Jesu ufattelige gjerning på jord! – ja, det er nettopp hva den er, ufattelig! – vi må bare forholde oss til det som står skrevet, og be Gud ved sin Hellige Ånd skrive det så kraftig inn i vårt hjerte og sinn, at det blir den kraftkilde som bærer oss gjennom livet som troende og like lukt inn i himmelen! For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! (v.13-14).
   Fikk du med deg det? «- hvor meget mer skal da Kristi blod!» Meget mer! Det er dette blodet som er og blir det avgjørende! – det er ikke noe annet gitt under himmelen som kan rense en syndig hednings hjerte innfor den levende Gud!
   Det er som Peter vitner i Apg 15, der han avviser judaistenes krav om omskjærelse og påleggelse av Mose lov på de troende hedningene - Apg 15:9-11: «Han gjorde ingen forskjell på oss (jøder) og dem (hedninger), for ved troen renset Han også deres hjerter.» Ser du? – hva var det de var kommet til tro på? – jo, nettopp dette hellige Guds blod som var utøst også for dem! Og så fortsetter han med å sette på plass den andre vei disse lovtrellene ville legge på dem: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?» - la det få synke inn! «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» Bare én frelse både for jøde og hedning, med andre ord! Og så fortsetter vers 12 slik: «Da tidde hele mengden -»
   Er det noen her som ikke tier overfor dette? Nei, bevares! – vi vil da ikke pålegge noen å holde loven, men bare ett og annet, må da nødvendigvis kunne kreves av en kristen? Er ikke du klar over dette, at om du er loven noe skyldig, da er du skyldig i hele loven om du bryter så mye som ett bud! – da blir det ikke himmel, men helvete, om du roser deg av Jesu navn aldri så mye, for du setter jo da i virkeligheten denne Jesu ufattelige gjerning her på jord aldeles til sides ved dette! Ser du ikke det? Tror du ikke at det hjerte som er renset i dette blod også er helt rent for Gud – ja, innehar den samme renhet som dette blodet som nå dekker det og gjennomsyrer det! En troendes hjerte har jo sin glede nettopp i dette blodet – ja, det er først ved dette blodet vår samvittighet er renset fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!
   Du kan ikke stå i noen tjeneste for Gud uten dette! Det er vel noe til ettertanke! Legger du noe til dette, så er du verre enn en hedning for Gud – for de hadde ikke hørt om Jesu ufattelige gjerning, men det har du! – og likevel regner du noe eget til? – nei, du gjør vel ikke det? Da kan jeg forkynne deg: Du trenger ikke det! Det er fullstendig nok for deg det Jesus allerede har gjort!

E.K.

   Ja, men jeg ser jo ikke noe rent hjerte, når jeg ser på meg selv, men heller tvert imot – det er likesom ikke grenser for hva som kan dukke opp der! Ja, men så er det heller ikke der du skal finne det – du skal høre hva Ordet forkynner deg: det er kommet noe mellom deg og Gud, nemlig Jesu Kristi dyrebare blod! – du ble badet i det da du kom til troen! Som Jesus sier ved et tilfelle til sine lite forstandige disipler på det tidspunkt - Joh 13:10: «Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» Helt ren! Men så er det så mange ting i denne verden som så snart kleber seg til oss som gjør at vi må stå denne renselse, eller stå i denne nåde, som vi leser det i Rom 5:2: «Ved Ham (Jesus) har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.»
   - som vi står i! Hør det! Som vi hørte Peter forkynne: «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
   Det er ved Jesu nåde du er frelst – ikke ved noe du finner hos deg selv! «Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer!»
   «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovet, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.»
   En mellommann – en som står mellom Gud og deg! – og hvordan ser Han ut der Han står? Det vitner apostelen Johannes om i Åp 5:6: «Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.»
   En soning for dine synder alltid åpenbar for Guds trone! Og videre: «Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.»
   Altså er dette slaktede lam ingen ringere enn Gud selv! Vil du fortsatt legge noe til?

   Og så noe utrolig fint her til slutt: «For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.» (v.16-17).
   Altså, om jeg opprettet et testamente, så var det bare jeg som kunne gå inn og forandre på det – men om jeg var død, da var det ingen som kunne gå inn og forandre på det, og da var jo arven sikret for den eventuelle arvingen!
   Jesus har opprettet et testamente i hvilket Han gjør deg til Guds arving og Kristi medarving – og da er det bare ett spørsmål som er viktig her: Har Han som opprettet testamentet dødd? Har det skjedd da kan jo ingen forandre det! Det står evig fast!
   Men ingen kan tvinges til å ta imot en arv – du kan vende den ryggen og gå for noe du mener er bedre, noe den største del av menneskene jo gjør, men Gud har gitt sin gave, og Han tar den ikke tilbake!