For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               19 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Ved nådens (Åndens) ord!

1 Tess 1:2-10

   2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi minnes dere i våre bønner. 3 Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, deres arbeid i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars ansikt. 4 Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud. 5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. 6 Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. 7 Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det. 9 For de forteller selv om den inngang vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, 10 og vente på Hans Sønn fra himlene - Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer.

   Det som slår en, når en leser disse vers av apostelen om denne menigheten, det er den forandring i deres indre som har skjedd, og som får slike virkninger i deres ytre liv – hva de higer imot og hva som får betydning for dem. De er rett og slett kommet til tro, det vil si overbevisning, om noe helt annet enn hva verden omkring dem er underlagt.
   For om det skulle være en hemmelighet for deg, så kan jeg fortelle deg nå, at verden omkring deg, den er underlagt vantro. Det vil si, at den er bundet i sitt indre her, og den som binder dem i vantro er ifølge Ef 2:1-6, djevelen selv. Han skriver til dem: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter,» - hørte du det? – «den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus!»
   Ser du – dette var den erfaring efeserne hadde felles med tessalonikerne, og i virkeligheten med alle som virkelig er blitt frelst – de ble omvendt! De ble altså ved Guds Ånd og sannhet, vendt fra noe til noe annet! – fra denne verdens bedrag, til Guds sannhet, rett og slett. Og så lenge de fikk leve i denne sannhet og overbevisning gikk de en annen vei enn denne verden! De var fridd ifra, satt over ifra, Satans makt og til Gud, fra mørke til lys! Og de var blitt i stand til å skjelne – de var blitt voksne kristne ved den opplysning de hadde fått del i. Det var ikke noe de hadde studert seg frem til ut fra egne forutsetninger, men de hadde fått del i!
   Vi skal være klar over at også den tids verden hadde sine forlokkelser for det gamle menneske – den hadde sin vin og sin dans, sine teater og bordeller, sin mulighet til å bli rik og nyte livet på den måten, til å få en høy og sikret stilling ved studier og lignende. Ikke så ulikt vår verden i dag, ikke sant? Men disse vi leser om her hadde åpenbart fått en annen retning, de var rett og slett blitt omvendt – vendt om.
   Det var ikke slik at de bare kunne vende ryggen til den verden de var en fysisk del av, og unngå konsekvenser for det, men som vi leser i teksten her: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel -»
   Under stor trengsel! Det kostet altså – for som vi vel vet, verden og djevelen gir ikke så snart slipp på sitt bytte, men både lokker og truer alt ettersom!
   «Hele – hele – verden ligger i det onde,» kan vi lese i 1 Joh 5:19. Ligger i den onde er det ofte oversatt i engelske bibler.
   Tenk på hva det vil koste deg om du skulle bli en kristen – skyter han inn! – tenk på karrieren! – tenk på all utstøtelsen du vil møte, om du blir som dem! – tenk på all hån! – tror du at du fremdeles vil være like populær i vennelaget? – nei, de vil føle seg ille berørt, når du er til stede, og så videre, i det uendelige nærmest!
   Ingen vil kunne gå denne veien uten å ha blitt kraftig overbevist i sitt indre menneske om sannheten i Jesus Kristus! Det vil umulig kunne holde!
   Dagens bekjennere har forsøkt å unngå dette ved såkalt gladkristendom, det vil si, en kristendomsform som er lik denne verden i sine ytringer. Det må vel snart gå opp for oss, at det har vært en komplett fiasko! Om disse tessalonikerne, leser vi – ikke en tilpasning til kulturen omkring dem, men hør: «Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud!»

E.K.

   Ser du ikke dette for deg, når du leser denne teksten – de gikk ikke inn for det etter sitt gamle menneskes fornuft og forstand, med det var en regelrett frukt av den opplysning ved Den Hellige Ånd de var blitt gjenstand for! Som apostelen uttrykker det: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
   Ordet! – ved apostelens og hans medarbeideres forkynnelse! For som vi leser – vers 5: «- vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning!»
   Når jeg hører dette føler jeg trang til å formane både meg selv og dere til å følge Jesu ord i Luk 19:2 og Matt 9:38 «Be derfor høstens herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst!»
   Det er virkelig hva vi er i behov av i våre dager – om det kan det neppe være noen tvil. Jeg håper til Gud at jeg selv er en slik en, ellers er jo alt forgjeves! Så avgjørende og så ille er det! Vi trenger ikke forkynnere og hyrder som følger sine egne verdslige tanker, og forsøker å omsette dem til frelse for medmennesker! Vi trenger å høre Guds Ånd! Og hva får vi høre da? – Hør Jesu tale i Joh 16:14-15: «Han (Den Hellige Ånd) skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at Han tar av mitt og forkynner for dere.»
   Hør igjen hva apostelen forkynner efeserne, og dette gjelder også deg som ikke vet deg noe annet til frelse enn å klynge deg til Jesus, og det som er blitt deg forkynt om Ham: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus!»
   Er du klar over at det er din situasjon? – allerede satt i himmelen i Ham! Dette er det om å gjøre at du blir plantet i, fremfor alt hva denne verden kan byde på, for det er ikke bare noe å bli frelst til, omvendt til, som vi nå har hørt om, men også noe å bli frelst fra, omvendt fra, nemlig denne verdens undergang, med alt som er smittet av den. Peter skriver om det – og husk at også det er Herrens ord! – det vil si, sannhet! 2 Pet 3:10: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.»
   Alt som er bygd på den! Alt!

   Noe er på vei, minner Ordet oss om – Herren kommer for å fri sine ut av all trengsel her på jord, og som vi leste til slutt i teksten vår – vers 10: «og vente på Hans Sønn fra himlene - Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer.»
   Vreden som kommer! Hva er det? – det er Guds dom over denne syndens og vantroens verden, som ikke har villet la seg omvende til Ham, som vi leser i Joh 3:36: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»
   Som ikke vil tro! – det er vantroen! Vantroen er altså ikke å slite med å tro – men å ikke ville tro!
   Stans nå for det, du som kan sitte her i kveld og takke Gud for Hans frelse – hva du er frelst til og hva du er frelst fra – og det er alt av nåde! Som du også hørte av apostelens ord til efeserne: «Av nåde er dere frelst.»