Gud går frem!

Sal 68:1-10; 32-35

   1 Til sangmesteren. Av David. En salme. En sang. 2 Gud reiser seg, Hans fiender blir spredt. De som hater Ham, flykter for Hans åsyn. 3 Likesom røk drives bort, slik driver du dem bort. Likesom voks smelter for ild, slik forgår de ugudelige for Guds åsyn. 4 Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds åsyn og fryder seg med glede. 5 Syng for Gud, lovsyng Hans navn! Gjør vei for Ham som farer frem gjennom ødemarkene. Herren er Hans navn, juble for Hans åsyn! 6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige borg. 7 Gud gir de enslige hus, Han fører fanger ut til lykke. Bare de gjenstridige bor i et tørt land. 8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennom ørkenen, - Sela. 9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn - Sinai bevet for Gud, Israels Gud. 10 Et rikelig regn spredte du ut, Gud. Din arv, som var så utmattet, styrket du.
   32 Veldige menn skal komme fra Egypt. Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud. 33 Dere jordens riker! Syng for Gud, lovsyng Herren! Sela. 34 For Han er den som farer frem over himlenes himler, de eldgamle! Se, Han lar sin røst høre, en mektig røst. 35 Gi Gud makt! Over Israel er Hans høyhet, og Hans makt i skyene.

   Gud går frem! Ja, det er blitt overskriften over denne andakten. Vi feirer pinse igjen i disse dager – pinsen da Herren sendte sin Ånd til jord, for å knytte oss til seg som det aldri var skjedd før. Gud, Den Hellige, forener seg med syndige mennesker på den mest inderlige måte, ved at Han tar bolig i vårt hjerte og opplyser oss innenfra. Men Hans opplysning er alltid i eller ved sitt Ord – enten en direkte opplysning ved det skrevne eller hørte ord, eller at du ved Hans opplysning i Ordet begynner å tolke alt omkring deg i tilværelsen ut fra denne opplysning. Som Jesus sier i Joh 14:26, om den Ånd Han skal sende oss: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.»
   Det jeg har sagt! – merk deg det! Aldri ut over, eller noe annet, enn det Han har sagt!
   Har du merket deg hvor ofte det står i Guds ord – Se! Vi finner det også her i teksten vår – og nå er altså situasjonen den at det ikke er mulig å følge denne formaning og oppfordring, uten at du har denne Ånd. Det er ikke mulig for deg å forstå Guds ord rett ut fra egen forstand og fornuft. Noen – ja, vi kan vel si mange – har denne innvending mot dette – vi kan da ikke forlate fornuft og forstand og bare kaste oss ut i blinde! Det de ikke har forstått – fordi de ikke har denne Ånd – det er at Guds ord er nettopp forstand og fornuft – ja, langt ut over all menneskelig, det er visdom! Når et menneske er besjelet og opplyst ved denne Ånd, blir konklusjonen som det heter på engelsk: It makes perfectly sense! Men som apostelen Paulus skriver til de troende i Korint i 1 Kor 2:14: «Men et sjelelig menneske* - sjelelig menneske forklart slik: «- et menneske som bare har sjel, men ikke Guds Ånd.» I Jud 1:19 beskrevet slik: «Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden!» - Altså: «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
   Hør hvor kategorisk apostelen slår dette fast: «- han kan ikke kjenne det!» Kan ikke! Umulig!
   Altså når de ting som Skriften beskriver som de siste ting bryter inn over verden, da ser den troende Gud gå frem, for han eller henne er opplyst ved Ordet som har forutsagt dette, men den som er uten Ånden ser ikke Gud i dette! Det er bare skrekk og gru, mens den troende oppfordres av Herren selv i Luk 21:28: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»
   Den troende ser da, ut fra Guds eget ord, ved Den Hellige Ånds opplysning, at nå skal jeg snart hjem, når han ser disse ting skje.

   Vi ser i vår tid hvordan mennesker frekt og freidig og fulle av hat mot alt som er av Gud, reiser seg for likesom å kaste det av seg – og det kan selvsagt virke fryktinngytende når også dette blir politikk på høyeste nivå. Men la deg nå opplyse ved Ordet – hva sier det om denne sak? Da blir det sannelig ikke mye fryktinngytende igjen ved disse stakkarene. Hør for eksempel fra Sal 2:4-5: «Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder Han dem:» Han ler av dem! Ser dere ikke hvem dere har reist dere imot? Og fra vår tekst: «Gud reiser seg, Hans fiender blir spredt. De som hater Ham, flykter for Hans åsyn. Likesom røk drives bort, slik driver du dem bort. Likesom voks smelter for ild, slik forgår de ugudelige for Guds åsyn.» (v.2-3).

E.K.

   Se hvor ynkelige vi mennesker egentlig er! Vi er støv! Men i vårt hovmod tror vi at vi kan nedkjempe Gud!
   Det er bare en måte å «nedkjempe» Gud på, og det er den måte Jakob anvendte ute ved elven Jabbok, der Gud kom og kjempet med ham. Han seiret ved å erkjenne hvem han virkelig var, og bekjenne det for Herren! Sannheten sto klart for Jakob der og da, og sannheten setter fri som kjent. Det eneste håp for en slik en som meg i møte med den levende, hellig Gud, det er Jesus Kristus, og det som korsfestet. Ja, Gud, din dom over meg og mitt er sann og rett, men det blødende Lam, Han blødde for meg – ja, nettopp til en soning for det som nedkaller din rettferdige dom over meg!
   Der, hvor et menneske kommer til den erkjennelse og påfølgende konklusjon, der går også Gud frem! – der ser du Hans fotspor! Du forstår - de ugudelige forgår for Guds åsyn, og de er rett og rettferdig, men det er ikke Guds egentlige vilje for dem, men at de må vende om så de får leve, som vi leser i Esek 33:11: «Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?»
   Ja, der talte Han til Israels hus – nå taler Han til deg. Taler til deg i samme stund som du hører Hans ord!
   Du og jeg skal altså ikke være redde for de ugudelige, men som Jesus sier i Luk 12:4-5: «Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer.» - Altså lenger kan ikke de drive det! – «Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for Ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.»
   Bare et lite - men slett ikke uviktig - appendiks her. Hvor ofte hører du om denne Gud i forkynnelsen i dag? Ikke så ofte skulle jeg tro! – men Han er virkelig! – det er Jesus som holder Ham frem for oss! Og igjen: Har du den Ånd som pinsen særlig minner oss om, så ser du Han Jesus taler om her! Men den samme Ånd har også virket frimodighet i deg, tross dette, ved det evangelium Han har åpenbart deg, og fortsatt holder deg fokusert på. Som vi leser i teksten her om de troendes situasjon der hvor Gud går frem med sin dom over sine motstandere: «Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds åsyn og fryder seg med glede. Syng for Gud, lovsyng Hans navn! Gjør vei for Ham som farer frem gjennom ødemarkene. Herren er Hans navn, juble for Hans åsyn!» (v.4-5).
   Ja, vi har virkelig grunn til det! – Han har så visst ikke overlatt oss til vår elendighet, men tilveiebrakt en fullkommen frelse som kan samle opp den dypest falne!

   Til sist: La ingen forkludre evangeliet for deg – ordet om syndenes forlatelse, ved å innbille deg at det er større ting å oppnå! Nei, det er ved den kraft evangeliet utøver i synderens hjerte som holder deg fast gjennom alle ting, inntil Han tar deg, likesom Asaf i Sal 73, opp i herlighet! Alt annet er underordnet!

   Med dette vil jeg få ønske deg en fortsatt velsignet pinse!