|
«For i Ham bor hele guddommens fylde legemlig!»
Hør nå! – før du går på ett av alle de bedragerske lærer som er ute
og går om Ånden!: Dersom du har fått del i Jesus, hva har du fått
del i da? – jo, du hørte det nettopp her, det ufattelige som du ikke
klarer å romme i din tanke – hele, HELE, guddommens fylde!
Hva er mer enn hele Guddommens
fylde, kan vi videre spørre om da? Har du noe svar på det? Hva mer
kan Ånden gi deg, når Gud allerede har gitt deg alt! Ingenting selvsagt
– Han kan bare opplyse deg, kaste lys over, hva du alt har fått! Her
går du så snart feil, og da går du på grunn!
En utbredt tanke i kristenheten
er denne. Ja, jeg er nå kommet til tro på Jesus, det er likesom den
første grunn, men så skal jeg jo videre derfra nå. Nå er det tjeneste,
så nå må jeg finne ut av hva Han vil med meg nå, så jeg kan gå inn
for det. Eller så er det nådegaver som er så forlokkende. For trollmannen
Simon i Apg 8, som angivelig var kommet til tro, var det så forlokkende
at han ville kjøpe det for penger, så Peter måtte true han med selve
helvete, for å vekke han opp for, hva han var i ferd med å gjøre!
Ja, tenk om jeg kunne gå
omkring og gjøre den slags, det ville virkelig vært et løft – ja.,
men for hvem? – for meg!
En farlig vei å slå inn på,
og så snart å gjøre også. Forlokkende er rette ordet for det!
Nei, du skal ikke komme forbi Jesus, du skal
tvert imot forbli i Ham, som apostelen Johannes så klart taler til
deg om i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen,
bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da
skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav
oss: det evige liv.»
Det er ikke noe evig livet
uten i Ham! – uten Ham er ikke noe evig liv! Har du ikke hørt hva
Jesus sier i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet.» - og
så føyer Han til: «Ingen kommer til Faderen» - det vil si, livets
kilde «- uten ved meg.»
«I
Ham var liv, og livet var menneskenes lys,» leser vi i Joh 1:4.
Men det var kan hende ikke
det du først av alt ville ha? Da kan jeg fortelle deg at det er nettopp
hva du som et fallent syndig menneske ikke eier, og konsekvensen av
det er evig død, et evig helvete, som Skriften taler om det. Ja, det
er i sannhet ditt største behov, og den største gave som kan gis deg,
enten du ser og forstår det eller ei – evig liv! Det er hva som er
gitt deg i Jesus – og kast nå virkelig blikket på hva det kostet Ham
å gi deg det. Du var ille ute, forstår du! Det var skrevet et skyldbrev
mot deg! Alle dine brudd på Hans lov i tanker, ord og gjerning! Og
dette urene hjertet som ikke kunne produsere noe som kunne bestå for
Guds dom!
Men hør da: «Skyldbrevet,
det tok Han bort» – da du sa ja til Jesus? Da du bestemte deg for
å følge Ham? Nei, «da Han naglet det til korset.» (v.14). Ja, men
da var jo ikke du der! Nei, det er nettopp det som er saken – det
er så om å gjøre for meg og deg å innse hvor helt og fullt frelsen
er av Gud! Derfor frelste Han deg da du ikke hadde noen mulighet for
å være til stede og bidra med noe som helst!
E.K.
|
Det er i virkeligheten en formastelig tanke,
når en synder tenker at han kan gjøre noe som helst, som vil bestå
for Guds dom!
Men hva hørte vi nå om denne usigelige gave
fra himmelen? – hele guddommens fylde bor i Ham! Hør da hva det innebærer
for deg som har tatt din tilflukt til Ham – ikke den som stoler på
sin tro, på sin kristendomsutøvelse, sine gjerninger, men alene på
Jesus: «Og i Ham er dere blitt fylt,» - blitt fylt! Og hvem er Han
nå! «Han som er hodet for enhver makt og myndighet.» Ingen makt er
altså større enn Han som fyller deg!
Og videre – og merk deg at
det hele veien tales i nåtid: «I Ham er dere også blitt omskåret med
en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme
ble avlagt, ved Kristi omskjærelse.» Det er dette som apostelen i
Rom 2:29, kaller hjertets omskjærelse i Ånden ikke i bokstaven!» Ikke
utført av mennesker under loven, men utført av Gud i ditt indre! Det
har skjedd!
Og så et vers her med tanke
på dem som hevder at det ikke er noen frelse i dåpen – vers 12: «-
idet dere ble begravet med Ham i dåpen, og i den ble dere også
oppreist med Ham, ved troen på Guds kraft - Han som oppreiste Kristus
fra de døde.» Hørtes da ut som frelse for meg!
Ja, vi som altså var døde
ved våre overtredelser og vårt uomskårne kjød, hvordan ble vi levende?
Å, det må da ha vært et skikkelig strev fra vår side, eller …? Vi
leste det her i teksten: «Men Gud gjorde oss levende sammen
med Kristus, idet Han tilgav oss alle våre overtredelser.»
Det kommer til oss i en så
enkel drakt dette, at en nesten må le, men på den annen side gråte
over hvor sene vi er til å tro!
Men fordi dette er frelsens
vei, må vi frykte Gud, som det står i Sal 130:4: «Men hos deg er tilgivelsen,
for at vi skal frykte deg.» Frykte for å komme bort fra Ham, for hos
Ham – og Ham alene – er tilgivelsen!
Hvor vil du hen uten tilgivelsen?
– du ender jo i avgrunnen!
Alt som var deg imot ble utslettet med blod,
Det ble naglet til korset med Ham!
Du kan se på de kreftene
som står deg imot, og det er ikke småtterier – prøv ikke å ta opp
kampen med dem! – men det er ikke dem du er kalt til å se på, men
hør det siste verset i teksten vår, så får du svaret – vers 15: «Han
avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue,
da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»
Det er Han det er tale om
hele veien, så gjør som du oppfordres i sangen: «Fest ditt øye på
Jesus!» Du vet ikke riktig hvordan du skal få til det sier du kan
hende! – nei vel, men så kan du jo rope på Ham! Du kjenner jo navnet
nå!
|
4
søndag i fastetiden
