David, Israels konge fortsetter her å vitne om denne Herre, som har påtatt seg å være hans hyrde! Tenk hvilken situasjon for et menneske å komme i, at himmelens og jordens Herre har påtatt seg hyrdeansvar for deg!
   Er du på det rene med det, at Jesus har påtatt seg ansvaret for deg? – og det helt frem inntil du står for den hvite trone! – innfor den tronen i himmelen som bærer navnet nådetronen, hvor nåde, fred og hvile omslutter deg som vann! Og merk deg nøye – dette har Han påtatt seg! Jeg var ikke der og ba Han om det, da Han besluttet det vi leser om i Sak 2:17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
   Ja, Han steg ned hit og ikledde seg kjød, som vi kan lese om Ham i Hebr 10:4-10: «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier Han når Han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» - For å gjøre din vilje! Det du og jeg ikke maktet på grunn av vårt kjød! Det gjorde altså Han! - «Først sier Han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret frem etter loven. Deretter sier Han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»
   Hva er det første Han tar bort for å la det andre stå fast? Har du sett svaret på det? Han tar bort det lovens krav som lå på oss, at vi måtte rette opp igjen den skade som var skjedd, altså at vi måtte bringe et fullgyldig offer for vår synd, og i stedet hører vi Hans ord: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje!» Se – så se du også da! – jeg kommer, sier Han, og hvorfor? – jo, for å gjøre din vilje!
   Min frelse har ene og alene sin grunn i Guds vilje – det var dette Han ville for meg! Men i vårt loviske kjødelige sinn, fører vi alltid dette over på vår vilje! Om du vil – og for alle del om du vil helt og fullt! – om du har sagt ja – og for all del om du virkelig har ment det fullt ut! osv,. – og så ser du aldeles bort fra dette Guds ja til deg ifra evighet av! Den gang Han besluttet å danne dette Jesu legeme, som Jesus taler om i profetien her – et legeme dannet du for meg! – og i dette legeme skulle Han gjøre Guds gjerning til minste komma, eller tøddel, som Skriften sier, i ditt sted!

   Dette er den grønne eng, Han som din hyrde fører deg til, hvor du kan legge deg mett ned, som du leser om sauene her i salmen, de ligger i grønne enger, og som en som hadde vært sauegjeter på Sørlandet i gamle dager sa – når sauen legger seg, da er det fordi den er mett! Som Jesus sier i Joh 6:35a: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre.» Hungrer du?
   Jesus taler om den som hungrer og tørster etter rettferdighet i Matt 5:6: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.»
   De skal mettes! Har du det slik at du hungrer og tørster etter rettferdighet fordi du ikke finner den i deg selv, da mettes du vel når du får løfte blikket opp til Ham! Eller tror du ikke at Han er din rettferdighet for Gud?

   Dette er også det hvilens vann David taler om i teksten vår! Hvilens vann! Det var jo nettopp det denne Herre talte like ut, da Han sto her på jord som vår frelser - Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Og i Joh 7:37-39: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.»

E.K.

   Altså skal du ikke bare få drikke deg utørst selv, men du skal også få dette vann i deg, så du har til andre som tørster! Du skal få en Ånd som skal holde lyset brennende i deg helt frem!
   Joh 4:14: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.»
   Ser du hyrden som David så Ham? Han som både omslutter deg, og tar bolig i deg! Dette er å være helliget helt igjennom som Paulus skriver om det i 1 Tess 5:23. Og dette er en Guds gjerning skriver han!

   La du merke til, fra ordet vi leste fra Sak 2:17 – det begynte slik: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn!»
   Hva sa Han til deg her – for du hører vel inn under alt kjød? Jo, Han bad deg om å være stille! – for nå skulle Han selv komme, og utføre den gjerning du og jeg aldri kunne fullende! Så kan du vel legge deg ned da? – for hvis ikke dette Herrens budskap til deg kan mette deg og stille deg utørst, hva skal da gjøre det?
   Ser du, det er som en sangforfatter skriver: Han har gjort alt, Eg skal ingenting gjera! Ja, når sauen er mett, da legger den seg! Han har plassert deg midt i matfatet, og du hungrer? Det må jo da være fordi du ikke vil høre!
   Ja, men jeg vil så gjerne høre! – jeg vil så gjerne tro! – ja, men da er det jo ikke farlig! – det er jo Han som har påtatt seg å hellige deg ved Ordet, bare du ikke avviser det i vantro - det vil si, ikke vil tro!
   Kanskje du tenkte at troen var noe du skulle finne i ditt eget bryst? – nei, det er å få blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender. Det er troens gjenstand du skal være opptatt av, og det er Jesus, hyrden, selv! Og Han kjennes på det, at Han leder sine til grønne enger og hvilens vann! Er du ikke der, så må det være fordi du har en annen hyrde!
   Har du en hyrde, som stadig jager deg opp? – en som ikke lar deg ligge i fred i grønne enger, der hvor maten er saftig, søt og god? – en som ikke lar deg drikke av hvilens vann uten videre – nei, ikke før dette og hint er på plass? Da er det slett ikke Herren som er din hyrde, Han som ved profeten Jesaja sier - Jes 28:12: «Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.»
   Ja, Herren er min hyrde! – Han lar meg, det vil si: tillater meg, å ligge i grønne enger, og drikke meg til hvile av vannet Han har gitt meg! Det Han kjøpte meg så dyrt på Golgata kors, hvor Han utøste sitt dyrebare blod til en soning for all min synd – alt etter Gud Faders vilje! Og ved denne vilje er jeg helliget, som vi leste fra Hebreerbrevet!
   Du vet, når ulvene nærmer seg, da blir det uro i saueflokken, da er det ingen fred og fordragelighet, men engstelse og uro, men hvor godt er det ikke da å bli mint på ordet fra Sal 121:4: «Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.»

Ja, Herre! - du er vår hyrde og vokter! - en hyrde og vokter for alle dine!