Her er tale om modenhet kontra umodenhet i forståelse av de grunnleggende ting i kristendommen, det vil si, det de ved troen var blitt delaktige i. Dette omtales annetsteds som ute av stand til å ta til seg fast føde, og derfor bare kan drikke melk, som det er med et barn frem til en viss alder, der hvor alt går rett for seg – som vi leser i 1 Kor 3:2: «Melk gav jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det.» - og som det påpekes her i teksten – vers 12-14: «Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»
   I disse vers åpenbares det hvorfor de befant seg i denne ulykkelige eller uheldige situasjon overfor Guds ords lære – «ukyndig i rettferds ord.» Det er også forklart slik: «- mangler innsikt i budskapet om rettferdighet.»
   Da skal vi kort peke på hva som ikke har fått riktig feste hos disse menneskene – de har tatt sin tilflukt til Jesus, og vil gjerne høre Ham til om du spurte dem, men det er ikke blitt fast grunn i deres tro, det vi nå skal få åpenbart fra Guds ord - Apg 13:39: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham (Jesus) enhver som tror.»
   Du må huske på at det er hebreere/jøder det tales til her, men du som har hørt evangeliet om Jesusforkynt uten at du har hatt del i denne loviske jødedommen fra barnsben av – kan jeg spørre deg: Er du grunnfestet i denne lære? – eller er du en melkedrikker i denne sammenheng?
   En ting er at du ikke kan bevise noen kristendom ut ifra noe i deg selv, men en ting står nå fast for deg – rettferdigheten av Gud den er ene og alene gitt deg i Jesus Kristus! Her er altså ikke ukyndighet i rettferds ord, men du er blitt da mer og mindre i stand til å skille mellom godt og ondt, som det heter i teksten vår.
   Det er ikke dermed sagt at du ikke må påminnes om disse første ting som grunnlaget for det hele – det må vi rett og slett være oss bevisst til enhver tid, så vi ikke som disse ubefestede skal begynne å legge grunnlaget på nytt!
   Det er som når Paulus i formaner de troende til å avkle seg onde holdninger og direkte synder, og på den annen side ikle seg gode, så minner han dem nettopp om dette, at de som troende jo har avkledd seg det gamle menneske allerede og ikledd seg det nye! De skal altså minnes på hva de allerede har fått i Jesus Kristus! Så de ikke skal gå i gang med å kristne seg selv på ny ved egne gjerninger, ved det liv de lever.
   Vi ser at Peter der han taler til grunnfestede kristne i 2 Pet 1:12, likevel mener det er riktig, så lenge han er i denne hytten, å vekke dem ved påminnelse.»
   Han vet hvor snart det er å gli bort fra grunnen, og da blir også den videre veksten – ja, hele kristenlivet skjevt. Bygd på feil grunn!

   Som Jesus selv sier om noen Han forkynte for og underviste i Matt 13:14: «På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.»
   Når man hører Ordet, så er det med sløvhet – det er ikke så om å gjøre å få det med seg, og der en lever sitt liv som kristen i hverdagen der er det lite eller ingen grunning på Ordet, men denne verdens ting tar hele oppmerksomheten.

E.K.

   Det er ikke som dem vi hører om i vers 14 her i teksten: «- dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.» Som ved bruk!

   Vi skal ta for oss noen vers nå mot slutten for å slokke ut den forståelsen du finner i karismatiske kretser, om at disse første ting i læren er noe man rett og slett skal se bort fra, og nå leve det såkalte Åndens liv – en farlig lære som driver deg bort fra grunnen – løsner fortøyningen som en beskrev det.
   1 Joh 2:24: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.»
   Vanskelig å misforstå dette!
   Joh 8:31: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.»
   Gal 1:6: «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium.»
   Hebr 2:1: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.»

   Det er noen bestemte som skal stå frem for Jesus på den siste dag – det vil si, den som kalles dommens dag, da vår evige skjebne – ikke blir avgjort, for den er avgjort allerede her – men blir forkynt oss.
   Hør nå først hva de sier - Matt 7:22: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?»
   Disse blir blankt avvist som mennesker Han aldri har kjent som sine! Men du hørte hva de sa, hva de viste til! Men stans nå hva de ikke sa, noe som tydeligvis ikke hadde det minste rom i deres tanke, nemlig det som er nummer en for enhver sann kristen, det Han priser Herren for fremfor alt annet – de sier ikke, det som altså ville være naturlig for en sann kristen i den situasjonen: «Jesus du er jo død og oppstanden for meg! Du har jo sonet mine synder med ditt eget blod!
   Er redd dette er saken i mange tilfeller – en har rett og slett klatret over muren et annet sted fremfor å gå inn gjennom døren! Direkte til Ånden som vi ser så mye av i dag. Det er da en underlig ånd - Sannhetens Ånd gis jo ved troen på Jesus Kristus, står det i min Bibel, og det som korsfestet, soneren av den enkeltes og hele denne falne verdens synd!
   Har du vært innom Ham på veien? - og lever du med Ham i dag?

   Det er ingen inngang uten Jesus, og det er ingen videre gang uten Jesus! Derfor må det forkynnes rikelig, både med tanke på de ubefestede og de ufrelste!
   En minnelse om dette til slutt, av den godeste Peter - 2 Pet 3:17-18: «Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»