For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

 

Lyset fra Golgata

Sal 40:13-14

   13 For trengsler uten tall omgir meg, mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet meg. 14 La det behage deg, Herre, å utfri meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!

   Salmisten skriver noe som er velkjent av enhver troende – syndens konsekvens i en troende, at du mister eller blir uklar i ditt åndelige syn. Dine åndelige øyne blir blindet, så du ikke ser. Legg bare merke til hva salmisten peker på som årsak til denne alvorlige situasjon: «- mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se.»
   Det var altså hans misgjerninger – alt det som ikke fungerte som det skulle og til og med skar ut i livet hans, som var årsaken til dette dimme lys.
   Kjenner ikke også du til dette – du ser av de samme årsaker på deg selv, på det som har skjedd, på Guds ords dom over det samme, og lyset fra Golgata slokner likesom for deg. Lyset fra korset, ordet om Jesus, ordet om blodet, kommer likesom i bakgrunnen på en slik måte at du ikke har noen trøst av det lenger.
   Da skal du legge merke til hvor salmisten søker legedommen, hvor han søker øyensalve, så han kan se igjen. Han begynner ikke som vi gjerne gjør – å arbeide på seg selv, mote seg selv opp osv. Som en sa – han skulle likesom være tøff og frimodig: «Jeg faller i grøfta – men så tenker jeg, jeg kan jo ikke bli liggende her, jeg skal jo til himmelen, så jeg reiser meg og børster av meg, og så videre på veien!»
   Det er vel slike kristne vi gjerne vil være, sterke og oppegående, og kan vi innbille oss selv at det er i Herren vi er det, så desto bedre - men Gud bevare oss for det. Hør salmisten – og nå ber han like ifra grøfta: «La det behage deg, Herre, å utfri meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!»
   All hjelp venter han fra Herren, og derfor søker han den også der!

E.K.

   Kanskje du kjenner deg igjen i salmistens situasjon her – alt det i deg og ved deg som du aldri får til å stemme helt, det skygger for evangeliets budskap til deg: Det er alt sammen gjort opp i Jesus Kristus! Det er i Ham det er gitt deg! – og det er Ham alene Gud regner med når det gjelder din sak! Han er advokaten som aldri taper – nei, Han er tvert imot advokaten som allerede har vunnet saken for alle syndere på jord!
   Begynner ikke synet å styrkes da, når du hører dette budskapet? Så er det altså håp for meg fremdeles! Så virker da Lammets blod like sterkt på himmelens alter som alltid! Det har ikke mistet en smule av sin kraft – men taler høyt og tydelig om nåde for meg synderen fremdeles.
   Vi synger i en av disse kjente bedehussangene: «Når jeg engang skal gå herfra
over dødens flod, la da lyset fra Golgata stråle meg imot!»
   Men det er jo ikke bare da jeg trenger dette lyset! – Det må stråle meg imot hele veien! – Det er lykten for min fot og lyset på min sti! Uten det finner jeg aldri frem! Uten det trekkes mitt blikk mot det som ikke kan hjelpe!

   Hør salmistens vitnesbyrd om syndens følger, og ikke la det skje: «-
mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se.»