Og jeg så! – slik begynner denne teksten. Peter skriver i 2 Pet 1:16: «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet.»
   Det er ett av disse øyenvitner som taler dette ordet til oss i teksten vi leste – han så dette rett og slett, det ble åpenbart for ham! Og hva var det han så egentlig?
   Det ligger jo alltid mer i teksten enn det som likefremt står der, det som faktisk skjedde altså. Vi leser – vers 2-3: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.»
   Ja, dette var jo rene ord! – klartekst som vi sier. Men om vi spør: Hvordan kunne dette gå til? – hvordan kunne Gud ta bolig på en syndig jord? Men nei, det var jo ikke denne verden vi leste om, men hør – vers 1: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.»
   En ny himmel og en ny jord! Ja, men hva med denne vår jord? Den var veket bort, står det. Og det beskriver noe langt mer alvorlig enn at den bare svant i bakgrunnen. Peter skriver også om det i 2 Pet 3:7a: «Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden.» Og 2 Pet 3:12: «-mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.»
   Det er altså tale om en jord som Gud har renset! Den måtte altså fødes på ny, renset for alt som hadde med den onde og det onde å gjøre – Gud er hellig! Så først måtte det renses, og så kunne Han ta bolig der.
   Det er jo det samme som gjelder oss, det enkelte individ – Gud kan ikke ta bolig uten at vi renses for synd! – uten at vi står uten et snev av det onde ved oss eller i oss! De rene av hjertet skal se Gud, leser vi i Matt 5:8 – og da forstått som ingen andre! Konklusjonen – skal du se Gud må du være ren av hjertet!
   Er det slik du ser deg selv her nå? Har du altså det som må til? Er du ren av hjertet, eller er du fornøyd med å ha noen konservative synspunkter?
   Ren av hjertet! – bare tanken får jo alt mitt til å brenne opp som strå og halm! Jeg kjenner Paulus sitt fortvilte rop i Rom 7:23-24, stige opp i meg: «Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» -  det rop som har sin grunn i hans erkjennelse som han skriver i Rom 7:18: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.»
   Hvorfor? – fordi jeg ikke er ren av hjertet! Og hvor skal jeg da hen med denne min nød! Alt jeg har foretatt med for å forandre denne situasjonen har ikke forandret meg et komma! Det fører til at jeg går heller nedtynget av kristendommen min, fordi det aldri lykkes, og synes jeg noen gang at noe har lykkes – ja, da blir jeg egenrettferdig! Jeg finner ingen åpen dør!

E.K.

Ikke før jeg hører og får tro budskapet som også kommer ifra Peter lys over Ordet, som han vitner det i Apg 15:5-12, hvor det var strid om de frelste hedningenes situasjon – der vitner han og hør godt etter, for det har i høyeste grad med deg å gjøre: «Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov. Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak. Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.» Hørte du hvordan Han gjorde hedningens hjerte til sin bolig? Og så fortsetter Peter: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» - Altså ved hjertets renselse ved troen» Legg merke til hva som da står: «Da tidde hele mengden!»
   Det kunne de ikke si imot! – Kan vi? Er det nok det som Jesus gjorde – virkelig? Hva sier Herren til Paulus? – jo, min nåde er deg nok! Nok! Ja, men da er det jo ikke noe mer, ellers var jo ikke Guds nåde nok!
   La oss gi Nåden munn og mæle – hva sier den til deg? Jeg er nok for deg! Ditt hjerte er renset ved troen på Jesus – Han som du har måttet ta din tilflukt til!
   Å, tenk om du nå fikk gripe noe av dette ved Guds Ånd, og så fikk du gå så glad herfra. Men så gikk det ikke så lenge før du snublet og så sprakk det hele som en skjør såpeboble – nei, det var visst bare innbilning det hele, jeg er jo nøyaktig den samme viser det seg! Ja, og nettopp derfor er det bare Guds nåde som er nok i ditt tilfelle! Det var ikke det at du ble forandret til noe annet, forstår du, men at Han renset ditt hjerte i sitt blod! Det er det som setter en mur rundt deg, så du ikke kan anklages for noe innfor Gud, for dette blodet, Jesu blod, vitner om at fordømmelsen allerede er skjedd!

   Til slutt – vers 4, og tenk at dette er sannhet: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.»
   Hvorfor er de veket bort? – jo, fordi synden som kom inn i verden, og var årsaken til all denne elendighet, nå er borte! Det er det du ser på Golgata! – og så gir Han noe nytt i stedet – sitt liv i stedet for ditt: Stedfortrederen stiger frem! – advokaten, Han som taler din sak, du som ikke vet deg noe annet i dette en å ta din tilflukt til Ham alene!