Det er underlig å lese denne teksten om Han som gikk omkring her på jord som tømmermannssønnen fra Nasaret, som ikke hadde det Han kunne helle sitt hode til.
   Dette leser vi om Han her: «Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.»
   Dette er den Jesus som taler til deg i evangeliet, Han hvis år aldri tar slutt, som vi også hører i Hebr 13:8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Til evig tid! – det vil si at det aldri tar slutt, og det gjelder også deg som har del i Ham, som Han sier til sine her på jord i Joh 14:19: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.»
   Du er vel blant dem som ser Ham? - ser Ham!
   Og dere skal leve! Hvilket løfte! Hør nå det du som i all din skrøpelighet har tatt din tilflukt til dette offer: Og du skal leve! Makter du å ta det til deg? Nei, kan hende ikke – det er jo en ufattelig tanke, at jeg skal leve evig – men det står like fast for det! Det er dette du må få se hen til – det står like fast for det! Det beror ikke på deg, men på Hans gjerning alene. Som Lina Sandell skriver i sangen sin: «Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville, er dog saken alltid like sann. Ei i tvil jeg vil min fred forspille, for min Jesus aldri lyve kan.»
   Du ser hvor hun lander i denne alvorlige saken - min Jesus aldri lyve kan! Hun måler ikke sin tro, men ser på Ham!
   Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville! – nei, hvem kan vel hevde det? – men altså: «- er dog saken alltid like sann.» Det beror på Ham og ikke på deg – Han det sies om her i teksten: «Han bærer alle ting ved sin krafts ord.»
   Men du med dine synder og elendighet blir for tung for Han, mener du? La oss bare stanse noe for dette ordet bærer her, i tilfelle, så får du et velsignet ord – ja, en hilsen, fra Peter i hans ord i 1 Pet 2:24: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet!» Nei, du blir ikke for tung! Han har allerede båret deg like inn i helligdommen, da Han la dette offer, sitt legeme, på hvilket Han bar all verdens synd, på alteret der.
   Der er din inngang! – det eneste som kan forandre noe i ditt tilfelle, er at du vender dette offer ryggen, og går en annen vei, hva den så måtte bestå i – men skrekk og gru – da går du med dette ut av helligdommen. Ut av den salighet Han kjøpte deg så dyrt!
   Så står det videre i 1 Pet 2:24: «- for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten.» Hør du! – ved det! Ikke ved strev og møye fra din side, som du så ofte får lagt på deg i forkynnelsen, dessverre - ja, Jesus har gjort sitt, men nå må også du - nei! - for du kan i virkeligheten ikke legge av deg den minste synd, så det holder for Den Hellige, men med blikket festet på Ham som bar det alt på korset tre! «Ved Hans sår er dere blitt legt,» står det!

E.K.

   Ved Hans sår, som allerede profeten Jesaja profeterte om det i Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
   Har du fred i dette budskapet? - ja, det er iallfall hva som er gitt deg, enten du føler det eller ikke! Du må se på Hans sår, når det gjelder den saken!
   I noen land fulgte denne klausulen med om noen var dømt til døden, at hvis de overlevde, kunne de ikke straffes en gang til, da var de fri. Hvordan skulle da Gud la straffen ramme deg, når – som vi hørte – den rammet Ham! Nei, tvert imot ble det deg til fred, profeterer Jesaja, og dette møter du igjen som et velsignet vitnesbyrd i Kol 1:20: «- da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors!» Ja, det er altså den oppfylte profeti!

   Og igjen – hvem er Han nå egentlig, Han som bar nettopp dine synder på sitt legeme opp på korsets tre, så du skulle ha fred?
   Det er de som hevder – ja, Jesus var Guds Sønn, men Han var ikke Gud!
   Først dette: Med Guds Sønn, mener de da noe mindre enn Gud selv. Hva da når Jesus sier i Joh 5:23a: «- for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen.» Slik som! – merk deg det! – på lik linje med, like høyt som osv. Eller når Han taler til Filip i Joh 14:9: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Og Joh 10:30: «Jeg og Faderen er ett.»
   Som vi også møter det i teksten vår- vers 3: «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen!» - så den som ser Jesus, han ser altså Gud!

   Det var jo også hva fariseerne anklaget Ham for, da de ville ha livet av Ham - Joh 10:33: «Jødene svarte Ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.»
   Og så skal vi høre nettopp Faderens vitnesbyrd om Ham i teksten vår – og følg nøye med da, for å høre – vers 7: «Men om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står i all evighet!» Kalte Han ikke Ham for Gud, med stor G? – jo, Han gjorde så visst det!
   Og vers 9: «Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.»
   Han er vår medbror i og med at Han kom i kjøds lignelse, men på samme tid er Han så mye mer enn det!  

   Det er din frelser du har hørt om nå! – vil du ha noe mer, eller er det nok for deg? Det, det vil si, Han, og det som er gitt deg i Ham, er iallfall nok for Gud - det skal du vite! Det kan du gå hjem med i kveld: Det er nok det som Jesus gjorde!