Paulus var åpenbart svært glad i denne sin trofaste venn og medarbeider for evangeliet, som han kaller det – Timoteus. Timoteus med sin plagsomme mage, og de sykdommer han så ofte led av. Jevnlige sykdommer som det er oversatt i 1930 oversettelsen. (1 Tim 5:23). Han må jo ha hatt lite tro Timoteus da, ifølge mange store predikanter i dag. La det være nok for deg til at du holder deg langt borte fra de predikantene, for de er åpenbart ikke fylt av Guds Ånd, men forførende åndsmakter. Gud helbreder, det gjør Han, men når og hvor Han vil. Han vil!
   Bare en liten bemerkning i den forbindelse – når apostelen anbefaler ham litt vin for hans mage, ja, så anbefaler han nettopp litt!

   Men til teksten her. Det var viktig for Paulus å understreke at det var ved Guds vilje han var apostel – det var ikke noe han selv hadde tatt seg til. Det gir frimodighet og utholdenhet. Slik er det også for en forkynner, som virkelig forkynner i samsvar med Guds ord, det blir så mange skjær i sjøen for å si det på den måten, at han ikke ville holdt ut, om han ikke var overbevist om at det var Guds vilje. Vi ser hva apostelen også minner sin venn om her i vers 7: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.»
   Den sindige går aldri utover Guds ord, og blir overmodig, men spør alltid etter hva Ordet sier! Han tiltar seg ikke mer tro enn hva Han faktisk har! Det er med på å bevare ham. For som nevnt, det ville koste – noe han minner særlig om her: «- lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!» Lidelse! Hører du det nevnt ofte i forkynnelsen, at det følger lidelse på å følge Jesus her i verden?
   Altså, tro ikke noe annet – dette kommer til å medføre lidelse av forskjellig slag, men hør du, det er ikke overlatt til deg å bære dette, for den kraft har du ikke, men i Guds kraft, minner han på.
   Men i dette utsagnet om apostelembetet stadfestet apostelen sin autoritet, så du kunne stole på at det som kom fra ham, det var fra Herren selv – som også Jesus selv slår fast i Luk 10:16: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.»
   Bare apostlene innehar denne autoritet!
   Og hva var det han hadde autoritet fra Herren selv å forkynne? Jo hør virkelig det, for det har i høyeste grad med deg å gjøre: «- løftet om livet i Kristus Jesus!»  Det er et løfte om livet, Herren taler til deg! Ja, noe jeg skal få engang dersom osv. Nei, hør! - det står løfte om livet i Kristus Jesus! Men Han har jo vært her! Han er jo gitt! Derfor lyder også vitnesbyrdet som i 1 Joh 5:11: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» Har gitt!
   Det var Paulus’ budskap til hedningene: Gud har gitt deg evig liv, og dette liv er i Hans Sønn! Og dette budskap hadde han altså direkte fra Herren selv. Med andre ord – det var Herrens budskap!
   Alt får du ved Ham, for alt er gitt deg i Ham! Og nå taler vi om deg som er her til stede nå! – du som hører budskapet nå! Det er gitt deg i Ham, så derfor også vandre i Ham, og aldri i ditt eget!

E.K.

   Kanskje du sier: Jeg må bli frelst! Hva svar får du her i teksten da – vers 9a? «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall.» Her hører du jo at Han har frelst deg! Og hvor er denne frelse, som du alt har fått? Jo, 1 Joh 5:11 igjen: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.»
   Ja, men jeg må vel gjøre ett eller annet for å få del i den? Da får du dette herlige svaret i teksten vår – vers 9b: «Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.
   Denne nåde gav Han meg altså i Kristus Jesus fra evighet av. Du sier som kristen: Jeg er frelst av nåde! Når fikk du denne nåde? Da du overgav deg til Ham? Da du omvendte deg? Bøyde deg? Sa ja til Jesus? Eller hva det nå ellers kalles? Nei, fra evighet av! Du må tilbake dit – til Guds råd i evigheten – for å finne den. Nåden som du nå er frelst ved! Som Lina Sandell uttrykker det så fint i sangen: Når du alt er nådig, Så kjem mitt strev for seint!
   «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring.» Den kom ikke til da, ved Hans komme til verden, men den ble åpenbart da! (v.10a).

   «Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet,» (v.10b).
   Det var dette apostelen viste til i vers 1 der han gjør klart for oss, hva hans oppgave var blant hedningene - å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus!
   Det er det som føres frem i lyset ved evangeliet! Er dette sant, ja, da er du frelst ved det! Ved det!

   La oss nå til slutt, se den hvileplass Herren hadde gitt apostelen, for det er den samme hvileplass som er gitt deg.
   Han skriver – v.12: «- jeg er viss på at Han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.»
   Ser du hvor han hviler? Eller rettere – hvem Han hviler i? Han er mektig til osv. Å du, hvor salig når du får hvile der! Han skal ta vare på meg og alt som måtte være betrodd meg!
   Og så tar han det igjen og anvender det på sin gode venn her – vers 14: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»
   Oi! - så ser det plutselig ut som det legges på Timoteus, men nei, hør nå endelig hva han sier til ham, for det er også et ord, et budskap, til deg: «- ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»
   Han skal ta vare på!

   Vi sier gjerne: Gud er god! Men vi har ikke minste snev av å forstå, hvor god Gud er! Det er et hav av kjærlighet! «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!» (Rom 8:15).