En bedre pakt! – Et bedre håp!

Hebr 9:1-10

   1 Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. 2 For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. 3 Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, 4 som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. 5 Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. 6 Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste. 7 Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer frem for seg selv og for folkets forseelser. 8 Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste teltet ennå står. 9 Dette er et bilde inntil den nåværende tid. I samsvar med dette blir det så båret frem både gaver og offer, som ikke makter å gjøre den som tjener Gud, fullkommen etter samvittigheten. 10 Sammen med bud om mat og drikke og forskjellige renselsesbad er dette kjødelige forskrifter som er pålagt inntil den tid da alt skulle settes i rette skikk.

   «Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom.» Og her går det veldig klart frem at den kun hadde sin tid inntil det kom noe bedre!
   Her skilles mellom de to pakter, og merk deg når det her tales om den første pakt, så bemerkes det at den hadde sin jordiske helligdom! Jordiske! – den hørte denne verden til. Det som var hellig i den var det som ble åpenbart der gjennom de offer som ble brakt! Derfor kunne en ikke gå inn dit med et hvilket som helst offer, selv om det var aldri så rikt i jordisk henseende, for det var ikke de offer jødene brakte på alteret der som ble dem til frelse, men det som disse offer vitnet om! Nemlig Guds offer, den trøst som de stille i landet ventet på, og så frem imot, og som den godeste Simeon vitnet om i templet i Jerusalem, der han sto med dette Jesusbarnet i armene!
   Ser du offeret som de ventet på? – det som ble brakt til en soning for all verdens synd!
   De offer som de selv brakte kunne ikke frelse noen eller gi dem noe som helst fortrinn innfor Gud, ved hva det var i seg selv. Ingen menneskelig utført gjerning kan bevirke det, om du så ofrer ditt liv for andre! – på dette alter har det ikke noe å utrette, men blir tvert imot til dom for den som bringer det – for, vi kan jo spørre: Hvorfor bringer du noe offer, dersom det er fullkomment det som allerede ligger der? Da blir det jo en vantroshandling!

   Her er nevnt to telt i denne jordiske helligdommen – det forreste og Det aller helligste. Det forreste, der var det adgang for prestene til å utføre de forskjellige ting som hørte til deres tjeneste, men det aller helligste der åpenbarte Gud selv seg over det offer som ble brakt – du kan si til en godkjennelse eller forkastelse. Ble det det siste, da kom ikke ypperstepresten levende ut igjen! Tror du at du forstår hva hellighet er for noe? Jeg kan fortelle deg, at det gjør du ikke! – hadde du det gjort ville du ikke ha funnet rast eller ro, før du hadde fått forsikringen om at det var brakt et offer som dekket over din vanhellighet!
   Her står det at ypperstepresten gikk inn dit kun en gang om året, og da ikke uten blod – og legg merke til hva som da står: «- som han bærer frem for seg selv og for folkets forseelser.»
   Forseelser! Hadde du ikke ventet at det skulle stå, synder, eller overtredelser? – men, nei – det står forseelser! Det vil si, noe som var utilsiktet, noe som ikke var gjort med vilje! Begynner du da å, i det minste, ane, hva vi har med å gjøre?
   Hva vil du da gjøre? Fly til Jesus vil du kan hende si? Det er ingen adgang for deg der dersom du ennå har et forhold til loven!
   Her tidligere i år, skrev jeg noe på Facebook – bare noe enkelt: Omvendelse? – å vende seg fra sitt eget til Jesus alene! Fikk mange såkalte likes på det, og jeg håper virkelig at de som klikket på det virkelig forsto det! Heller ikke det – å vende oss til Jesus alene, er vi i stand til ut fra oss selv vi må rett og slett bæres inn i det ved åpenbaring! – men vi skal la det ligge nå!

E. K.

   Det tradisjonelle du kan møte når det gjelder omvendelse, det er da tale om en moralsk forbedring – du slutter med dette og hint og begynner med dette og hint, du ser er enten godt eller ondt ut fra Skriftens tale om det. Men da vil jeg spørre: Når vil du bli ferdig med det? – når er du så fullkommen at du kan møte Gud? Det har jo ingen ende! Du er ikke i stand til å komme til det målet loven har satt for deg! For som du kan lese i Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.» Der var du målet: Fullkommenhet! – du må være som Jesus selv – lovens oppfyller!
   Loven er altså oppfylt i Jesus! – skal undre meg på om det ikke er Han jeg må ha da? – eller hva sier du?
   Da skal du være glad for det som står videre i Hebr 7:19: «Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Hva er det for et håp? – eller skal vi ikke heller spørre: Hvem er dette håp som er bedre enn lovens?
   Vi hørte her om denne jordiske helligdom, og mange som kaller seg ved kristennavnet snubler fremdeles rundt i den – men nå taler Skriften om en annen helligdom, en som Jesus som forløper gikk inn i – hør Hebr 9:24: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom.» Altså den jordiske helligdom! «Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.»
   Hva helligdom gikk nå Jesus inn i? – jo, selve himmelen! – og hør du: «- for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.»
   For vår skyld! - for din skyld! Han brakte altså et offer inn i denne helligdommen som Gud godtok i vårt sted! Det er din frelse! – det er Guds frelse! – og der er ikke noe behov av å legge noe av ditt eget til!
   Det står om dem som sett dette til frelse i Sal 34:6: «De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.»
   Hvorfor rødmet de aldri av skam? – var det fordi de hadde kommet så langt i hellig ferd? Nei, på grunn av det som lå på alteret hos Ham de så opp til!
   Er du klar over det, du som har tatt din tilflukt til Jesus fordi du ikke finner noe som holder mål hos deg, men heller tvert imot, at det ligger noe på himmelens alter som gjør deg fullkommen for Gud? – og som Han vil at du skal regne med i alt som kommer på her i livet, for Han vet at du ennå er en synder i deg selv.
   Vi hørte at loven ikke brakte noe til fullkommenhet, men det står ikke det samme om evangeliet, men tvert imot – bare hør nå til slutt - Rom 10:4: «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» Ja, for hver den som må ta sin tilflukt til Ham!