En salme av David, leser vi her, men det hører du som kjenner Skriftene og budskapet om Jesus, at det er Jesus som taler her.

   Jeg skal ikke gå i detaljer om det enkelte vi leser her, disse Jesu Kristi lidelser her i verden og til sist naglet til et kors, for det er ikke vår medfølelse og sympati Jesus vil ha, som Han sier til disse Jerusalems døtre i Luk 23:28: «Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn.» Det Han vil for deg er, at det skal gå opp for deg hvorfor og i hvilken hensikt Han måtte gjennomgå dette!

   Det er en underlig salme dette – den beskriver nøyaktig hva som skjer med et korsfestet menneske, men på den tid den var skrevet var korsfestelse en ukjent henrettelsesmetode i Israel, den kom med romerne, hundrevis av år etter at denne salmen ble skrevet.

   Der på korset knuses det skjønneste og mest edle av alt, av denne verdens ondskap, men vi skal takke Gud i all evighet for den seier Han vant ved dette!

   Ja, det skjønneste – vi får noen glimt i Skriften av den verden som heter Guds rike nå og da, det skinnet av en fred så dyp! Som i dette vers 10 i teksten: «Ja, du er den som drog meg frem av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.»
   Ja, når du leser dette verset i teksten, så ser du gjerne for deg alle disse fine bildene av Jesusbarnet på Marias fang – og ja, det er fint, det lyser likesom av fred og hellighet, men det du ikke uten videre ser, men burde se – om vi kan si det slik – du som har hørt historien om Jesus, det er at i bakgrunnen for slike fine bilder lyser det et kors, og hør fra teksten – vers 13-14: «Sterke okser omringer meg, Basans okser kringsetter meg. De spiler opp sin munn imot meg som en sønderrivende, brølende løve.»

   Denne flokken av ondsinnede, hatefulle mennesker med ett ønske i hjertet hva Han angikk, å påføre Ham mest mulig lidelse og ta Hans liv! Bort med Ham! Ta Han bort fra våre øyne, så vi slipper å se og høre Ham mer! Satans ånd utfolder seg helt og fullt i disse menneskene! Og se det nå i bakgrunnen for dette Maria og Jesusbarnet bildet som skinner av en helt annen Ånd, nemlig Guds Ånd, fredens Ånd!

   Kan du se for deg et slikt hat og et slikt angrep på dette uskyldige barnet – nei, hele verden ville jo ta avstand fra det, men så er det nettopp det som skjer der på Golgata – Han som henger der og er gjenstand for dette hvitglødende hatet, Han er i seg selv like ren og uskyldig som Han var der Ham lå på Marias fang! Uten noen – ja, uten så mye som et snev av synd! Og det er nettopp det som er årsaken til dette hatet og sinnet – Hans rene og hellige person avslører dem som det motsatte! – avslører oss som det motsatte! – så vokt deg!

E.K.

   Hver gang du måtte synes at du finner noe åndelig godt hos deg selv – ja, det går bedre nå, et varmt hjerte, gode følelser, en kjærlig holdning overfor andre mennesker, min bønn er likesom levende osv., - ja, om det ikke allerede er skjedd så er det iallfall like før du stiger frem for Gud som fariseeren i templet og takker Ham for at Han har gjort deg så god, at du ikke er som andre mennesker – og så får du plutselig øye på Jesus igjen – Han som henger der på korsets tre og ber av kjærlighet for at det må gå Hans fiender vel! Og så ser du, at alt det du trodde du kunne stige frem for Gud med nå, det tok Jesus med seg på korset, for det var som et urent klesplagg – og er det også i denne stund!
   Og så, i stedet for å ta den sannheten til seg og bli til intet for Herren, reiste de seg i harme – ikke fordi Han åpenbarte seg med noen ondskap, men tvert imot fordi Han var så god – så mye bedre enn dem!
   Det Gud gjør i oss – og da ikke i vårt gamle menneske, men ved at Kristus vinner skikkelse i oss, det skjer kun så lenge vi har blikket festet på Kristus for oss! Som apostelen skriver det til galaterne som nettopp var falt fra dette evangelium i Gal 4:19: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!» Det skjer kun ved det evangelium apostelen forkynner! Nå var de falt fra dette evangelium - og resultatet? - Kristi skikkelse svant i dem!
   Det bare noen så, det var at dette Han var og gjorde, det gjorde Han for dem! Den ufattelige kjærlighet og godhet de så utfolde seg, ikke minst på korset, den skulle tilregnes dem som en fri og uforskyldt gave! Det Jesus utførte på korset, det var å sy ferdig den kappe de skulle bli svøpt i for Gud – og der Han utbryter: «Det er fullbrakt» er det et vitnesbyrd til oss om, at siste sting i kappen er satt! Du skal slippe å legge noe til!
   «Kristus, på korset du bar på deg skapningens synd og ve, Kristus, på korset du bar for meg dom og forbannelse.
   Der ved ditt kors rakte himlens Gud hånd til den falne sjel. Der ved ditt kors ble det store brudd helet og alt gjort vel.»
   Synes du at du trenger å legge noe til dette verk? Ja, da er du ennå på utsiden, kjære venn! – om du så fremstår som den mest ømhjertede og hellige person i kristenflokken! Den sanne troende har ikke noe eget lenger, men alt i Jesus! Det han har i seg selv er hans største plage, som han lengter etter å få lagt av seg. Du derimot har bare ditt eget! Du har ennå noe håp knyttet til det den sanne ser frem til å få lagt av seg!
   Det Herren vil at ditt håp skal være knyttet til alene, det er det som skjer der på korsets tre, for det er der det blir tatt bort en gang for alle - alt som var deg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med Ham. Hvilken byrde Han bar da Han sonoffer var og tok bort all din synd og din skam.»
   Det er hva ditt håp skal være knyttet til, og hør hva apostelen vitner om dette håp i Rom 8:24a: «For i håpet er vi frelst!» Er vi! Ikke skal bli en gang når alt er kommet på plass! – nei, alt er kommet på plass, forstår du! – det er hva du er vitne til, når du leser denne salmen blant annet!