Budets (forkynnelsens) endemål!

1 Tim 1:3-11

   3 Da jeg drog til Makedonia, bad jeg deg å bli i Efesus, så du kunne formane visse folk til ikke å fare med fremmed lære, 4 og ikke gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler. Slikt fører heller til unyttig strid enn til å tjene Guds frelsesråd i troen. 5 Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro. 6 Fra dette har noen faret vill og vendt seg bort til tomt snakk. 7 De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om. 8 Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. 9 En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, 10 horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære - 11 etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd.

   Paulus skriver her til Timoteus om visse folk som farer med fremmed lære. Han utdyper ikke her hvem disse visse folk er, men de skal kjennes på dette at de farer med fremmed lære. Disse fikk Timoteus i oppdrag å formane. Det hele var ennå på et nivå, så de forhåpentligvis kunne tales til rette. Det er vel også derfor apostelen taler så vidt mildt her, for vi vet av andre steder i Skriften hvor alvorlig han taler, når vranglæren er dypere, og mer etablert.
   Det er mange som ønsker å lære oss hva kristendom er, men hvor ofte hører du tale om hva det ikke er?
   Vi hører her om noen som vil være lovlærere. Vil være! – med andre ord, har et ønske om, en trang til dette! Men hvem vil være en lovlærer? Hva slags person er det? Det må jo være en som mener å skjære klar den selv! Ellers ville han jo frykte for å komme nær den, og sørge over det speilbilde han ser av seg selv i den. Men nå kan han altså ha glede og utbytte av å forkynne den for andre! Han mestrer dette med andre ord både kunnskapsmessig og i vandel, siden han kan «uttale seg så selvsikkert om» de spørsmål den reiser!
   Men hva sier apostelen? – «men de forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om!»
   Vi holder frem det loven sier, så langt vi har fått se, men det er ikke det vi har vår glede i, om vi da ikke skal si som Per Norsletten i sangen: «Du lov jeg deg kjær, For Jesus deg oppfylte!» Når da? – jo, det sier han noe om videre: «Da Han på korset her, betalte det jeg skyldte!»
   Det er hva en levende kristen elsker å tale om – «Guds frelsesråd i troen.»

   Hva var disse vranglærerne gav seg av med? – jo, «eventyr og endeløse ættetavler.»
   Og da ikke eventyr ala Grimms eller Asbjørnsen og Moe, men en vrang utleggelse av selve Guds ord – de la inn i Skriften i stedet for å legge ut av Skriften!
   Det er ikke vanskelig å finne dette iblant oss i dag! Vi oversvømmes av en flod av hva religiøse opplevelser mennesker har hatt, profetier og syner som ikke kan etterprøves på Ordet, følelser av alle slags. Det kjentes så godt! Det var som et nærvær av Herren selv! Det var en veldig atmosfære på møtet, og lignende! Ja vel, men var det nå Herren som var der?
   Du ser, det er mange av disse som syntes å være på rett plass fra begynnelsen av, men så gav de seg mer og mer inn på disse mer mystiske ting, og for noen har det endt i den rene galskap kan vi trygt si.
   Enn du? – hva holder du deg til? Å, om du kunne svare: Jeg holder meg til Ordet! Satan er som kjent en tusenkunstner, så han vil komme med en listig vri – og du svarer: Jeg holder meg til Jesus! Ja, det høres jo fint ut, men er det ikke det de sier alle? Hvilken Jesus? Mange skal til og med stå frem og si at de gjorde kraftige gjerninger i Hans navn, drev ut onde ånder og talte profetisk – men Jesus selv kjente dem ikke, og altså kjente heller ikke de Ham! Med andre ord hva apostelen advarer mot i Korinterbrevet – en annen Jesus!

E.K.

   Men er det en annen Jesus, da må de jo nødvendigvis også bli et annet evangelium og en annen ånd! Sannheten er ikke til stede i en slik åndelighet, derfor møter du også denne selvsikkerhet i dem! Det er ingen ydmyk ånd, som er seg bevisst, hvor hjelpeløs en er uten Den Hellige Ånds lys over Ordet!
   Det er et sant syn på seg selv, stående overfor dette veldige som har med Gud og Hans rike å gjøre, som holder et menneske i ydmykhet - så snart dette glipper fører det rett og slett til oppblåsthet, som vi nettopp ser hos disse «visse folk,» som ville være lovlærere og slike som hadde kunnskap ut over det de «vanlige» kristne i anførselstegn hadde.
   Og så sier apostelen om dette! «Slikt fører heller til unyttig strid enn til å tjene Guds frelsesråd i troen.»
Guds frelsesråd i troen! Hva er dette frelsesråd? Jo, budets/forkynnelsens endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro.
   Det verken loven eller noe som helst som har sitt utspring i oss kunne føre til det fører forkynnelsen, formidlingen, av evangeliet til! Det er en kraft i dette budskapet som virker dette! – at jeg for eksempel nå kan se meg selv i et sant lys, nemlig at jeg på grunn av den synd som bor i mitt gamle menneske er evig fordømt i møte med Den Hellige, likevel kan være frimodig og glad innfor Ha, fordi jeg kjenner Kristi hemmelighet, og vet for visst at til tross for det jeg ser i meg selv, står for Gud med et rent hjerte! – en god samvittighet og en oppriktig tro!
   Hjertet er renset i Lammets blod! – du har altså fått et nytt hjerte! Samvittigheten er renset i Lammets blod – en samvittighet som ikke lenger er underlagt loven, men satt fri i Jesus! Gud har gitt meg alt i Ham! – denne tro er hva Guds ord kaller en oppriktig tro! Du ser sant både på deg selv og på Jesus og hva som er gitt deg i Ham!

   Vi er ikke lenger syndere, sier de! Jo visst, er vi det! Det kreves en særlig form for åndelig blindhet å ikke se det – men vi er frelste syndere! Han ser deg i Jesus, og da er du ren! Sier du det imot, da holder du Gud for å være en løgner, for det er nemlig Han som forkynner deg det!
   Gir du deg ut på denne loviske veien, og ennå har et snev av sannhets Ånd, da møter du straks din egen dødsdom, og må fly til Jesus, Han som tok dommen i ditt sted! Så er altså loven blitt deg en tuktemester til Kristus!
   Da er det en ting som særlig vil prege deg – du står der og vil veilede syndere med mildhet, for det er hva du selv har møtt hos Herren, og står ikke der og slår om deg som om du gikk fri selv!

   Jeg har altså ikke noe eget å rose meg av, uten av Ham, og det som korsfestet!