For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Langfredag aften

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


En ny og bedre pakt!

Hebr 8:7-13

   1 For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. 8 For det er nedsettende ord Gud taler til dem når Han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 11 Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. 12 For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu. 13 Når Han taler om en ny pakt, har Han dermed erklært at den første er foreldet. Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.

   Her i vers 1 i teksten, tales det om den første pakt, det vil si, lovens pakt, som altså var så mangelfull, hadde så mange mangler, at det måtte søkes å erstatte den med en ny pakt! Hadde den vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.
   Uttrykket, søke plass for en annen, sier oss at den måtte vike plassen, eller ble satt til sides, for en ny og bedre pakt!
   Nå skal vi ved Guds nåde søke å skjelne rett her, for det er snart å gå feil i dette. Det er ikke noe galt med loven i seg selv, for den er hellig og fullkommen, men den dugde ikke som en pakt, fordi det ikke var et dugelig materiale i dem denne pakt skulle gjelde for, som vi leser så klart i Rom 8:3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
   Loven var maktesløs på grunn av kjødet! Altså var den ikke anvendelig som en del av pakten med mennesket, som er kjød! – og hva gjør en da? – jo, en innfører en ny pakt som bygger på en annen grunn enn menneskets kjød, nemlig det vi leste i i ordet fra Rom 8, her: «-   det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
   Som vi også kan se av Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Et bedre håp! – høres ikke det lovende ut? – og hvor kom så det fra – var det frembrakt ved noe fra vår side? – nei, det ble ført inn leser vi! Det kom altså utenfra, ved en annen enn oss. Det var Jesus, Guds Sønn, som steg hit ned for å være dette bedre håp for oss, som innehadde et kjød som ikke kunne bestå for Guds dom, det vil si, for Hans hellige og rene øyne!

   I vers 13 i teksten vår, får vi foruten den klare åpenbaring av hvordan saken nå står, også egentlig en beskrivelse av dem som holder seg til den første pakt – altså den som krevde noe av oss mennesker – bare hør: «Når Han taler om en ny pakt, har Han dermed erklært at den første er foreldet.» Det vil jo si, at den gjelder ikke mer i denne sammenheng. «Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.» Det svinner altså hen, det innehar ikke lenger den plass det hadde. Ser du da hva lovtrellen holder seg til? Jo, de holder seg til noe som er borte! Men er det borte – ja, så er det jo ikke mer! Hvordan skulle det da kunne hjelpe dem? Svaret på det er jo gitt!
   Men nå gjelder det deg dette – har du noe du må oppfylle i tillegg til det Jesus allerede har oppfylt, for å kunne bestå for Gud? Huser du i noen som helst grad den tanke? Da må du fly fra det som fra Satan selv! For det er et åndelig bedrag du er gjenstand for! Om du ikke kan legge deg til hvile i den hånd som ble såret nettopp for at du skulle få gjøre det, da skyldes det at den første pakt enten lokker eller buldrer i samvittigheten din – men der har den ikke lenger noe å gjøre!

E.K.

   Men skal vi ikke leve rett? – jo, gjør gjerne det, men ikke for å oppfylle noen mangel ved Guds frelse, for det er ingen mangel ved den nye pakt, den er fullkommen – og hør du!: - den er fullkommen for Gud! Den er fullført, ferdig og fullbrakt nettopp av Ham selv! – så gi Ham ære ved at du takker Ham for det!
   Men du kan selvsagt ikke takke Ham for noe du ikke tror ennå! – sann takk og lovsang er fremfor alt annet, en sang om blodet! Hør bare Jesu ord i Luk 22:20: «Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.»
   Hva var det som skjedde i og ved dette blod? – du hørte det jo fra Jesu egen munn: - som utgytes for deg! Om dette virkelig begynner å gå opp for deg, hvordan kan du da dvele ved en tanke og forståelse at det er noe mer som må til? Ser du ikke hvilken synd denne vantroen er? – den stenger porten til saligheten for deg, og fører deg lukt til helvete! Bland ikke disse to pakter sammen, for det gjør ikke Gud! Loven er ikke opphevet som Jesus sier i Matt 5:17, – for den er jo av Gud, og dermed evig som Han selv er evig, for Han er ikke en slik som stadig skifter mening – men den er oppfylt! – så det er ikke en oppgave du er kalt til å gå i gang med. Din oppgave her, for å bruke det ordet om det – er å takke Ham som oppfylte denne oppgave, som i all evighet hadde vært et umulig prosjekt for deg, og derfor ville ført deg i en evig fortapelse, borte fra Ham du ville tilfredsstille ved disse dine lovgjerninger.

   Han skal gi oss kjennskap til seg selv i vårt hjerte, så vi alle skal kjenne Ham, sier teksten oss her. Han skal gjøre det! – og det er nettopp hva apostelen Paulus ber om for de troende i Efesus i Ef 1:17-20: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da Han reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved sin høyre hånd i himmelen.»
   Altså, at du må kjenne dette bedre håp som er blitt ført inn, det som vil frigjøre deg fra all åndelig angst, ved at du alltid kan få løfte blikket ditt opp til Ham, som kjøpte deg til Gud med sitt blod – få se hen til Ham, hver gang djevelen, ditt eget hjerte, og Guds fullkomne lov, skremmer og anklager deg. Hann tar ikke tilbake det Han har gitt deg, så hold deg til det! – les om Ham, hør om Ham, be til Ham, memorer over Ham – kom Jesus Kristus i hu, som Skriften formaner deg til!