Har tenkt noe på dette med glede blant oss! Det vil vel være galt å si at vi oversvømmes av det, ikke sant? Nå er det mye i denne verden som kan gjøre livet surt og tungt for en, men vedkommende kan likevel ha sin glede i Herren dypt der inne. Dette vises ikke nødvendigvis så klart på utsiden alltid.
   Mye av det som vises på utsiden – en kan ofte spørre: Underlig om dette er genuin kristen glede – hvorfor er de da så avhengig av suggererende musikk og andre effekter for at det skal ta av?
   Men når det er sagt – glede hører et sant kristenliv til. Ja, her står det endatil at det sømmer seg! Det er jo ikke ment slik, som enkelte holder det frem: Du må vise at du er glad, du er jo en kristen, og så må du jo vitne ved å vise et glad ansikt! Du burde helst gå på smilekurs, slik som flyvertinnene visstnok gjør. Nei, men la oss stanse litt for ordet sømmer seg! Sett nå at du var fridd ut fra et fengsel, hvor du satt på livstidsdom – for ikke å tale om dødscelle – hadde det da sømmet seg og gått med et trist og bittert uttrykk? Nei, selvsagt ikke! Gleden over det som hadde hendt deg, ville jo vist seg i det ytre, uten at du måtte gjøre noen innsats for det – det ville brutt ut av seg selv, det ville heller vært slik at du måtte gjort en innsats for å skjule det.
   Du som har tatt din tilflukt til Jesus, du har fått del i noe langt større enn dette – så hvorfor vises det så lite, og hvorfor er det ikke dette vi taler om mest av alt? Det hjertet er fylt av, det flyter munnen over med, som kjent.
   Husker jeg hørte Carl. Fr. Wisløff si i en tale: Når jeg går til et møte så er det en ting jeg gjerne vil høre om! En ting! Det er bare det, at den forkynner som taler mye om den ene ting, han får snart høre at det blir vel mye av det ene!
   Si meg nå en ting – kan det bli for mye av det for deg? Å høre om hva din frelser har gjort av ren kjærlighet til nettopp deg? – ja, da har du en alvorlig hjertefeil, min venn! – da må det sies til deg, som Guds ord selv formulerer det: Ditt hjerte er ikke rett for Gud!
  
   Det tales mye i dag om emner og temaer – viktige ting, mener man. Og det kan så være, men det er ikke viktigere enn det ene nødvendige, og det kan aldri bringe deg inn i helligdommen, som en som hører til der! Det kan bare Lammets blod, idet det får fylle ditt hjerte ved troen, så du ser Ham som er døren inn dit! Da står du for Gud med et rent hjerte! – er det lite for deg? – er det noe annet du heller vil høre om?
   Du ser, mennesker som har en spesiell interesse, enten det nå er å samle på steinsorter eller frimerker, det er ikke noe de heller vil snakke om enn denne sin interesse. Hvorfor det? Jo, fordi det er det som fyller hjertet! Det er det de er opptatt med fremfor alt!
   Da innbydelsen gikk ut til å komme til kongesønnens bryllup, da var det så mange som unnskyldte seg med, at de hadde noe annet som de nå måtte prioritere – noe annet! – merk deg det! De gikk ikke direkte imot innbydelsen og spottet den på noen måte, det vil si, åpenlyst, men det var noe annet som var viktigere, og ved det ble deres hjertes anliggende åpenbart for alle – slik, altså på denne måte, åpenbarte de sitt hjertes forakt for det de var innbudt til. Ser du den?

E.K.

   Ingen kan høre Jesus til, uten at han setter alt – alt – annet til sides! Jesus først av alt! Hva er du villig til å sette foran Ham? Det vil du møte igjen på den siste dag, om du ellers har levd et pent og ytre sett gudfryktig liv! Jeg er redd jeg ikke lever opp til det du taler om nå, sier du kan hende. Nei, men da har du jo noe å komme til Jesus med da! Og så vil du lære Ham å kjenne som den som tar imot deg for tusende gang!
   Ser du, eller kanskje til og med opplever det vi taler om, ja da vet du hva vekkelse er! Men denne brodden får aldri riktig nå igjennom til sannhets erkjennelse, for vi har det jo så i orden, må vite! Det er da ikke galt med oss! – det er da ikke galt med meg! Ikke så galt iallfall! Jo, det er jo det! – det er så galt, at jeg til enhver tid må skjule meg i en annens kappe! Så snart jeg får viklet meg aldri så lite ut av den, stirrer jeg like lukt ned i avgrunnen! Det er alene den som skjuler meg for den evige dom Gud har felt over synden, og som ikke noe menneske kan rokke ved!
   Hvordan får så et menneske, som har opplevd frelsen i Jesus, viklet seg ut av den frelsen igjen? – jo, ved å begynne å bygge på noe eget, som om det skulle finnes en flis av noe som kan bestå for Den Hellige der! Det gjør ikke det!
   Når et menneske med den erkjennelse i dypet av sitt hjerte, får nåde til å løfte blikket opp på Ham som henger der på Golgata kors, da springer det ut av seg selv, det vi oppfordres til i salmen her: «Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. Pris Herren til sitar, lovsyng Ham til tistrenget harpe! Syng for Ham en ny sang, spill liflig med frydesang!»
   Du slipper å lage deg til da, vet du! Det faller så lett å takke Ham da!
   Og så får du denne forsikring i tillegg!: «For Herrens ord er sant, all Hans gjerning er trofast. Herrens råd står fast for evig, Hans hjertes tanker fra slekt til slekt.»
    Det går altså opp for deg, at dette du nå har fått se som din frelsesgrunn, det vil Herren aldri gå tilbake på – det står evig fast!
   Men gå nå ikke ut herfra med den tanke eller tro, at også noe utenfor denne ene person skal kunne bestå for Gud – det vil si, til frelse - nei, ene og alene Hans gjerninger for deg og Hans gjerninger ved deg, kan bestå for Gud! Altså det Han får gjort! Og hør du, det kan være svært for oss å ta inn over oss, men disse helliges gjerninger som de kalles i Skriften (Åp 19:8), de holder mål kun ved dette ene, at de er renset i Lammets blod!
   Så vi skjønner at Jesus står alene på høyden den dagen – men saken er den, at det er tilfelle også nettopp nå i denne stund! – det har vi verre for å innse og leve i! Vi sier ganske lett: Jesus alene! – men å leve det, se det er noe ganske annet! Men vi kan vel si, at det er hva Guds ord, og all sann forkynnelse vil, nemlig gjøre oss rettferdige og oppriktige på et sant grunnlag!

   Jeg håper vi alle kan gå herfra i dag, med den lovsang i vårt hjerte som sømmer seg rettferdige og oppriktige!