Det er David, kongen i Israel som skriver, eller vitner dette vi leser her. David som selv var en hyrde – først for en saueflokk ute i ødemarken, hvor han måtte beskytte den både mot ulv og bjørn og løve, og så videre som hyrde for Guds folk.
   Han hadde jo da den samme funksjon som hyrde for Guds folk, nemlig å lede dem til beste for dem selv. Han hadde med andre ord ansvaret for dem. Det fulgte med kongetittelen. Det var altså ikke noe en bare kunne sole seg i, men det fulgte en veldig forpliktelse med det, og derfor var han selv avhengig av en hyrde, og det er denne hyrde han her henviser til – Herren!
   I Matt 22:42-46, hvor Jesus var i samtale, eller skal vi heller kalle det disputt, som så ofte, med den tids teologer om Messias – hva slags figur var nå egentlig han? Der peker Jesus hen til Davids utsagn i Sal 110:1: «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!»
   Han spør dem: «Hva mener dere om Messias? Hvem er Han sønn av? De sier til Ham: Av David. Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle Ham Herre? Han sier jo: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Når nå David kaller Ham Herre, hvordan kan Han da være Hans sønn?» Og hvordan blir så reaksjonen hos teologene da – de som sto frem som folkets veiledere, det vil si, nettopp hyrder? Jo, hør!: «Og ingen var i stand til å svare Ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre Ham mer fra den dagen.»
   Dette viste seg altså å være blinde veiledere for blinde! - og når Han forsøkte å bringe noen legedom til denne blindheten, som vi ser det her, lukket de bare øynene hardere til mot dette lyset, som de egentlig hatet! De kunne med andre ord ikke annet enn å føre folket i grøfta! Noe som jo også viser seg i sitt mest grelle utslag, der de en dag står og roper: Korsfest! Korsfest! – nettopp om denne Davids hyrde og Herre! De roper korsfest om Ham som er selve kjernen i Guds frelsesverk for oss mennesker! Og det er vel ikke helt ukjent i våre dager heller, er det vel? – og da ikke bare fra den åpenbare verdens side,  Men det er noe som stiger opp i ethvert ugjenfødt menneskes hjerte, religiøst eller åpenbart verdslig, når vitnesbyrdet om Sønnen virkelig blir klart fremstilt, Hans person og Hans gjerning – den som måtte stille seg i gapet mellom Den Hellige og det falne menneske, det vil si, stedfortrederen!
   Da er det så betegnende det vi leser i Joh 19:15a: «Men de ropte: Bort, bort med Ham!» Av naturen så vil du så gjerne ha denne plassen selv! Det er deg Herren skal rose! Men nå må altså den mest nidkjære fariseer, Paulus, vitne etter sitt møte med Jesus - Gal 6:14a: «Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors!»
   Av korset! Altså der en døde for meg! – der en døde for mine synder! Ikke for mine dyder, mine gjerninger, hva Gud nå måtte ha fått ut av meg, eller noe som helst annet rosverdig ved meg, men for mine synder! Han måtte sone ved død, for at jeg skulle kunne ha med Gud å gjøre! Det måtte åpnes adgang! - en hyrde måtte åpne den porten og føre meg inn, for å bli i bildet fra salmen.
   Ser du inn i denne Herrens gjerning som en aldeles fortapt synder i deg selv, da kan du se opp til Ham og stråle av glede, men du skyter ikke brystet frem, som om du har noen egen fortjeneste her! For det har du jo nå erkjent at du ikke har!

   Denne Herre, er det altså David vitner dette om: Han er min hyrde! Han er det!

E.K.

   Han skriver så fint i en av sangene sine, Per Nordsletten: «Den Gud på hvem jeg tror, meg all min synd forlater!» Hører du vitnesbyrdet? – dette er min Gud! – dette er min hyrde! Derfor kan han og enhver som har sett det samme, si som David: «- det mangler meg ingen ting!» Ingen ting! Det er jo et utrolig sterkt utsagn, når det bare går opp for deg hva det innebærer – ingen ting er jo nettopp ingen ting, for å si det enkelt! Eller som det het i tidligere oversettelser: «Meg fattes intet!» Intet!
   Så kan jeg jo spørre deg som har tatt din tilflukt til Jesus – hva mangler du? Skal du svare med ordet, så må du si: Ingen ting! Alt hører deg til sier, Skriften! Alt ble skapt for din skyld! Derfor leser vi i Luk 12:32: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.»
   Hva skulle du da mangle, når Guds rike er gitt deg? Men vi må også ta med Hebr 2:8-9, i denne sammenheng, for du vil vel snart tenke som så – jeg ser ikke at alt hører meg til! Men hør!: «Alt la du under Hans føtter.» Det er allerede gjort, med andre ord – her står intet tilbake, men vi leser videre: «For da Han la alt under Ham, holdt han ikke noe tilbake» - ikke noe! – «som han ikke underla Ham.» Men så kommer dette: «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt. Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» For alle! – også for deg! Det vil jo da si, at du eier livet, det evige, i Ham!
   Og i Hebr 10:12-13: «Men Jesus har båret frem ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.» Og så hører vi: «Nå venter Han bare på at Hans fiender skal bli lagt til skammel for Hans føtter.»
   Det er altså ennå noe som gjenstår, men utfallet er allerede avgjort, som det står om djevelen som ble kastet ned hit på jord i Åp 12:12: at han er i stor vrede – og hvorfor det? - fordi han vet at han bare har en liten tid.
   Han vet at han har tapt, og at det bare er tale om en liten tid, før dette blir åpenbart for alle og enhver, og han aldri i evigheters evighet kan så sine giftige frø mer.

   Jesus, denne seierherre over alt fiendens velde, er det altså som har betalt så dyrt for å kunne eie plassen som din hyrde!  - din Herre! Du må bety mye for Ham da! – og det i tillegg helt uten grunn i deg, så du slipper å lete etter noen kvalitet der, for kvaliteten til frelse den finner du i Ham som gjelder helt og fullt i ditt sted!
   Men kan du da si: Herren er min hyrde? Vel, Han har iallfall kjøpt seg den plassen med sitt liv og sin død! – men du kan vende ryggen til dette å gå bort, for denne nei-viljen har du arvet fra fallets dag av, men noen ja-vilje er det ikke behov for, for alt er allerede gjort, bare en takk sømmer seg idet du får se dette evangelium! – som det heter i Sal 147:1! «- lovsang sømmer seg.»
   Når alt er fullbrakt, og du har fått alt, Herren selv er din hyrde, og det vil Han være – hva står da tilbake annet enn å lovprise Ham?
   Jeg ser at jeg mangler ingen ting, for Herren er min hyrde! Faderen frelser ingen uten ved denne hyrde, Jesus Kristus, vår Herre, og Den Hellige Ånd vitner ikke og åpenbarer oss ingen annen frelse enn den som av Faderen er gitt oss i Sønnen! Denne Åndens åpenbaring, det er kraften til frelse! Ved den kraft ble David frelst, og ved den kraft blir også du frelst!