Vi fortsetter nå Davids vitnesbyrd om sin Herre og hyrde – vers 3 – og vi merker oss det hele veien at Han kun gjør David vel. Her er ikke tale om noe som helst David gjør for sin hyrde, men kun hva han får av Ham, og det for intet! Det viser oss da at denne hyrde har omsorg for den Han tar seg av, som Peter skriver om Ham i 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.»
   Jeg vil spørre deg – for dette er viktig: Er det slik Herren er for deg? – er det slik du ser Ham? – en som har omsorg for deg? Ja, inderlig medynk, som vi ser av Matt 9:36: «Da Han så folket, fikk Han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.»
   Slå opp i en databibel for eksempel på inderlig medynk, og se hvor ofte det står om Herrens forhold til folket!  Det er et godt uttrykk som klart peker hen på at noen hadde fart ille med dem. Han er altså ikke en driver, men en som bærer! Omsorg er jo et begrep vi gjerne forbinder med barn og alvorlig syke av forskjellige slag, det vil si, mennesker som ikke kan ta vare på seg selv, men er avhengig av andres omsorg.
   Slike er vi i Herrens omdømme! Disse som sto der herjet og forkomne, slik at Herrens medynk ble opptent, de ser du gjerne for deg som en stakkarslig flokk i filler og laser, men det er slett ikke sikkert, problemet var at de var uten hyrde, slik at de var på avveie! I enkelte nynorskoversettelser møter vi uttrykket ille medfarne, der vi skriver herjet! Det er et godt uttrykk for saken, for det peker hen på at noen hadde fart ille med dem, noe jo også herjet viser for så vidt. Og hvem hadde nå gjort det? – jo, som vi leser i Jes 3:12: «Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den vei du skal gå, har de ødelagt,» og i Jes 9:16: «Dette folks førere er forførere, og de av folket som lar seg føre, er fortapt.»
   Det var dette Jesus så, om de så sto der i de dyreste kjortler som var å oppdrive! De sto der altså uten den drakt som var absolutt nødvendig for å kunne få adgang til Guds rike! – nemlig den som er vasket i Lammets blod! – og de hadde ingen hyrde som kunne forkynne dem det! De var overgitt til å finne føde selv! Der var ingen omsorgsfull hyrde som kalte dem inn på veien hvor det var mat å finne til evig liv!

   Når jeg nå står der for Den Hellige Gud, da ser jeg at fremfor alt jeg mangler, er det rettferdighet! Jeg kan ikke erklæres rettferdig, for den drakt jeg står i fra naturens side, den er skitten tvers igjennom. Det ser jeg når jeg kommer inn i dette Guds klare lys. Hva kan forandre denne situasjonen? Det blir spørsmålet de lutherske reformatorene stilt: Hvordan finne en nådig Gud? Og dette er et spørsmål Herren svarer på, når det dukker opp i alt sitt alvor i et menneske! Om Han så stiller meg på randen av avgrunnen og jeg stirrer ned i det dypeste mørke, er jeg i stand til å vende meg derfra og gå like hen og synde!
   Jeg er ute av stand til å bli noe annet enn hva jeg faktisk er! Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme, utbryter Paulus i Rom 7:25. Han så nå iallfall at han ikke var i stand til det selv!

   Hva fører dette til? Jo, at jeg går der svak og matt, som så mange i den kristne forsamling, dessverre! – men her leser jeg da hva David vitner om sin hyrde: «Han styrker min sjel, Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»

E.K.

   Han styrker min sjel! – å, hvor jeg trenger det, jeg som er så svak og matt! Men der er det! Og hva er det som er årsaken til min svakhet og matthet? – jo, jeg finner ikke at det står rett til med meg innfor Gud! – det vil si, at jeg er uten denne rettferdighet som kreves der! – og nå ser jeg i Davids vitnesbyrd, at hos hans hyrde er begge dele tilgjengelig! Hvordan får jeg del i det?
   «- dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere,» sa Jesus til sine disipler idet Han forlot dem her på jord! - Apg 1:8. Altså ved Den Hellige Ånds vitnesbyrd ved Jesu ord, om hva de eide i Ham! Han bærer nemlig alle ting ved sin krafts ord, som vi ser av Hebr 1:3.
   Legg merke til hva Peter sier, idet han helbreder en lam mann i Apg 3:6: «Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!»
   Hvor var det han hadde dette? I seg selv? – nei, i Jesus Kristus, nasareeren! Som det var profetert ved profeten Sakarja - Sak 10:12: «Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i Hans navn skal de gå frem, sier Herren.» Dette tar også apostelen Paulus opp i Ef 6:10: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft!» I Herren! Ikke Herrens kraft i deg, men du i Herrens kraft! Du har det alt i Ham! – som David vitner her: «Han styrker min sjel!» Ja, det er virkelig mat for sjelen å få se inn i dette budskapet! Det gir meg frimodighet igjen og igjen, og holder meg oppe tross alt! Ikke fordi jeg nå kan se på meg selv og finne frimodig ved det jeg ser der, men ved å få se på en annen!
   Og så dette: «Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»
   Vi leser et velsignet budskap om dette i Apg 13:39: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
   Hva er disse rettferdighets stier Herren fører sine på, som David vitner om her i salmen? – vi kan si, det er de stier Jesus tråkket opp for oss under Hans tid her på jord!
   Du forstår, Han var her for å oppfylle loven i ditt sted, og det er den rettferdighet du har for Gud! Det er ikke en rettferdighet som springer ut av noe i oss, verken før eller etter at du ble en kristen, men det er en rettferdighet Jesus vant oss ved sitt stedfortredende liv og gjerning! – derfor omtaler Han også seg selv som Veien, i Joh 14:6.

   Og til sist – hvorfor gjør nå Gud dette for oss syndere? – er det noen grunn i oss til dette? – nei, da ville det jo ikke være nåde, men lønn! Han sier det her David, hva årsaken er: «- for sitt navns skyld!» Men da har det jo ikke noe med meg å gjøre! – da slipper jeg å lete etter det der! Det har alene sin grunn i Ham! Som vi leser det så fint i Jes 43:25, til slutt: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.»
   For min skyld! Sier Herren, vår hyrde! Og så avslutter vi med det!