For ditt paktsblods skyld!

Sak 9:11-17

   11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i. 12 Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen. 13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen. Jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*. Jeg gjør deg lik en kjempes sverd. 14 Og Herren skal åpenbare seg over dem. Hans pil skal fare ut som lynet. Herren Herren skal blåse i basunen og fare frem i stormen fra sør. 15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem. De skal sluke sine fiender. De skal trå slyngesteinene* under føtter. De skal drikke og larme som av vin. De skal fylles som en skål, som alterets hjørner. 16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord. For de er som edelstener i en krone og stråler over Hans land. 17 Hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin skal jomfruer blomstre opp.

   Han skal beskytte og forsvare sitt folk – det skal Han gjøre grundig og med iver, for de er som edelstener i en krone og stråler over Hans land, leser vi her. (v.16b). Ja, de er dyrebare i Hans øyne, som vi leser i Sal 116:15: «Dyrebar i Herrens øyne er Hans frommes død.» Han følger dem helt inn i døden, og gjennom den! Han tar deg opp i herlighet, som Asaf taler om i Salme 73. Og Jesu ufattelige ord i Luk 12:7: «Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver.»

   Men her taler Han til sine disipler, sine fromme – det må vi være klar over. Herren vil ha hver eneste sjel som er født på denne jord inn i den flokken, men så lenge de ennå er utenfor denne fullbrakte frelsen, kan de ikke anvende dette på seg selv – det gjelder spesifikt Hans folk, som Han sier i sin yppersteprestelige bønn i Joh 16:27: «For Faderen selv elsker dere,» - og da må du legge nøye merke til hva Han videre sier: - «fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.»
   Her er det da tale om det spesielle forholdet mellom Gud og det enkelte menneske, som har sin grunn i barnekåret. Som vi leser i Gal 4:4-5: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.»
   Her er altså tale om mennesker som er kjøpt ut av en tilstand og satt over i en annen, som her kalles barnekåret. Og i Ef 1:5, leser vi: «I kjærlighet har Han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd.» Og passende å stanse for nå i pinsen, det vi leser i Rom 8:15: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!»

   Det er altså mennesker i denne verden som rettelig er barn av Gud, har Hans Ånd i seg, og med rette kan rope: Abba, Far!
   Det er de som er som edelstener i en krone, ingen andre. Før dette under skjer, at du ser i ditt hjerte hvem Jesus, denne Guds usigelige gave er for deg, er du kun en fortapt synder med trelldommens ånd som førende i din ånd og samvittighet! Derfor tenker du alltid mer eller mindre – hva må jeg gjøre for å bli et frelst menneske? - hva må jeg gjøre for å bli et Guds barn?
   Ja, hva gjorde du for å bli et barn av dine foreldre da? Selvsagt ingenting. Du ble født som en følge av – ikke din – men deres vilje! De ville ha deg! Slik er det der hvor ting er på rett plass iallfall! Gud vil ha deg, derfor sender Han deg også sitt sannhets ord om sin Sønn, Jesus Kristus, så du kan bli født ved det! Før det er du kun en fortapt fiende av den levende Gud i ditt hjertes dyp, og slett ikke noen perle i Hans øyne!
   Det har vel den iboende synd i deg overbevist deg om? – eller kjenner du ikke noe til den?
   Den synd som bor i deg kan være god til å skjule seg, som en orm som smetter ned i hullet sitt, inn i mørket, om lyset faller på den. Den må tvinges frem, ellers skjuler den seg bak all slags fikenblader, for å pynte på, eller aller helst skjule sannheten, og det som tvinger den frem er Ordets lys, når det får skinne i vårt mørke.

E.K.

   Jeg har vel fortalt det før her kan hende, men en eldre dame på Nord-Vestlandet, brukte uttrykket: Vi må komme til Ham, mens synden er fersk! Det vil si, nettopp begått, for det sier sannheten om meg! Men vi er gjerne flinke til å pynte på det med anger og bot, og likesom kjøler det ned noe før vi ydmykt i anførselstegn henvender oss til Ham om forlatelse, og ser ikke at vi ved det skjuler en sannhet vi trenger å se inn i – nemlig sannheten om min naturlige tilstand som menneske. Dette fallet i synd, det er sannheten åpenbart, forstår du! Jeg er ikke bedre enn min verste synd! Nei, det er enda verre, men en bør som Luther sier, være glad for at vi ikke ser til bunns i følgen av syndefallet, for da kunne vi ikke ha levd videre.

   Hør hvordan teksten vår begynte, så ser du hele årsaken til Guds gunst over livet ditt. Det har ikke sin årsak i noe som helst hos deg, men vi leser - vers 11: «For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.»
   Alene for Hans paktsblods skyld! Ser du virkelig det? Ellers er det ikke Guds lære du forholder deg til, og altså ikke kristendom, men noe annet – noe som stammer fra din ånd og ikke Guds, Han som kalle Sannhets Ånd!
   Teksten fortsetter da også videre – vers 12: «Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.»
   Hvilket håp er det da tale om? – hva er det knyttet opp mot? Jo, nettopp Hans paktsblod! – som viste seg å kunne åpne himmelen for den dypest falne synder på jord. Som apostelen vitner i Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
    Disse er edelstener og perler i Guds øyne, for de er renset i Lammets blod, de er renset ved troen på Jesus Kristus, det Guds lam!

   Vi må ikke blande sammen her, du bærer på ditt gamle menneske fremdeles som en kristen, det er fortsatt urent og fullt av synd for Gud – og hør det nøye!: - kan aldri bli annerledes heller! – men du har også et nytt menneske i din frelser Jesus Kristus, det er fullkomment rent i Guds øyne, og kan heller ikke bli annerledes! Det kan du ikke skitne til - det er tatt vare på som en arv for deg i himmelen, kan vi lese i 1 Pet 1:4.
   Du kan ikke føre synd på Jesus, vet du - og det er Han som gjelder for deg nå!
   Hva er da om å gjøre for deg? Jo, å bli bevart i Ham! Det er så mye distraksjoner i dag, så mye annet som lokker og drar på deg – PC, mobiltelefonen, strømmetjenester på TV, så mye du skal være med på og oppleve, lese og utdanne deg osv., så mange prosjekter av denne verden, den onde får deg opptatt med, med det ene mål for øye, at det fortrolige samfunn med Jesus, som du er totalt avhengig av, svinner hen!

   Ta nå med deg dette ordet fra teksten vår, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus, og Jesus alene: «Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem! (v.15).