Ja, hvorfor vil du dø menneske? Dette spørsmål kan stilles til ethvert menneske som går Kristi liv og Kristi kors forbi! Det er døden!
  I Salomos Ordspråk leser vi om visdommen - og det blir helt klart for en av det en leser der, at det er Jesus det er tale om. Det ser en av Skriftens øvrige vitnesbyrd om Ham - og Han sier: «Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.» (Ordsp 8:32-36).
   Salig, finner livet, får nåde! Hvem? Den, eller de, som finner Ham! Skader sin sjel, elsker døden! Hvem? Den som ikke finner Ham! Den som går Ham forbi, eller endatil hater Ham!
   Det er dette det dreier seg om!

   «Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort. Hvordan kan vi da leve?» Dette sier Israels hus. (v.10). Det vitner jo om en dyp syndserkjennelse, men ingen løsning! Hvordan kan vi da leve? spør de. Det er som å høre Paulus' utrop i Rom 7: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» (Rom 7:24). Men til forskjell fra disse, hadde Paulus både hørt og tatt imot løsningen - Guds løsning!: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25). Dette er omvendelsen! Dette er også den omvendelse Israels hus var kalt til på profeten Esekiels tid!

   Mange tenker, og tolker, denne teksten hos Esekiel - og andre profeter - som et kall til moralsk forbedring. Og det er sant - Guds lov kaller, ikke bare til en moralsk forbedring, men til fullkommen hellighet i vesen, og dermed også i tanker, ord og gjerninger. Mensa må vi spørre: Kan Israels hus - eller et hvilket som helst annet - leve ved lovens etterfølgelse, ved noen moralsk forbedring? Vi skal la apostelen Paulus få svare på det for oss: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.» (Gal 2:21). Eller forgjeves, som det tidligere var oversatt.
   Vi ser at søken etter lovens rettferdighet innebærer en forkastelse av Guds nåde, en forkastelse av Kristus. Noe som umulig kan fremstå som en god ferd, i Guds øyne.
   Hvordan gikk det med Paulus, da han forsøkte å oppnå denne rettferdighet?: «Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live.» (Rom 7:9).
   Den tid i hans liv han kaller en tid uten lov, var en tid hvor han på alle vis søkte å leve Guds lov - men loven var ikke kommet til ham. Den var ikke åpenbart ham. Det er dette som skjer i livet hans, og som han kaller: «Da budet kom!» 
   Ja, hva skjedde da? Da våknet synden - ikke den rettferdige hu til et hellig liv - til live! «Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg,» vitner han. (Rom 7:10).
   Hvorfor skjer dette med oss i møte med loven? Det svarer han også på i samme kapittel hos romerne: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.» (Rom 7:14). Kjød møter ånd! Loven er av Gud - vi, slik vi er av naturen, er av denne verden. Vi blir avslørt i dette lyset! Det skal skje - det er Guds vilje at dette skal skje - men vi skal ikke - er heller ikke kalt til å - leve ved denne lov!
   Det var dette Israels hus, spurte om: «Hvordan kan vi da leve?» Hvordan? Men når svaret på dette spørsmål kom til dem, tok de fleste av dem ikke imot det! Heller ikke da Jesus selv steg frem, vet vi av Ordet! Og dessverre heller ikke i dag! Og dette gjelder så visst ikke bare Israels hus! Det er den onde ferd! Og det er også årsaken til all ond ferd i tanker, ord og handling!

   Vi ser, og eventuelt kjemper mot, frukten av synden, mens selve roten er skjult for oss, og får være i fred! Det er først når et menneske får noen innsikt i roten, at ropet kommer: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»

   Det er roten som må bli en annen! Utspringet! Kilden! Hvordan vil du få det til? Nei, det er dette Jesus taler om, når Han sier like ut: «For mennesker er dette umulig!» Umulig! Han beskriver det som om en kamel skulle gå gjennom et nåløye! Men føyer så til: «- men for Gud er alt mulig.» (Matt 19:26). Alt! Det er ikke håpløst, min venn! Selv om du må si med Per Nordsletten: «Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!» Men det er en Guds, og ikke din, gjerning som løser det!
   Dette var det som også ble forkynt Israel! Som profeten Jesaja vitner for dem - og oss: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes 55:3).
   Vend øret dit! Hør! Han har et budskap å forkynne deg! Om dette budskap, sier engelen til hedningen Kornelius: «Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.» (Apg 11:13-14).
   Frelst ved å høre ord! Hva med våre gjerninger? Les om Kornelius, så vil du se at han hadde flust av dem - men frelst skulle han bli, ikke ved dem, men ved å høre et bestemt budskap! Nettopp hva blant annet Jesaja hadde forkynt så mange hundre år tidligere!
   Hva har jeg fått å forkynne den ugudelige? Jo, hør: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom. 5,6). Fører ikke dette til omvendelse, så er jeg fri for skyld!
   Golgata er kjernen! Der blir vi alle opplyst om vår sanne tilstand - vi er underlagt synden! Det måtte gjøres soning for oss, av den rettferdige. Og der møter også all egenrettferdighet sin dom! Der er himlens port! Der er det hellige sted, hvor vi må ta av oss våre sko, all tillit til noen egen ferd! Ikke å undres på da, hva Jesus forkynner: «Tollere og skjøger går før dere (de egenrettferdige) inn i Guds rike.» (Matt 21:31).

   Det er som tidligere nevnt, roten som må bli en annen! Men hvordan kan du bli noe annet enn hva du faktisk er? Du kan tvinge deg til et ytre levesett, men hva med hjertet? Får du det med deg? Dersom ditt hjerte - din rot - virkelig var godt, da ville det jo aldri finnes noe ondt der! Her er det Gud griper inn, og gir oss en ny rot, ett nytt hjerte og en ny ånd - Han gir oss Jesus! Ved den tro dette budskap får virke, flyttes vi inn i en ny sammenheng - en sammenheng hvor Jesus gjelder i ditt sted, i alle ting!
   Du ser kan hende på deg selv, og spør med undring: Er jeg hellig! Guds ord sier: Se på roten! «Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er grenene det også.» (Rom 11:16).
   Det står eller faller med dette, min venn: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1 Joh 5:12).
   Hørte det lest opp her tidligere i dag, fra den nye bibeloversettelsen om den nye og levende vei inn i helligdommen - det er Hans kropp. Kropp! Vi har noe vi mennesker som i Skriften kalles kjødet. Det er det gudfremmede og gudfiendske vesen som ble født i oss på fallets dag. Olav Valen-Sendstad skriver om dette i en av sine bøker: Det kan egentlig ikke beskrives ved noe annet ord. Det har man prøvd i nyere oversettelser, men det blir ikke dekkende.
   Så vitner Skriften - det måtte bli et nytt kjød. Og så leser vi om den nye og levende vei inn i helligdommen, det er Hans kjød! Hans kjød i stedet for vårt! Et rent og hellig kjød, med andre ord!
   Nå oversettes altså dette med kropp! Det gir ingen mening! Det er ikke vår kropp som er under Guds dom!
   Han er gitt deg, menneske! Men må det ropes også til deg: «Hvorfor vil du dø?»

   «Og når Han (Talsmannen, Den Hellige Ånd) kommer, skal Han overbevise verden om synd ...: Om synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh 16:8-9).
   Det er Jesu ord!