For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Guds gave under stor trengsel!

1 Tess 2:13-20

   13 Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. 14 For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av jødene, 15 - de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot. 16 For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem. 17 Vi ble for en kort tid tatt fra dere, brødre - dere var ute av syne, men ikke av sinn. Og vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt. 18 Derfor ville vi komme til dere igjen. Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss. 19 For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans - om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i Hans komme! 20 Dere er jo vår ære og vår glede.

   Noe uendelig trist her til å begynne med, men det må tas frem for å få et bilde av hva vi står overfor.
   Vi leser da fra vers 14 til 16: «For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av jødene, - de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot. For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem.»
   Deres vantro, som da gav seg slike utslag av ondskap, vitnet imot dem. De tålte ikke evangeliet, Guds kraft til frelse, for det satte dem og deres eget til sides! Ga ikke noen ros eller ære til deres religiøse gudsdyrkelse, om den var aldriså nidkjær!
   Disse hedningene i Tessalonika derimot – der talte nettopp deres tro på evangeliet til deres fordel, for det vitnet om at de hadde bøyd seg for sannheten - for det er ikke noen sann tilflukt til evangeliet i et menneske, uten at det har bøyd seg for sannheten! Derfor bruker apostelen – som selv var israelitt - slike utsagn: «- vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt. Derfor ville vi komme til dere igjen.» Og: «Dere er jo vår ære og vår glede.»
   Du kan nærmest kjenne inderligheten i det han skriver her – og da dette i motsetning til de krasse ord han skriver om disse israelittene.
   Og selv om det kan virke som en motsetning, når du leser dette, så vet vi at Paulus bar på en dyp og inderlig kjærlighet og nød for dem – som vi leser i Rom 10:1: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Og enda sterkere i Rom 9:2-3: «- jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.»
   Han var altså villig til å selv gå fortapt, om bare de kunne blitt frelst ved det! Det var altså det - evangeliet - som hadde en slik kraft fra Gud, at det hadde virket dette i den opprinnelig voldelige og selvrettferdige fariseeren, de nå forfulgte så intenst!
   Det står om Paulus før Jesus møtte ham i Apg 9:1: «Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler.» Fnyste! – det er hva oksen gjør før den angriper, vet du – så dette var sterke saker i sving! - et intenst raseri! Og nå altså villig til å gå fortapt i deres sted!
   Vi ser vel hvor lite vi er kommet på denne veien, når vi skal måle oss på det, ikke sant? Forhåpentligvis gjør vi det – men så er det ikke ved det vi er frelst og i samfunn med Herren heller, men nettopp det som forkynnes oss i evangeliet – det var en som både var villig og kunne dø i vårt sted! – Han som var et sonoffer for oss alle. Vi kunne aldri bringe dette fullkomne og nødvendige sonoffer, derfor måtte Gud selv bli dette offeret! Kast et blikk på Golgata nå, når du nettopp hørte dette, nemlig hvem Han i virkeligheten er Han som henger der i ditt sted!
   Men kanskje er din tjeneste for Ham større for deg? Eller din lydighetshandling? Eller kanskje Åndens gaver? Eller alt Han kan gi eller gjøre for deg? Nei, ingenting er større for en sann og levende kristen enn Han som henger der og gjør soning for våre synder! Skriften forkynner nemlig at det var Hans kjærlighet til nettopp deg, som brakte Ham dit!

E.K.

   Vi møter noe i teksten her som vi gjør vel i å ta til oss – apostelen skriver – vers 18: «Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss!»
   Satan hindret oss! Han maktet altså det! Kanskje det kan fortelle deg noe om den mektige fiende vi står overfor? Judas skriver om dette i sitt brev - Jud 1:9: «Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe deg!»
   Og du tenker kanskje at han ikke representerer noen fare for deg? Forhåpentligvis gjør du ikke det, men at det heller er slik, at du har forstått dette såpass klart, at det blir ytterligere en årsak til å fly til Jesus! Han er den eneste som har seiret over Ham – og hvor skjedde det? – jo, nettopp på korset – Kol 2:5. Det er det eneste han rømmer for – lammets blod! – det som har tatt bort alt han kunne anklage oss for! - anklage deg for! - tatt bort! - hører du det?
   Hør hva de salige har seiret over ham ved – det står i Åp 12:11a: «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.»
   Det er så trist å se en kristenhet, hvor ikke Kristus korsfestet er nummer en! Og da nummer en i den forstand at det når himmelhøyt over alt annet! – først da er det hele på rett plass, vet du!
   Hva var det disse israelittene Paulus vredes over her, gjorde? – jo, «de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst.»
   Det er kun ett vis å bli frelst på, det vil si, få del i den frelse Gud har tilveiebrakt for både jøde og hedning, nemlig å høre evangeliet om Jesus forkynt! Slik skriver han om det til efeserne i Ef 1:13: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt»
   I Ham! Sannhetens ord, det som gjenføder en synder ifølge Jak 1:18, er altså evangeliet om vår frelse! – og merk deg også det nøye, du som måtte være forvirret av all denne tale om Ånden vi møter i dag – hvordan får et menneske Ånden?  - jo, det sto jo like ut her, bare hør: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt
   Ingen tro uten Ånden, vet du! Troen er ikke noe du får til, vet du! - og slett ikke noe som kreves av deg, men hør hva som forkynnes deg i Jes 55:3: «Hør! Så skal din sjel leve!» Hør evangeliet!

   «Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror,» skriver han i vers 13 her i teksten, - og som han skriver til dem, og om dem, i 1 Tess 1:6: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.» Etterfølger - idet dere tok imot Ordet!
   I Den Hellige Ånd! Merk deg det! – din frelse er en Guds gave fra A til Å!