For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               7 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Han bringer deg sitt!

Sal 48:9-15

   9 Likesom vi før har hørt, så har vi nå sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad. Gud gjør den fast til evig tid. Sela. 10 Vi grunner på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel. 11 Gud, som ditt navn er, slik er din pris til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet. 12 Sions berg gleder seg, Judas døtre fryder seg på grunn av dine dommer. 13 Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! 14 Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. 15 For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden.

   Her er flere svære vitnesbyrd om Herren i disse vers i salme 48 – Han er fast til evig tid, Hans miskunnhet, full av rettferdighet og Herre over dødens makt! Det var ikke lite, ikke sant?
   Først: Hans fasthet! Vi finner mange vitnesbyrd om den i Skriften. Tenk bare på Jak 1:17b: «Hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.» Vel det i seg selv ville jo ikke bli til noen hjelp eller trøst for meg, om jeg ikke får se andre utsagn i Skriften i lys av nettopp dette. For eksempel sier Jesus i Luk 21:33: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Det vil altså si, at de står fast til evig tid! Ta da for deg Hans løfter til den som har tatt sin tilflukt til Ham. De er ikke noe som skifter fra dag til dag, hvorvidt det lykkes for deg å leve opp til en viss standard, men de står evig fast, for de er ikke grunnet på din oppfyllelse av noe som helst, men på Hans! Slik at apostelen kan vitne i 2 Tim 2:13: «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.» Ser du?
   Det går så vanskelig opp for oss, at vår frelse ikke er grunnet på oss, men på Ham alene! Det ville ikke vært mulig for noe menneske å nå frem, om det skulle hvile den minste smule på vår gjerning! Dette må du sette opp imot alt gjerningsvesen. Ikke engang det Gud måtte ha fått virket i deg ved sitt evangelium, kan du bli stående for Ham ved – nei, alltid ved Jesus alene!
   Ja, men Guds ord taler jo om frukt av troen, vil noen si. Ja, men da må du ete og drikke det Han har bedt deg ete og drikke, nemlig Hans legeme og Hans blod! Det er nemlig ikke noe som er pålagt deg å frembringe, men et løfte ifra Herren over den som tar til seg evangeliet, og dermed blir værende i Jesus!
   Mye av det som kalles luthersk i dag, synes å ligge nærmere katolsk lære – nemlig Jesus og våre kjærlighetsgjerninger! Ser du noen kjærlighet hos deg selv som er helt ren? Nei, neppe! Hvordan kan du da tenke at du skal få hvile i noen frelsesvisshet på den grunnen? Du er gått i en felle som binder deg borte fra Kristus!

   Hør det andre vi leste om Herren her i salmen – miskunnhet! Disse Korahs barn som har skrevet salmen har fått se den, derfor skriver de også i vers 10: «Vi grunner på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel.» Det var dette de grunnet på!
   I Joh 2:19-21, sier Jesus om templet i Jerusalem og sitt eget legeme: «Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Jødene sa da til Ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? Men Han talte om sitt legemes tempel.»
   Han er det nye, det vil si, vårt tempel! Det vil igjen si: Der Herren har sin bolig! «For i Ham bor hele guddommens fylde legemlig,» kan vi lese i Kol 2:9.
   Da ser du kanskje en annen betydning i vers10: «Vi grunner på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel
   I Klag 3:23, leser vi om Hans barmhjertighet, eller miskunnhet om du vil: «Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.» Ny hver morgen! Har det noen sammenheng med det første vi stanset for – Hans fasthet, mon tro? Svaret gir seg selv, ikke sant?

   Så kommer vi til det tredje vi nevnte: Hans rettferdighet! Tenk om jeg skulle stå for Gud, med kravet om den rettferdighet Gud krever i sin lov, over meg! Ja, Han krever den dag i dag sin lovs oppfyllelse, men nå er det kommet noe underlig inn mellom synderen og Gud – nemlig en rettferdig! En som har oppfylt Guds lov i ditt sted!

E.K.

   Så lenge Luther som munk, kun så den første rettferdighet, gikk han omkring i dyp angst og gjorde såkalte botsøvelser og gjerninger. Da han fikk se den andre, sprang reformasjonen, lyset fra evangeliet, ut til frelse for millioner.
   Legg merke til hva som står: «Din høyre hånd er full – full - av rettferdighet.» Her mangler intet! Og hvem er det som sitter ved Majestetens høyre hånd i det høye? Jo, det er Han som fullførte all rettferdighet, som Han talte med døperen Johannes om, der ute ved Jordan - Matt 3:15: «Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje!
   «- fullføre all – all – rettferdighet!» Merk deg det, da ser du Ham som salmen vitner om, Han som er så rettferdig at Han kan gjøre sin rettferdighet gjeldende for all verdens syndere, noe ingen katolsk helgen kan, som de hevder.
   Vi leser i 1 Joh 2:1, i den forbindelse: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.»
   Ser du hvilken rettferdighet du skal stå for Gud ved?

   Og så til sist: Dødens makt! «Han skal føre oss ut over døden,» leser vi i vers 15 her i teksten. Ut over døden! Smak noe på det! Det er et ord til tro! Han kan ikke lyve Han som sier deg dette!
   Du vet, det stolte og ugudelige menneske, det opphøyer seg selv, som om det hadde all makt. Sannheten er jo at det kan falle sammen til støv, hva tid som helst. Men det er en makt i tilværelsen alle må bøye seg for, og erkjenne at det ligger under for, nemlig døden!
   Nå arbeides det jo riktignok på spreng for å løse den gåten også, noe som ville føre til en stor tragedie om det lot seg gjøre. Det gudløse egosentriske mennesket med en slik makt, til å avgjøre hvem som skulle få del i det, og hvem ikke! Og også tragisk for den som får del i det eventuelt – det står nemlig et gåtefullt ord i Åp 9:6: «I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal stunde etter å få dø, men døden skal fly fra dem.»
   Som en troende skal du få legge også dette i Guds hånd, i full forvissning om at Han tar deg opp i herlighet, når den timen slår.

   Til slutt nå, etter å ha stanset for disse fire sakene i teksten vår – må jeg tenke på ordet som står i Jak 1:17a: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.»
   Han er det som står for deg nå i denne stund, så sant det er Hans ord som har lydt – måtte det være en åpen dør der. Ja, det er dette budskapet – ordet om Ham – som alene kan åpne denne døren i ditt hjerte. Heller ikke det får du til! Men hør igjen: Han kan! Det står en ting om Ham vi skal lese til sist – samme ting, men uttrykt på forskjellige måter – først Mark 10,27: «-alt er mulig for Gud!» - og Jer 32:17: «Ingen ting er for vanskelig for deg.» - og Luk 1:37 «For ingenting er umulig for Gud.»
   Det er ord til deg fra Han som vil at du «skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,» som vi kan lese i 1 Tim 2:4.