I første delen av salmen her priser David Herren fordi Han har tatt seg av ham, og lærer han den vei han skal gå. David er kommet inn i folden til Ham som i Jes 9:5 kalles Rådgiver med stor R. Det vil altså si at det ikke kun er en tittel, men er et egennavn. Han bærer navnet Rådgiver. Dette priser Han Herren for, og som enhver kristen også kjenner så godt til – denne undring – hvordan kan Herren som er så opphøyd bry seg om en slik liten makk som meg?

   Vi kristne, vi bærer også på dette gamle menneske, det Skriften kaller kjødet – det vil si, dette i bunn og grunn gudfiendske og egosentriske vesen, som så gjerne vil gjelde for noe i seg selv. At det er gudfiendsk vil si at det i utgangspunkt er i opposisjon og opprør til det som er av den sanne Gud. Som for eksempel det at Gud ikke vil selvopphøyelse. Luk 14:11 er et av de steder hvor Jesus er sitert slik: «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»
   Dette var det som førte Israel i fall gang på gang, og som Jesus igjen og igjen gikk i rette med dem på. De mente seg å være noe fremfor andre folk, ved hva de var i seg selv. De så på seg selv og Guds velsignelse over dem, og konkluderte: Det er oss Han har utvalgt! - med trykk på oss! Altså som om utvelgelsen hadde sin grunn i deres fortreffelighet!
   Herren gikk også i rette med dem gang på gang i Den Gamle Pakt – hør bare et par tre steder – først Jer 5:23: «Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte.» 5 Mos 7:7: «Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så Han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene.» Og så i Jes 41:14: «Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk!»
   Usle makk! Hva ville du tenkt om jeg hadde kalt deg det? Men det har jeg da ingen rett til heller – men det sier altså Herren til Israel, også her hvor Han taler vennlig til dem! Han vil minne dem om hva de virkelig er, så de skal erkjenne for sant deres totale avhengighet av Ham om det skal lykkes for dem. De har i virkeligheten ingen grunn i seg selv det kan bygges videre på! - det må legges en helt ny grunn! - ny grunn!
   Og nå gjelder det oss! Kan hende har du ofte i ditt forhold til Herren følt og opplevd deg nettopp som en slik ussel makk? Så bra! Faren for oss er når vi tror vi er noe mer! Når du heller begynner å akte den og den for en ussel makk. Hvem er du selv blitt i egne øyne da?
   Vi kan si at vi er totalt avhengige av den sannhets erkjennelse, at vi er totalt avhengige av Herren. Og da ikke først og fremst av støtte og kraft og styrke og alt dette vi er så flinke til å be om – for vi vil jo gjerne fungere godt, vet du – men av Hans nåde!
   Det er denne stilling innfor Gud du ser i denne salmen – der var David nå. Hvordan gikk det da David steg opp på taket for å se ut over sitt kongerike? Da falt øynene hans på Batseba, og resten kjenner du jo til. Denne selvopphøyelsen hadde fratatt ham evnen, eller kraften om du vil, til å motstå fristelsen. Så den er altså farlig! Og så er vi dermed advart mot den!

   David erkjenner at han står i nåde hos Gud og er gjenstand for Hans velbehag – Herren tar seg av meg! - og det er kan hende du som er her nå også – han priser Herren for det, men ikke uten denne undring altså: Hvordan kan jeg som er så liten, uendelig svak, uren og urettferdig – ja, syndig i bunn og grunn, være gjenstand for dette? Altså, at Gud har velbehag i meg! Det rimer likesom ikke! Nei, den dagen det begynner å rime for deg, har du endt opp i ditt eget hjertes religion, og den ender så visst ikke i himmelen! Den tar deg ikke dit!

   Etter dette går han over til å påkalle Guds oppgjør med de ugudelige – hans fiender og dermed Guds fiender. Altså i de vers vi ikke leste fra salmen nå.
   Her er David i den samme situasjon som Guds folk i den nye pakt – den som forfølger David Herrens vitne og salvede konge, han eller hun forfølger Herren selv, akkurat som vi kan lese om den ivrige og arge kristenforfølgeren Saulus fra Tarsus, der Jesus møter ham ute på Damaskusveien – Saulus ligger slått til bakken i et sterkt lys, og hører en stemme si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:4).

   Hvorfor forfølger du meg? Altså er det å forfølge de kristne det samme som å forfølge Herren selv – forutsatt at det er for vitnesbyrdets skyld du forfølges og ikke noe annet. Som Peter skriver i 1 Pet 4:14-16: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.»
   Sett nå at du sier et Guds ord til et menneske, og så blir han eller hun arg på deg – og så tenker du: Ja se, de tåler ikke Guds ord. Men det kan være måten du sa det på, vet du!
   Men som han skrev, den godeste Peter: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.»
   Tenk det! Å du, hvor høyt opphøyd du er du som har måttet ta din tilflukt til det blødende Guds lam! - ja, du er opphøyd til et sete i himmel og salighet, til en plass innfor Guds trone, men hvor avgjørende at Gud i sin sannhet får bevare deg i erkjennelse av hva som er grunnen til denne opphøyelse! Det er så viktig dette, at vi aner det knapt! Da denne mektige fariseeren Saulus fra Tarsus fikk vende om til Herren etter sitt møte med Ham der ute på Damaskusveien fikk han navnet Paulus, som betyr liten! Det lå en konstant minnelse i selve navnet han bar fra den dag av!
   Det er så avgjørende dette! «Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» skriver den selvsamme apostel til korinterne. (2 Kor 12:10).
   Du lærer meg, vitner David i salmen her – lærer vi? Ikke la deg lure av disse kraftkristne, det er et bedrag! Herren er vår kraft! «Han holdt ut som om han så den usynlige,» kan vi lese om Moses. (Hebr 11:27).
   Han hadde blikket festet på Herren – derfor holdt han ut. Det var den kraft han holdt ut ved! Vi er altså i behov av at Den Hellige Ånd ved Ordets åpenbaring retter vårt hjerte på Jesus! Jesus, Han som sier om seg selv at Han er saktmodig og ydmyk av hjertet (Matt 11:29), og så skulle du synderen finne det forsmedelig å være liten! Tenk nå over det.
   Hebreerbrevets forfatter vitner om Jesus: «Han er avglansen av Hans (Faderens) herlighet og avbildet av Hans vesen.» (Hebr 1:3). Da er det altså det vi får åpenbart igjennom Jesu ord i Matt 11:29 – Gud er saktmodig og ydmyk av hjertet!
   Det er den slags åpenbaringer som får disse salige gledestårene, som har sitt utspring i den troendes hjerte, til å flyte. Slik er Herren og jeg priser Ham! Du trenger ikke manende og suggererende musikk for å bringe lovprisningen frem da, vet du. Da kommer den av seg selv!
   Og som David avslutter her: «Gud, en ny sang vil jeg synge for deg, med tistrenget harpe vil jeg lovsynge deg. Du gir konger frelse. Du er den som redder David, din tjener, fra det onde sverd.» (v.9-10).
   Ja, hva er det onde sverd? Det er det sverd som er rettet mot Kristus - og dermed også mot Hans folk i denne verden. Det ligger i selve begrepet - det onde sverd - at det er den ondes sverd. Det er djevelens sverd!
   Ja, Han frelser – takk Gud! - ikke bare konger, men «Ditt folk bosatte seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige, Gud!» - kan vi lese i Sal 68:11. 
      Et menneskes elendighet av hva slag det måtte være har aldri kunnet stenge det ute fra himmel og salighet, så lenge frelsen er i Jesus Kristus og Ham alene! Nei, det er tvert imot, som du hørte, gjort i stand nettopp for dem!
   Ta det til deg nå!