|
Noe uendelig trist her til å begynne med, men
det må tas frem for å få et bilde av hva vi står overfor.
Vi leser da fra vers 14 til
16: «For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter
som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av
deres egne landsmenn som de har fått lide av jødene, - de som drepte
Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke
Gud til behag, og de står alle mennesker imot. For de hindrer oss
i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de
alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem.»
Deres vantro, som da gav
seg slike utslag av ondskap, vitnet imot dem. De tålte ikke evangeliet,
Guds kraft til frelse, for det satte dem og deres eget til sides!
Disse hedningene i Tessalonika
derimot – der talte nettopp deres tro på evangeliet til deres fordel,
for det vitnet om at de hadde bøyd seg for sannheten. Derfor bruker
apostelen – som selv var israelitt - slike utsagn: «- vår lengsel
etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt.
Derfor ville vi komme til dere igjen.» Og: «Dere er jo vår ære og
vår glede.»
Du kan nærmest kjenne inderligheten
i det han skriver her – og da dette i motsetning til de krasse ord
han skriver om disse israelittene.
Og selv om det kan virke
som en motsetning, når du leser dette, så vet vi at Paulus bar på
en dyp og inderlig kjærlighet og nød for dem – som vi leser i Rom
10,1 Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at
de må bli frelst.» Og enda sterkere i Rom 9:2-3: «- jeg har en stor
sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv
var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender
etter kjødet.»
Han var altså villig til
å selv gå fortapt, om de kunne blitt frelst ved det! Det var altså
det som hadde en slik kraft fra Gud, at det hadde virket dette i den
opprinnelig voldelige og selvrettferdige fariseeren, de nå forfulgte
så intenst!
Det står om Paulus før Jesus
møtte ham i Apg 9:1: «Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens
disipler.» Fnyste! – det er hva oksen gjør før den angriper, vet du
– så dette var sterke saker i sving! - et intenst raseri! Og nå altså
villig til å gå fortapt i deres sted!
Vi ser vel hvor lite vi er
kommet på denne veien, når vi skal måle oss på det? Forhåpentligvis
gjør vi det – men så er det ikke ved det vi er frelst og i samfunn
med Herren heller, men nettopp det som forkynnes oss i evangeliet
– det var en som både var villig og kunne dø i vårt sted! – Han som
var et sonoffer for oss alle. Vi kunne aldri bringe dette fullkomne
og nødvendige sonoffer, derfor måtte Gud selv bli dette offeret! Kast
et blikk på Golgata nå, når du nettopp hørte dette, nemlig hvem Han
i virkeligheten er Han som henger der i ditt sted!
Men kanskje er din tjeneste for Ham større for deg? Eller din
lydighetshandling? Eller kanskje Åndens gaver? Eller alt Han kan gi
eller gjøre for deg? Nei, ingenting er større for en sann og levende
kristen enn Han som henger der og gjør soning for våre synder! Skriften
forkynner nemlig at det var Hans kjærlighet til nettopp deg, som brakte
Ham dit!
E.K.
|
Vi møter noe i teksten her som vi gjør vel
i å ta til oss – apostelen skriver – vers 18: «Jeg, Paulus, forsøkte
både én og to ganger, men Satan hindret oss!»
Satan hindret oss! Han maktet
altså det! Kanskje det kan fortelle deg noe om den mektige fiende
vi står overfor? Judas skriver om dette i sitt brev - Jud 1:9: «Men
ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han
trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe deg!»
Og du tenker at han ikke
representerer noen fare for deg? Forhåpentligvis gjør du ikke det,
men at det heller er slik, at du har forstått dette såpass klart,
at det blir ytterligere en årsak til å fly til Jesus! Han er den eneste
som har seiret over Ham – og hvor skjedde det? – jo, nettopp på korset
– Kol 2:5. Det er det eneste han rømmer for – lammets blod! – det
som har tatt bort alt han kunne anklage oss for!
Hør hva de salige har seiret
over ham ved – det står i Åp 12:11a: «De har seiret over ham i kraft
av Lammets blod og det ord de vitnet.»
Det er så trist å se en kristenhet,
hvor ikke Kristus korsfestet er nummer en! Og da nummer en i den forstand
at det når himmelhøyt over alt annet! – først da er det hele på rett
plass!
Hva var det disse israelittene
Paulus vredes over her, gjorde? – jo, «de hindrer oss i å forkynne
for hedningene, så de kan bli frelst.»
Det er kun ett vis å bli
frelst på, det vil si, få del i den frelse Gud har tilveiebrakt for
både jøde og hedning, nemlig å høre evangeliet om Jesus forkynt! Slik
skriver han om det til efeserne i Ef 1:13: «I Ham har også dere, da
dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham
har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige
Ånd, som var lovt»
I Ham! Sannhetens ord, det
som gjenføder en synder ifølge Jak 1:18, er altså evangeliet om vår
frelse! – og merk deg også det nøye, du som måtte være forvirret av
all denne tale om Ånden vi møter i dag – hvordan får et menneske Ånden?
- jo, det sto jo like ut her, bare hør: «- i Ham har også dere,
da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
Ingen tro uten Ånden, vet
du!
«Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok
dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er,
som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror,» skriver han i
vers 13 her i teksten, - og som han skriver til dem, og om dem, i
1 Tess 1:6: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok
imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
I Den Hellige Ånd! Merk deg
det! – din frelse er en Guds gave fra A til Å!
|
2
søndag i fastetiden
