For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               17 mai

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


La deg ikke dåre!


1 Kor 4:6 - 13

   6 Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. 7 Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? 8 Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! 9 For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. 11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. 12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. 13 Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund.

   «- for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst.» (v.6).
   Ja, Herren har omsorg for deg, som du også ser gjennom denne apostelens formaning, men å du, for et slag mot denne såkalte herlighetsteologien! For et slag mot disse som gir seg selv navn av å være store profeter og endatil apostler i dag, med sine vyer og tanker og Guds direkte tale ved dem og lignende. Hør! - Det er en sann og virkelig apostel som taler til deg nå - så igjen: Hør! «- kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet.»
   Det vil altså si at de går ut over det skrevne ord, og bærer frem egne visjoner og tanker, og såkalte åpenbaringer de har fått direkte av Herren. Ting som ikke kan bekreftes i Ordet. Med det så vet du jo ikke noe sikkert, da du ikke har noe å prøve det på, og dermed er du overgitt til å stole på et menneske. Med andre ord - du har fått deg en pave! Men den eneste pave - for å bli i bildet - du skal ha ifølge apostelen her, er det skrevne ord. Det vil si, at du kan gå og finne det mellom Bibelens to permer, og ikke utenfor. Som det står så fint om jødene i Berøa, da de hadde hørt apostelens forkynnelse i synagogen: «Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» (Apg 17:11).
   Gransket hver dag i Skriftene! Så etter der i det skrevne ord! Det er ikke noe nytt i Det Nye Testamente egentlig - det er bare en hel og full åpenbaring av det som i Det Gamle Testamente var forkynt mer dunkelt. Det er som en knopp som slår ut i full blomst - sola som reiser seg til midt på himmelen.
   Vi trenger ikke den type profeter i dag, vi trenger profeter som kan opplyse oss om det som allerede er skrevet, så vi også kan se det.

   Hva er det som forkynnes oss så mye i dag? Jo, nettopp at vi skal bli rike. Det kan være så grovt og kjødelig som at det dreier seg om velstand i denne verden, mye penger, flott hus, flott bil osv. Det er like kjødelig i grunn, som muslimenes løfte om evig sex med sine 70 jomfruer. Det er altså ting du begjærer etter ditt gamle menneske.
   Men så gjøres dette ofte også mer åndelig likesom - da dreier det seg om utrustning, som det gjerne kalles. Du skal bli stor, du skal få de største og mest fremtredende nådegaver, så du kan skinne for andre mennesker. Altså hvor man begjærer Den Hellige Ånds gave, på samme måte som trollmannen Simon, som vi kan lese om i Apg 8:18-21: «Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd! Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.»

   Og det ser du så ofte i disse sammenhenger i dag - at det koster deg noe. Det er et eller annet rituale du må igjennom. Det kan være å så inn nettopp penger som det heter, overgi seg helt på ett eller annet vis, eller bare dette å bøye seg helt for denne pastorens - eller hva han nå fremstiller seg som - doktriner. Da skal du bli velsignet! Da skal du få del i det ene og det andre osv.
   Men hør du, hva Ordet forkynner deg: Du har allerede fått alt, du som kommer til Jesus som en fortapt synder i deg selv, og derfor må prise Ham for den store gave som åpenbares deg i evangeliet - Jesus Kristus i ditt sted, både i død og liv! Det står skrevet!
   Hør hva apostelen forkynner til disse galaterne, som nettopp var kommet ut på denne galeien, å skulle betale Gud for Hans gaver og gunst - du hører det i Gal 3:1-5: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?»

E.K.

   De fikk jo selve frelsen for intet, den som kostet Guds Sønns dyre blod, og nå skulle Han altså kreve noen slags betaling for å gi sin Hellige Ånd og dens gaver?

   Hør du! - du skal ta det der med ro! Herren har allerede tenkt ut hva Han vil bruke deg til! Det du er kalt til, det er å søke Ham! Søke Ham i det skrevne Ord, som vi formanes til her, søke Ham i bønn, søke Ham ved å gå å høre Ordet forkynt, ved å høre det skrevne Ord forkynt!

   Hør hvordan apostelen ironiserer over disse veldige store som han kaller dem i 2 Kor 12:11! Han ironiserer åpenbart for om mulig å vekke noen ved å sammenligne seg og de sanne apostler med dem. Altså, synes dere ikke det er betenkelig at vi skal ha det så trangt her i verden, mens de og dere som følger dem lever høyt på strå her midt i fiendeland, og trives med alt hva som tilbys dere her? Rike som dere visstnok er på alle ting. Det skulle vel ikke være mulig at dere er forført av denne verdens fyrste?
   Hør nå de ting han nevner, og tenk på hva som tilbys, mye nærmere enn disse mest outrerte amerikanske retningene for eksempel: «Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger!» (v.8a).
   Mette, rike, konger! Himmelen på forskudd! Merkelig at dere skal ha det slik, når vi snart ser kun lidelse og trengsel! Underforstått - synes dere ikke det?
   «Uten oss er dere blitt konger!» - skriver han. Uten oss! Altså uten dem som hadde autoritet fra Herren selv til å forkynne Hans hemmeligheter, det vil si, Hans sanne Ord, slik at det er blitt kanon for oss. Altså, det de forkynte er et så autoritativt ord, at det er det skrevne ord du kan gå til og være viss på at det er Herrens selv som taler til deg i det. Uten dette var de altså blitt noe i Guds rike! Med andre ord - det måtte være feil!
   Og så fortsetter han ironisk: «Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere!» Det ligger jo implisitt i dette, at det er dere altså ikke! For hadde dere vært det - ja, da hadde dere kjent til våre erfaringer!
   Hvilke erfaringer? Jo hør!: «Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund.» (v.9b-13).

   Å ja, sier da gjerne disse som er forført av denne åndsmakt - det er altså bare elendighet å være kristen? - som en av disse såkalte store forkynnere jeg hørte på et opptak for noen år siden, som drev underholdning på scenen i Sarons Dal, og underholdningen gikk ut på at han hinket rundt på scenen med ynkelige bønner til Herren, i en parodi på de elendige lutheranerne, mens forsamlingen lo av full hals! Allerede mette, rike, konger!
   Å nei, vi er så visst ikke elendige, men vår rikdom er i Kristus! - vi er rike i Gud! Vi er trygge i at Han vil fullføre sin gjerning både i og ved oss! Men det er ikke nok å være lutheraner etter boka, men å være funnet av Jesus!

   Som en som heller så Herren si til oss: Kom til meg elskede sønn! enn: Kom til meg arme synder! Det skulle angivelig være mer positivt det da, vet du. Men jeg må si det på denne måten: Som kristen er jeg både en elsket sønn i huset, og en arm synder. Og det er godt å vite at det er slik - for når denne tro på å være en elsket sønn får sine «knekker» ved at jeg får se sant på meg selv, så er jeg virkelig glad for at Herren også har sagt: Kom til meg arme synder!

   Han vil ta imot deg! Så skal du ikke la deg lure og forføre av disse røster som hevder at du ville vært og hatt det annerledes om du virkelig hørte Gud til. Det feiler ingenting ved din tro, dersom den er rettet på Jesus! Den er av Gud!