Mitt
beger flyter over! Det er altså ikke bare nok – det er ikke bare fylt
til randen, som om ikke det var nok, men det flyter over, et overflødighetshorn,
som det kalles, det vil si overflod!
Det er jo også hva Jesus sier,
der Han stiller seg opp som en motsetning til djevelen i Joh 10:10: «Tyven
kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de
skal ha liv og ha overflod.»
Ha overflod! Der møter vi den
hyrde David vitner om, Han som nettopp gir så begeret flyter over!
Joh 7:38: «Den som tror på meg,
som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende
vann.» Strømmer! «Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde
på Ham.» (Joh 7:39). Det er altså fra Ham, Den Hellige Ånd dette levende
vann strømmer – og det strømmer til liv! Der det finner inngang bringer
det, det evige liv! Det må du vel kalle overflod av liv – et liv som varer
evig, og i tillegg er det tale om livets fylde - fylde - det vil
si, innholdet i dette liv! Dette livet er i Ham! Merk deg
dette ordet på en bokstav her, for det er viktig å få med seg – i
Ham! Søker du det noe annet sted eller i noe annet, så søker du forgjeves,
du blir stående igjen med døden! – for livet er ikke å finne noe annet
sted!
Det er forskere i dag – som vi
var inne på i forrige time – som søker å løse dødens gåte og dermed oppnå
evig, eller iallfall uendelig langt liv, men de søker å finne livet uten
Ham som ifølge Sal 36:10, er livets kilde. I Jer 2:13, står det: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg
har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner,
sprukne brønner som ikke holder vann.»
Det er det disse forskerne også
gjør, hogger seg ut sprukne brønner som ikke holder vann! Men David han
ser, at han allerede har fått det, og grunnen til at han ser det, og kan
vitne frimodig om det, er dette vi leser i teksten: «Du salver mitt hode
med olje!»
Olje i denne sammenheng er Den
Hellige Ånd! I et tilfelle hvor han hadde syndet grovt, ber han Gud inderlig
om at Han ikke må ta Den Hellige Ånd fra ham – Sal 51:13.
Dette viser jo at David visste
at han hadde Den Hellige Ånd i sitt hjerte! Det visste han fordi han kjente
Gud som sin hyrde! Det er ikke mulig uten Ånden!
I våre dager, etter at Jesus
utåndet på Golgata og betalte prisen for oss alle, er det ikke bare visse
konger og profeter som får Den Hellige Ånd, men Han utøses, som profeten
Joel skriver endatil over treller og trellkvinner – Joel 3:2. Det gjøres
ikke lenger noe skille mellom mennesker. Har du mottatt Jesus, og er blant
dem som ikke vet deg noen annen til frelse, da kan du vitne som David
her: «Du salver mitt hode med olje!»
Vi kan ofte være engstelige fordi vi forfølges
på forskjellig vis for Jesu navns skyld, og det også midt i den kristne
forsamling. I de rå og brutale samfunn i verden, er gjerne forfølgelsen
også rå og brutal, men her hos oss i våre dager, er den gjerne mer subtil.
Baktalelse, noen snakker sammen som det heter, utestengelse, telefonen
blir stille, som en sa, de som tidligere kom på døren kanskje både titt
og ofte, de uteblir og lignende! Men hva vitner David her om dette – skal
vi bli motløse og gå trette? – nei, hør!: «Du dekker bord for meg like
for mine fienders øyne!»
Herren tar seg av deg på en slik
måte, at det for dine fiender ser ut for, at Herren bare velsigner deg
enn mer! – og det er jo også nettopp hva som skjer!
E.K.
|
Du er ikke lovt å slippe dette, men heller
tvert imot, men du er lovt at Han vil stå med deg, og det får du oppleve,
ikke minst ved dette at Hans ord åpner seg for deg og taler til deg som
aldri før! Du finner skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som
er gjemt på lønnlige steder,» som det står i Jes 45:3. Og det så du kan
vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud, står det videre
hos profeten.
De får likesom ikke has på deg,
selv om de forsøker det beste de kan, dessverre ofte i den tro at de gjør
Gud en dyrkelse!
David, han var selv en person som opplevde
store prøvelser i livet, endatil forfølgelse fra egne barn, noe var han
skyld i selv, annet var fordi han levde så nær Herren!
Det siste tåles ikke av det religiøse
mennesket, det er som en torn i øyet på dem. Og hvorfor det? Det svarer
den hedenske landshøvdingen Pilatus på i Matt 27:18, der han står overfor
Jesus som de religiøse i Israel hadde overgitt til ham – og hør!: «- han
visste at det var av misunnelse de hadde overgitt Ham.» Han så det! –
misunnelse!
De opplever at du har noe de
til tross for alt sitt religiøse strev mangler! – og du vitner om at du
fikk det for intet, uten å ha lagt to pinner i kryss for å fortjene det,
men heller tvert imot! Da stiger bitterheten som kommer til uttrykk hos
den hjemmeværende sønn i Luk 15, frem, der han anklager sin far - Luk
15:29-30: «Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort
imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg
med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen
din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!»
Ser du det tragiske, nå kom det
frem det sinnet som hele tiden hadde vært der, da evangeliet, nåden, ble
forkynt på denne herlige måten. Han kalte ham ikke engang sin bror, men
denne sønnen din!
Se denne forferdelige frukten
av den såkalte tjeneste for Herren som enkelte roser seg av – når det
sanne Guds lys får skinne inn i det, viser det seg at de kun har opphopet
seg en bitter galle! Men det er bare det sanne budskap som kan få det
frem i lyset, gjøre forargelsen deres så stor, at de ikke klarer, eller
makter, å skjule det!
De endte i sin tid opp med å
slå Ham som var full av nåde og sannhet i hjel! Men hva førte det til?
– det førte til at himmelen ble åpnet over falne, fortapte syndere, tollere
og skjøger, som Skriften forkynner det. Han dekket bord for dem like for
disse egenrettferdiges øyne!
Hva sier Herren, også til deg,
og oss alle, om dette - Mark 10:45: «For Menneskesønnen er ikke kommet
for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge
i manges sted.»
Det er ikke Han som trenger din
tjeneste, men det er du som trenger Hans! Får ikke Han tjene deg kontinuerlig,
så får du aldri bety noe i Guds rike!
Paulus formidler denne visdom
i 2 Kor 12:10, blant annet, og vi gjorde vel i å akte på det! «Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet,
under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld.
For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»
Kristi kraft er altså virksom
i vår skrøpelighet, den skrøpelighet som gjør at vi klynger oss til Ham!
|