«Salig er den som akter på den hjelpeløse!» (v1a).
   Hvem er så denne hjelpeløse, som det følger så stor velsignelse med å akte på? Det er ham – den som akter på den hjelpeløse – alle disse løfter i salmen gjelder for. Hvem er han så, så jeg kan akte på ham?
   Jesus gir svaret på dette spørsmålet i Matt 25:40, hvor Han taler til disse som kalles til å gå inn og arve det rike som er beredt for dem fra verdens grunnvoll ble lagt! Å, hva kan være viktigere her i verden enn å være en av dem? En av disse som Rosenius omtaler slik i en av sine sanger: «Bli liten, bli barn, bli enfoldig og tro, bli én blant de synderes skare som kun vet å takke og love!» Altså, selv av de hjelpeløse! Hva sier så Jesus til disse?: «Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»
   Mot én av disse mine minste brødre! Det er de hjelpeløse! Hør hva Jesus sier til sine disipler, gjennom Maria Magdalena i Joh 20:17: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.»
   Brødre! Ja men, dette var jo også de som ble de såre store apostler! Forbinder dem ikke akkurat med små og hjelpeløse!
   Å jo – tenk hva de sto overfor! – denne verdens fyrste med sin ondskapens åndehær, den verdslige romermakten som mer enn gjerne dro sverdet mot dem, som de også hadde gjort det mot Mesteren selv – og i tillegg var de aldeles uten noen åndelig kraft i seg selv. Som Jesus hadde gjort seg aldeles avhengig av sin Far som menneske, så var også de det! De hjelpeløse – det er rett og slett de kristne! De som ikke har noen annen sann hjelp enn Han som troner i himmelen!

   Kan hende er du en slik kristen som føler deg svært så oppegående, og derfor bare blåser av et slikt budskap vi bærer frem her nå – takler livet, takler kristenlivet, en som gjerne kan takke Gud for god helbred, for god inntekt, for hjem og god familie, for fint vær og jeg vet ikke hva – men aldri av hjertet fordi Han har tatt imot og vedvarende tar imot en hjelpeløs synder, som har krenket Ham i tanker, ord og gjerninger, og kjenner det onde begjær i sitt hjerte! Aldri kjenner frykten for at det som bor i deg, skal føre deg bort fra Herren! Aldri kjent frykten for at det som bor i deg skal ha ført deg på avveie! Aldri innsett at den eneste mulighet for bevarelse og redning er at Han har gitt sin Ånd i ditt hjerte, og får veilede deg ved Ham! Med andre ord, en hjelpeløs i seg selv!
   Det er klart at det i teksten her også menes like ut en slik stakkar, rent menneskelig sett, når det tales om den hjelpeløse - men Guds ord går nærmest alltid ut over og dypere enn det du umiddelbart oppfatter - men aldri noe annet!
   Vi vil gjerne være konger vi mennesker, men det blir ikke tillatt – det vil alltid gå galt, og alltid gå ut over andre! Heldigvis ble den overivrige Peter ydmyket og stanset før han fikk utfolde seg mer enn han gjorde. Nå skriver han i sitt brev - 1 Pet 5:5: «Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.»
   Nå var Peter blitt en av de hjelpeløse, absolutt avhengig av Herrens vedvarende nåde og inngripen. Det hadde han vært fra dag en, han hadde bare ikke innsett det før.
   Hva med deg, min venn? – har du innsett det? – lever du i det?

   Å, hvor salig å bli løftet opp av Herren selv, og satt på et ufattelig høyt sted! Hør bare hva David vitner i salmen her: «- du setter meg for ditt åsyn for evig.» (v.13b). Det hadde David sett! Det er det samme som apostelen Paulus skriver i Ef 2:6: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus.»

E.K.

   Du som har tatt din tilflukt til den Herre Jesus – dette er hva som er skjedd, dette er din situasjon i denne stund – der har Han har satt deg for sitt åsyn for evig, i Kristus Jesus! Kan du fatte det? Nei, men du kan få lov til å tro det!

   Her er tale om den åndelige velsignelse som er i Kristus Jesus – men så er det også en mer timelig velsignelse, nemlig den David taler om her i salmen, som blir den til del som akter på den hjelpeløse!
   I Matt 10:41-42, kan vi lese dette: «Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!»
   Det er noe du ikke må gå glipp av her – det er ikke denne gjerning alene som gir slik lønn, men svaret ligger i ordet fordi! Fordi han er en profet! Fordi han er en rettferdig! Det vil si, en av Gud rettferdiggjort i Jesus! Fordi han er en disippel!
   Her altså nettopp tale om en som akter på den hjelpeløse!

   Så taler David her om at Herren holder ham oppe i hans uskyld! (v.13a). Og det kan jo få motet og håpet til å synke som en stein, nettopp hos en av Herrens hjelpeløse - for de føler og opplever aldri å ha uskyld! Men hva uskyld er det salmisten taler om? Hva uskyld er det i det hele tatt tale om, når dette begrepet kommer frem hvor som helst i Skriften? Jo, det er den uskyld du eier ved din tilflukt til Ham, som har sonet dine synder til siste trevl!
   Når vi taler om tro og tilflukt, så ligger det jo så nær å se det for seg som en aktiv handling fra vår side – med andre ord, noe vi foretar oss. Men hør hva David vitner i salmen her, som klart viser oss at det ikke var tale om noen uskyld han hadde oppnådd ved loven: «Jeg sier: Herre, vær meg nådig! Helbred min sjel! For jeg har syndet mot deg.» (v.5).
   Jeg har syndet mot deg! Her henvender han seg altså til Ham han har syndet imot, og ber om Hans tjeneste! Vær meg nådig og helbred min sjel! Dette er troen! David har fått åpenbart løsepengen for hans sjel! Troen har sin grunn og årsak i at Herren har forkynt deg og åpenbart deg sin frelse! Derfor kan en troende tale om sun uskyld, samtidig som han bekjenner virkelig synd!
   Da fikk jeg se det blod på korset rant, Og legedom for sjelesmerten fant!

   Han begynner denne salmen med dette: «Salig er den som akter på den hjelpeløse!!» - for han vet at den troende kan oppleve svært så mye tungt i denne verden. Tenk bare på de smertefulle ting han nevner i salmen her. Så salig er du om du ikke er med på å legge stein til byrden, men heller er blant dem som akter på om en kan være med å avhjelpe i stedet!

   Det kunne være så mye mer å si om dette, men vi skal avslutte her nå. Herren er nådig! Han ser til den hjelpeløse! La det få ringe for ørene dine nå, du som opplever deg nettopp som en slik hjelpeløs! – Herren har ikke forlatt deg fordi du er hjelpeløs, du er hjelpeløs for at Han skal få være alene om å få ta vare på deg. Blir du innbilt sterk, da får du en innbilt tro, og du går fortapt!