Det er flere steder i Skriftene som er fremhevet som særlige for forskjellige store i historien, som vi gjerne kaller dem – tenk bare på Luthers forhold til romerbrevet for eksempel. Og for andre var det annet i Skriften som var yndlingslesning.
   Men uansett, når en ren lekmann som jeg jo er stanser for disse fjorten første vers i Efeserbrevets første kapittel, så slår det meg hvor mektig og ikke minst klargjørende det er fremstilt her, hva kristendom og kristen frelsesforkynnelse er!
   Det er likesom så selv et lite barn kan forstå hva som blir forkynt, og da kommer en i hu, det som står i Jes 35:8, hvor det tales om den hellige veien, den som er ryddet for stein, og ikke er noen annen enn Jesus Kristus selv – det lyder som følger: «Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører Hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.»
   Ikke engang dårer! Nei, Han er selv kommet for å være lys for deg – Han opplyser ditt hjerte ved sin Hellige Ånd, så du ser og begriper det Ordet taler. Og Ordet taler som nevnt som til et barn og til en dåre – det er altså en ryddet vei, og nettopp det er også en avgjørende årsak til at de selvkloke vil ikke høre der på, som det synges i sangen – Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved!
   Nei, det føles nedverdigende for dem å måtte ta sin tilflukt til noe som oppleves som så lavt i verdens øyne – ja, apostelen Paulus taler om forkynnelsens dårskap i 1 Kor 1:21 – men Gud fant for godt å frelse dem som tror nettopp ved den!
   Å, om vi kunne blitt frelst ved noe mer høyttravende, noe som bare de beste og klokeste kunne begripe, da kunne vi stått der i glansen av vår store forstand og innsikt, men nei, Gud valgte en vei ingen kan forstå og fatte, men må bare tros! Den som tror, blir frelst, og ikke den som forstår!

   La oss stanse noe for de enkelte deler av teksten vår. Hva sies om Gud i vers 3, hva har Han gjort for oss? – jo, hør: «- Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»
   Når gjorde Han dette – var det da du omvendte deg til Ham? Ja, det er jo et typisk syn i mye av det som kalles kristendom, men igjen, nei – vers 4: «For i Ham (Jesus) har Han utvalgt oss» - utvalgt oss i Ham, og når skjedde det? «- før verdens grunnvoll ble lagt,» og hva var årsaken til det? «- for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.» - altså ved det! – ved det Gud har gjort! Vi er satt aldeles til sides!
   Nå taler vi om det som er gitt oss i Jesus – det er nemlig det som er kristendom!
   Er du sikker på at du henger med helt til slutt? Her er jo ikke du tatt med i noen aktiv rolle i det hele tatt, her er du kun en i deg selv hjelpeløs mottaker, som bare kan ligge og suge av det som blir gitt deg for intet av nåde blott! Som Herren talte til sitt folk i sin tid – også det et folk som ikke hadde innsett sannheten om sin egen stilling – vi leser i Sal 81:11b: «Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den!»
   Var det noen stor oppgave Han påla dem? Nei, men det var også alt Han kunne gjøre for dem, for de hadde selv ikke noe de kunne bidra med i denne sammenheng! Det er da også lovens hensikt og oppgave, å lukke munnen din for all selvros, og gjennom det lukke munnen din vidt opp for evangeliet! Det du som naturlig menneske i virkeligheten avskyr!
   Blir ikke dette for sterke ord da? Ja, er det virkelig det? Hvor lenge orker du å høre evangeliet malt ut, før du begynner å lengte etter noe annet? Er det ikke noe mer? Se ut over kristenheten i dag – hva er det de er opptatt av stort sett? – jo, det er tydeligvis langt mer interessant med Den Hellige Ånd, enn Jesus for eksempel! Jeg bare holder frem det jeg synes å se! Den korsfestede og tornekronede frelser på et blodig kors – nei, gi oss noe som fenger, noe vi kan gå frem med i styrke og kraft, noe som kan imponere!

E.K.

   Ingenting kan imponere meg mer, en at Herren selv var villig til å lide og dø for en slik en som meg! – det er blitt meg absolutt ufattelig! I tillegg har Ordet salvet mine øyne til å se, at der skjer verdens frelse, det er den åpne dør til himmel og salighet i samfunn med den levende Gud for den dypest falne – det som skjer på dette korset!
   Så er du altså hellig og ulastelig for Hans åsyn her og nå, ved denne gave Han har gitt deg av nåde! Videre i teksten vår – vers 5-6: «I kjærlighet har Han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som Han gav oss i Den Elskede.» Igjen: Hvor er ditt bidrag her?
   Hør nå virkelig det som kommer nå – vers 7: «I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom.» Er det mulig? – Hans blod, syndenes forlatelse - vår forløsning!
   Men jeg da - skal ikke jeg være noe? Jo da, du skal være en mottaker! En ting er at Gud har gjort dette i sin nåde, men hvordan blir det mitt, hvordan får jeg del i det, for jeg registrerer jo at de fleste mennesker går fortapt, til tross for at dette er gjort for dem?
   Her er det en ting du virkelig trenger å høre – dersom dette er gjort for deg, da er det jo allerede ditt! Men det er så trangt hos oss for dette, viser det seg! Så også dette må Han legge inn i oss av nåde blott, som vi hører i vers 8-9: «Denne nåde har Han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som Han forut fattet hos seg selv.»
   Hva er det som skal til for ditt vedkommende da? Jo, at du sitter og hører det som blir forkynt deg i efeserbrevet nå! Dette som så mange i den kristne forsamling synes de har hørt mer enn nok av! Hvorfor preke om det hele tiden, sier de – vi er voksne nå, så la oss få noe mer interessant!
   Hør du! – det vil komme en dag da de blir vist bort i skam, for evig! For hva er det vi taler om nå? – jo, det apostelen Paulus uttrykker seg slik om i 2 Kor 9:15: «Gud være takk for sin usigelige gave!» - usigelige! Han fant ikke ord som var dekkende!
   Du som måtte mene at vi taler for mye om det sentrale, det vil si, om Jesus og Hans verk – hør hva apostelen skriver i vers 10 her i teksten: «- om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.» Til ett i Kristus! – hørte du det?

   Apostelen Jakob skriver i sitt brev – Jak 1:18, om hva vi er gjenfødt ved, nemlig noe han kaller sannhets ord – og her mot avslutningen av vår tekst kommer det nærmest som en grande finale i vers 13: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord - altså det vi gjenfødes ved! – ja, hva er nå det? «evangeliet om deres frelse,» - og så et ord til den som heller vil høre om Ånden enn om Jesus – «ja, i Ham» - I HAM! «har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt!
   Du ser, alt er i Ham, forstår du! Så hør om Ham! – hør evangeliet fremfor alt annet!
   Det er sannhetens ord – det du gjenfødes ved og holdes i åndelig live ved - det er det du har hørt nå, fra Guds hjerte via apostelens penn!

   For å gjenta til sist, det som ikke kan sies for ofte – store deler av kristenheten har ikke Kristus! – de har ikke sett dette Ordet forkynner at alt etter Guds plan og vilje samles til ett i Ham! I Ham er rett og slett alt gitt deg, som 1 Kor 1:30, gir deg mer enn en pekepinn om: «For det er Hans verk» - det er Hans verk! – «at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss» - for oss! – «er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,»
   Der har du de fire hjul på himmelvogna, som Rosenius talte om – den som skal bære oss til himmelen! Det er, med andre ord, alt i Ham!