|
For noen dybder i Guds ord! En sier gjerne
at en skal tale over det, og kaller seg gjerne taler også, det vil
si, forkynner, men så blir en gjerne som stum. Når du om så bare aner
hva teksten taler om. En blir rett og slett fratatt sitt eget. Kjære
Gud, hvordan skal jeg arme fattige sjel kunne utlegge dette?
Jeg er personlig bare blitt
mer og mer glad i hebreerbrevet – det taler så like ut, så enkelt
kan en vel trygt si, men det blir ikke lettere å utlegge det av den
grunn. En forkynner som ikke blir overveldet av Guds ord – ja, jeg
tviler på om han i det hele tatt er noen forkynner.
Men det er vel slik da, at
om Ordet skal få tale, så må vi bli avhengige av nettopp det. Våre
tanker og våre meninger er fullstendig uten betydning i denne sammenheng
om de ikke er født ut av nettopp Ordet!
Underlig å lese slikt som i det første vers
i teksten vår her – vers 11: «Og hver prest står daglig og gjør tjeneste
og bærer mange ganger frem de samme offer, de som aldri kan bortta
synder.»
År etter år, årtier etter
årtier, århundrer etter århundrer, bar disse innsatte yppersteprestene
frem disse offer på Guds befaling – men hva leste vi ikke her – «de
som aldri kan bortta synder!»
Hva skulle det tjene til
da? Det må jo ha vært en dypere mening, som de fleste i Israel i den
gamle pakt ikke så, dessverre, men de som så det, de ble frelst ved
det de så – og hva var det? – ikke disse ofrene i seg selv, for de
kunne som nevnt ikke bortta synder, men det som disse offer vitnet
om, eller var et forbilde på, nemlig det legemet Herren en dag skulle
kle seg i, og ofre til en fullkommen soning og utfrielse for syndige
mennesker!
Like lite som disse mange
offer i seg selv kunne ta bort Israels synder, like lite kan dine
gjerninger og bestrebelser ta bort dine!
Hør nå hva teksten her videre
sier – vers 12: «Men Jesus har båret frem ett eneste offer
for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre
hånd.»
Ett eneste offer for synder,
leste vi her! – ikke flere, nei, ett! Som Jesus sier, der Han
sitter med Maria ved sine føtter: Ett er nødvendig! Måtte det
synke inn hos deg – ETT!
Ja, sier de syke fariseiske
sinn da – syke fordi de ikke er legt ved evangeliet – ja visst har
Jesus gjort soning for Gud, men nå må også vi! – og så kommer det
ett eller annet fra deres eget hjerte og tanke – og de ser ikke at
det i virkeligheten er den største gudsbespottelse av alle! Du arme
syndige menneske, hvordan kan du komme på at du må legge noe til Herrens
fullkomne offer? Som vi hører det av vers 14 i teksten vår: «For med
ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.»
Hvordan ble jeg fullkommen
for Gud? – jo, ved Hans offer! Hvordan blir jeg så bevart som fullkommen
for Gud? – jo, ved Hans offer! Alltid ved Hans offer uten det
minste tillegg fra min side!
Du vil gjerne være hellig
for Gud? Særlig du som ser deg så svart og urein, kjenner på syndig
trå – de som ser seg mindre syndige, de kan jo snart komme på den
tanke at det finnes en mulighet for mer hellighet, egne gjerningers
vei. Nei, hvordan går det til at du blir hellig for Gud? – hør hva
Jesus sier i Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også
de skal være helliget i sannhet.»
E.K.
|
Ved denne Jesu helligelse er du altså helliget i sannhet! –
i sannhet! – la ingen ta det fra deg! For Paulus taler om noen på
den tid i Gal 2:4, som hadde sin egen misjon i menigheten, en misjon
fra avgrunnen – bare hør: «- for de falske brødres skyld som hadde
sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi
har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.»
Ja, den som vi i ingen ringere
enn Kristus Jesus selv, som Han sier det Herren i Joh 8:36: «Får da
Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Det er ikke Han
som vil ta fra deg denne friheten – nei, som Paulus også skriver i
Gal 5:1: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og
la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»
Til frihet har Kristus
frigjort oss! – Han vil altså at du skal få eie og leve i denne friheten
– ja, Han kjøpte deg den med sin lidelse og død! Han er ditt offer
for Gud!
«Hvem vil meg
anklage og for dommen drage hen til Sinai?» spør Brorson i sangen,
og svarer: «Synden jeg bekjenner, meg til Jesus vender, dermed er
jeg fri.» Og så den frimodige og seierssikre avslutning: «Møt meg
da på Golgata, Jesus skal min sak antage!
Hvem vil meg anklage?»
Jesus skal min sak antage!
– ikke som om Han ikke allerede har gjort det, men som vi leser i
1 Joh 2:1-2, er Han alltid for tronen som vår advokat: «Mine barn!
Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen
synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men
også for hele verdens.»
Hvordan er du som kristen
blitt så klar over din synd? – hvordan er du blitt så bevisst det,
at uten Jesus er du bare en uren sjel på vei mot dommen og fortapelsen?
Jo, det forteller teksten her deg – vers 16: «- så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og
skrive dem i deres sinn!» Du har Guds Sønns Ånd i ditt hjerte, står
det i Gal 4:6, og Han kan ikke leve med synd, men tvert imot – den
som har denne Ånd roper i sin nød: Abba Far!
Og så kommer denne milde
Guds Ånds trøst til disse elendige i vers 17-18 – og, å, om du kunne
sanse, fornemme, Guds mildhet i det du nå hører fra Hans ord: «- og
deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. Men
der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for
synd.»
Hørte du det? Eller har du
fortsatt ditt fokus, på noe annet enn Han som steg hit ned og ble
løftet opp på korsets tre, for at du skulle se på det! For
som du hørte av teksten her – vers 12: «Men Jesus har båret frem ett
eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds
høyre hånd.»
|
Romjulssøndag
