I versene etter denne teksten kommer så apostelens ytterligere begrunnelse
for at de skal holde seg til Jesus! For i Ham er ... ja, hva er
i Ham egentlig? Alt det du treng for himmel og jord! Alt! La nå
dette lille, men dog så altomfattende ord ringe for deg! Alt!
Har du virkelig gjort det noen gang? - eller har du et mer eller mindre
ubevisst forhold til denne store sak - at alt er gitt deg i Ham?
Så derfor apostelens formaning her og så mange
andre steder: Søk Ham!
Ja men, skal vi ikke søke Ånden? Det tales så
mye rundt forbi, at vi må søke Ånden! Nei, du skal
ikke søke Ånden - du skal søke Jesus! Det er ved Ham,
ved Hans ord Ånden er virksom. Ånden virker i deg og ved deg,
ved at du vandrer med Jesus, og Jesus vandrer du med ved å ta imot
Hans ord! Alt som er utenfor dette, har du ingen kontroll på hva
er!
Hvilken ånd er det som leder deg? Har den formidlet
liberalisme inn i deg, slik at det er mer likegyldig for deg hva Guds
ord egentlig sier? Kanskje leder den deg slik at du blir stadig større
og klokere i egne øyne? Kanskje legger den oppgaver på deg?
- du må, du skal, du må, du skal? Vel, Paulus gir i 2 Kor
11:3-4, uttrykk for den bekymring at dette hadde skjedd med korintermenigheten
- bare hør ham: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret
Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt
bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til
dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere
får en annen ånd, som dere ikke før har fått,
eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler
dere det så gjerne.»
Hva kjennes så Guds Ånd på? Har Han noen
klare tegn? Ja, det kom til uttrykk i Paulus' bekymringsmelding, som vi
nettopp leste: «- den enkle og rene troskap mot Kristus!»
Altså leder Den Hellige Ånd alltid til Kristus! - alltid til
Jesus selv!
Synes vi har et så fint bilde på dette ved Simeon
i Jerusalems tempel, han som var en av dem som ventet på Israels
trøst, og en dag fikk oppleve å få frelseren lagt i
sine armer som et lite barn. Han som levde som en from og gudfryktig mann
i tjeneste i templet, hadde med Den Hellige Ånd å gjøre,
og hadde fått formidlet av Ham, at Han ikke skulle se døden
før han hadde sett Guds frelse, han kom en dag drevet til templet
av Den Hellige Ånd - hvorfor? - fordi Jesus nå var der! Med
alt dette denne gudfryktige mannen innehadde, kunne han ikke fare herfra
i fred, før han hadde sett Jesus! «Herre, nå kan du
la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,» kan du lese i
Luk 2:29.
Nå! - nå når jeg har sett Ham! Hører
du det, du som er her nå? Hvor søker du Ånden? Det
er umulig å eie Ånden uten Jesus. Det er ved Ham Han formidles!
Der Jesus ved Kristi ord får gå inn, der går også
Den Hellige Ånd inn.
Derfor var ikke Paulus og de andre apostlene opptatt med
å forkynne Ånden, men Jesus! Løftet er der, at den
som tar imot Jesus i troen, han eller henne får også Den Hellige
Ånd, men ikke for at du skal bli stor og mektig i deg selv, men
som Ham som skal bevare deg i «den enkle og rene troskap mot Kristus.»
Hva vil nå det si? Det kan nå holdes utallige
bibeltimer over skulle jeg tro, om Gud gir nåde til det - men kort
sagt i teksten vi leste her: «Likesom dere altså tok imot
Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham.» (v.6).
Ja, hvordan var det nå fatt med deg, den dagen, eller
den tid, du tok imot Ham? Om du mottok Ham i sannhet, så finner
du svar i Jesu egne ord her på jord, idet Han sier i Matt 9:13:
«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å
kalle syndere.»
Altså var du ingen rettferdig den dagen, ingen som
kunne rose seg av noe innfor Gud, men en synder uten noen ære for
Ham! Og i Luk 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å
søke og frelse det som var fortapt.»
Altså var du en fortapt den dagen - det vil si, en
som ikke hadde frelsegrunnlag i seg selv, og som ikke engang var i stand
til å søke Ham, men Han måtte tvert imot søke
deg og frelse deg!
At det ikke var frelsesgrunnlag i deg, vil si at det ikke var noe
der verken å bygge på eller utvikle - alt var støv!
Her møter vi en veldig motånd - til alle tider,
men særlig i den siste tid, da syndens menneske skal åpenbares.
(2 Tess 2:3).
E.K.
|
Du finner det samme verset i Matt 18:11, men der er ikke ordet søke
med. Men denne sannhet er viktig å være klar over - sannhet
fordi det er helt i samsvar med Guds ords vitnesbyrd om saken, slik vi
kan lese det i Rom 3:10-12: «- som det står skrevet: Det er
ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er
forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er
veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør
det gode, ikke en eneste.»
Litt av en attest, ikke sant?
Ja men, de som går på Bibelskoler teologiske
fakultet og lignende - de søker vel Gud? Nei, ikke nødvendigvis!
- ikke uten at Han har søkt dem først!
Så blir altså konklusjonen - om vi skal holde
oss til Guds ord, og det skal vi jo, ikke sant? - den, at den dagen du
mottok Herren i tro, da var du et redningsløst fortapt menneske,
uten noen grunn for gudssamfunn i deg. Men da blir jo apostelens formaning
til deg underlig, ikke sant? - ja, stikk imot det meste som kalles kristendom
iblant oss, faktisk - bare hør!: «- så vandre i Ham!»
- altså, slik som du kom - fortsett!
Som sådan, altså! Fremdeles like fortapt i meg
selv, som den dag jeg fikk komme til tro på nåden i Jesus
Kristus! Slik - i denne sannhets erkjennelse - skal jeg vandre i Ham!
Der vil Jesu egen Ånd være virksom.
Synes du det ligner på mye av det du ser og hører
i dag? Men du forstår, Jesus er ennå i dag en frelser kun
for den fortapte og syke, og en hyrde og bevarer for dem. Derfor leder
alltid Den Hellige Ånd, sannhetens Ånd, oss til Ham!
Hør hva apostelen hadde stor strid for - han nevner
det for dem her - og det gjelder også deg som er til stede her,
avhengig av Guds frelse langt ut over alt du kan forestille deg: «-
at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes
sammen i kjærlighet, og nå frem til hele rikdommen av den
fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, som er Kristus.»
(v.2).
Det er en prosess i den som er kommet til tro vi hører
om her. Det er kristen vekst som nettopp er en vekst i nåde og kjennskap
til vår Herre og frelser, Jesus Kristus.
«- at deres hjerter må bli trøstet, så
de kan knyttes sammen i kjærlighet.» Det er altså
en forutsetning for at våre hjerter kan knyttes sammen i kjærlighet
- at de er blitt trøstet! Det er de som elsker hverandre!
Og så videre: «- og nå frem til hele rikdommen
av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, som er
Kristus.»
Som er Kristus! Hørte du det? Han er Guds hemmelighet!
Det er altså dette vi har forsøkt å si noe om nå
- som vi leser i vers 3 her i teksten vår: «I Ham» -
i Ham! - «er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult
til stede.»
Og da skjønner vi jo også hva djevelen først
og fremst angriper - hva han over alt annet ikke ønsker at du skal
få åpnet øynene for, og har du fått øynene
åpnet for det, hva han ønsker å lukke dem igjen for
- nemlig hemmeligheten, som er Kristus! - hva som uforskyldt av nåde
er gitt deg i Ham! Derfor denne påfølgende opplysning: «Dette
sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale.» (v.4).
Han opplyser deg altså om denne usigelige og altomfattende
gave som er gitt deg, i og med Jesus, så ikke noen tale skal få
ført deg bort fra Ham. Lokkende tale! - kaller han det her!
I lokkende ligger jo, at det kaller på deg, roper til deg, med løfte
om noe godt! Noe som vil være til fordel for deg. Noe som kan få
deg bort fra denne ynkelige tiggerplassen ved Herrens føtter, for
eksempel! Noe som kan få deg til å reise deg opp selv, og
ikke være avhengig av nåde og hjelp til hvert skritt i riktig
retning! Nå er du selv blitt noe! Lokkende tale! Fristeren
på ny!
Hvor godt er det ikke å ha Jesus som sjelens hyrde og tilsynsmann,
slik som han beskriver den troendes stilling i sitt første brev,
Peter? (1 Pet 2:25).
Vi skal slippe å finne veien selv, forstår du!
Som Jesus selv sier i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger
meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Et klart løfte du kan ta med deg innfor Ham.
|