En salme av David, leser vi her, men det hører
du som kjenner Skriftene og budskapet om Jesus, at det er Jesus som taler
her.
Jeg skal ikke gå i detaljer om det enkelte vi leser her, disse
Jesu Kristi lidelser her i verden og til sist naglet til et kors, for
det er ikke vår medfølelse og sympati Jesus vil ha, som Han sier til disse
Jerusalems døtre i Luk 23:28: «Gråt ikke over meg. Men gråt over dere
selv og deres barn.» Det Han vil for deg er, at det skal gå opp for deg
hvorfor og i hvilken hensikt Han måtte gjennomgå dette!
Det er en underlig salme dette – den beskriver
nøyaktig hva som skjer med et korsfestet menneske, men på den tid den
var skrevet var korsfestelse en ukjent henrettelsesmetode i Israel, den
kom med romerne, hundrevis av år etter at denne salmen ble skrevet.
Der på korset knuses det skjønneste og mest edle av alt, av
denne verdens ondskap, men vi skal takke Gud i all evighet for den seier
Han vant ved dette!
Ja, det skjønneste – vi får noen glimt i Skriften
av den verden som heter Guds rike nå og da, det skinnet av en fred så
dyp! Som i dette vers 10 i teksten: «Ja, du er den som drog meg frem av
mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.»
Ja, når du leser dette verset
i teksten, så ser du gjerne for deg alle disse fine bildene av Jesusbarnet
på Marias fang – og ja, det er fint, det lyser likesom av fred og hellighet,
men det du ikke uten videre ser, men burde se – om vi kan si det slik
– du som har hørt historien om Jesus, det er at i bakgrunnen for slike
fine bilder lyser det et kors, og hør fra teksten – vers 13-14: «Sterke
okser omringer meg, Basans okser kringsetter meg. De spiler opp sin munn imot
meg som en sønderrivende, brølende løve.»
Denne flokken av ondsinnede, hatefulle mennesker med ett ønske
i hjertet hva Han angikk, å påføre Ham mest mulig lidelse og ta Hans liv!
Bort med Ham! Ta Han bort fra våre øyne, så vi slipper å se og høre Ham
mer! Satans ånd utfolder seg helt og fullt i disse menneskene! Og se det
nå i bakgrunnen for dette Maria og Jesusbarnet bildet som skinner av en
helt annen Ånd, nemlig Guds Ånd, fredens Ånd!
Kan du se for deg et slikt hat og et slikt angrep på dette uskyldige
barnet – nei, hele verden ville jo ta avstand fra det, men så er det nettopp
det som skjer der på Golgata – Han som henger der og er gjenstand for
dette hvitglødende hatet, Han er i seg selv like ren og uskyldig som Han
var der Han lå på Marias fang! Uten noen – ja, uten så mye som et snev
av synd! Og det er nettopp det som er årsaken til dette hatet og
sinnet – Hans rene og hellige person avslører dem som det motsatte! –
avslører oss som det motsatte! – så vokt deg!
E.K.
|
Hver gang du måtte synes at du finner noe åndelig godt hos deg
selv – ja, det går bedre nå, et varmt hjerte, gode følelser, en kjærlig
holdning overfor andre mennesker, min bønn er likesom levende osv., -
ja, om det ikke allerede er skjedd så er det iallfall like før du stiger
frem for Gud som fariseeren i templet og takker Ham for at Han har gjort
deg så god, at du ikke er som andre mennesker – og så får du plutselig
øye på Jesus igjen – Han som henger der på korsets tre og ber av kjærlighet
for at det må gå Hans fiender vel! Og så ser du, at alt det du trodde
du kunne stige frem for Gud med nå, det tok Jesus med seg på korset, for
det var som et urent klesplagg – og er det også i denne stund!
Og så, i stedet for å ta den
sannheten til seg og bli til intet for Herren, reiste de seg i harme –
ikke fordi Han åpenbarte seg med noen ondskap, men tvert imot fordi Han
var så god – så mye bedre enn dem!
Det Gud gjør i oss – og da ikke
i vårt gamle menneske, men ved at Kristus vinner skikkelse i oss, det
skjer kun så lenge vi har blikket festet på Kristus for oss! Som
apostelen skriver det til galaterne som nettopp var falt fra dette evangelium
i Gal 4:19: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus
vinner skikkelse i dere!» Det skjer kun ved det evangelium apostelen forkynner!
Nå var de falt fra dette evangelium - og resultatet? - Kristi skikkelse
svant i dem!
Det bare noen så, det var at
dette Han var og gjorde, det gjorde Han for dem! Den ufattelige kjærlighet
og godhet de så utfolde seg, ikke minst på korset, den skulle tilregnes
dem som en fri og uforskyldt gave! Det Jesus utførte på korset, det var
å sy ferdig den kappe de skulle bli svøpt i for Gud – og der Han utbryter:
«Det er fullbrakt» er det et vitnesbyrd til oss om, at siste sting i kappen
er satt! Du skal slippe å legge noe til!
«Kristus, på korset du bar på deg skapningens
synd og ve, Kristus, på korset du bar for meg dom og forbannelse.
Der ved ditt kors rakte himlens
Gud hånd til den falne sjel. Der ved ditt kors ble det store brudd helet
og alt gjort vel.»
Synes du at du trenger å legge
noe til dette verk? Ja, da er du ennå på utsiden, kjære venn! – om du
så fremstår som den mest ømhjertede og hellige person i kristenflokken!
Da er det bare et skinn av hellighet i tilfelle - en maske,
om du ser det selv eller ei! Den sanne troende har ikke noe eget lenger,
men alt i Jesus! Det han har i seg selv er hans største plage, som han
lengter etter å få lagt av seg. Du derimot har bare ditt eget, dersom
du ennå har noe håp knyttet til det den sanne ser frem til å få lagt av
seg!
Det Herren vil at ditt håp skal
være knyttet til alene, det er det som skjer der på korsets tre, for det
er der det blir tatt bort en gang for alle - alt som var deg imot,
ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med Ham. Hvilken byrde
Han bar da Han sonoffer var og tok bort all din synd og din
skam.»
Det er hva ditt håp skal være
knyttet til, og hør hva apostelen vitner om dette håp i Rom 8:24a: «For
i håpet er vi frelst!» Er vi! Ikke skal bli en gang når alt er
kommet på plass! – nei, alt er kommet på plass, forstår du! – det
er hva du er vitne til, når du leser denne salmen blant annet!
|