Her møter vi jo denne veldige seier Han vant for oss, så klart som vi bare måtte kunne ønske det – og da Han vet hvor svake og vantro vi er av naturen, så har Han i tillegg til sine rene ord, gitt oss dåpen som vi møter i teksten vår her. I tillegg vet vi jo at Han i den samme inderlige kjærlighet til oss syndere har gitt oss nattverden av samme grunn, nemlig å komme oss til unnsetning i vår svakhet!
   Hør dette – vers 11-12: «I Ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, idet dere ble begravet med Ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med Ham, ved troen på Guds kraft – Han som oppreiste Kristus fra de døde.»
   Altså – du som er en kristen, du er blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender – det som i Rom 2:29, kalles - hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven!
   Her er det noe som er vel verd å stanse for, noe som understreker forskjellen på lov og evangelium. Under loven, så var det mennesket selv som måtte gjøre ette paktstegnet på legemet, mens det under evangeliet er Ånden, det vil si, Herren selv, som foretar omskjærelsen! Du ser forhåpentligvis forskjellen!
   Og videre – når og hvordan skjedde denne omskjærelse? – vi leser om denne Kristi omskjærelse: «- idet dere ble begravet med Ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med Ham, ved troen på Guds kraft!»
   I dåpen er det ikke vi som handler, men Herren! – Han formidler sin gave til oss gjennom den, en gave som var gitt oss i Kristus, før vi ble døpt – ja, er i virkeligheten fra evighet av! Her er det noen som tar alvorlig feil, og gjør dåpens innhold til en handling fra vår side, noe den absolutt ikke er, da den hører den nye pakt til.
   Ja, men et barn kan jo ikke tro! – du har vel hørt det – denne trettende påstand som så åpenbart stammer fra det naturlige ugjenfødte menneskes tanke, som oppfatter troen som noe som er av oss, og ikke som den Guds gave den i virkeligheten er. Derfor kunne døperen Johannes eie Den Hellige Ånd og tro på Jesus allerede i mors liv! Det er Jesus – og ikke du! – som er troens opphavsmann ifølge Hebr. 12:2. Det vil altså si, at heller ikke du kan tro bare fordi du vil det!
   Vi er gjerne så snare til å tilskrive oss selv noe i åndelig sammenheng – det kommer ikke minst frem i det som heter «Ja til Jesus» - jeg har sagt ja til Jesus! – jeg har tatt et standpunkt for Jesus! – jeg vil følge Jesus – har bestemt meg for det og lignende!

E.K.

   Skal ikke komme så veldig innpå det her – men tenker på den rike unge mann som kom til Jesus med spørsmål om hvordan han kunne arve evig liv. Han var altså en som ville følge Jesus, eller få sin sak i orden med Gud! Hva sier Jesus til ham? – jo, gå bort og selg alt det du eier og gi det til de fattige, kom så og følg meg! Hvordan kommer du ut i forhold til det? Har du gjort det?
   Nei, men han holdt seg jo til loven, sier du kan hende. – men hva tror du at du gjør da, når du holder deg til ditt standpunkt for Jesus?
   Som en eldre bibeltro prest sa: Hadde han enda blitt hos Jesus og ropt i sin nød: Jeg makter det ikke! – jeg er for bundet til min rikdom! Husk på hva som sto i disposisjonen for denne teksten: «All frelse finnes i Kristus!» I Kristus alene, med andre ord! Alt ditt kaller apostelen Paulus for skarn i denne sammenheng! Alt ditt!
   Hørte en tale på et stevne, hvor han trykket særlig på dette: Vi må bli som barn! Ja, du kan jo prøve! Det Jesus taler om der – er spedbarn! – og hvordan er det nå med dem? – de må jo kles og vaskes og mates og passes på - de er med andre ord ute av stand til å legge det minste til sitt eget livs opphold!
   Jeg vil spørre deg – et spørsmål jeg ikke selv slipper forbi heller: Har du noen gang gått gjennom den trange port? – den port hvor ikke noe av ditt eget slapp igjennom? – den ort eller det nåløye disiplene så under Jesu forkynnelse og som forårsaket dette utbrudd i forferdelse hos dem - Matt 19:25: «Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?»

   Skal jeg våge å være noe personlig her til slutt: Det var en som hadde vært forkynner i mange, mange år, som sa: Er det slik som han Kristoffersen sier, så er det jo ingen som kan bli frelst! Nei, men det er jo nettopp poenget også – som vi leser i denne velsignede teksten vår – vers 13: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød.» - hva kan en død, gjøre fra eller til? – «Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet Han tilgav oss alle våre overtredelser.»
   Og som den tidligere siterte presten sa ut fra dette verset: «Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus!» Her har vi jo både rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen beskrevet i et vers – levende sammen med Kristus, Han i hvem hele guddommens fylde bor legemlig ifølge vers 9 i teksten vår!
   Mangler du noe da – om du er i Ham? – om Han er din tilflukt, fordi du ikke finner noe grunnlag i deg selv!