Det er ut fra dette skriftordet Luther skrev salmen: «Av dypest nød jeg rope må,» og der skriver han blant annet dette: «Jeg vet at bare nåden din kan all min synd utslette.» Og: «Om enn vår synd er tung og stor, langt større er Guds nåde.»
   Langt større er Guds nåde!
   Og Han holdt dette sitt løfte til Israel, Herren, da Han sendte dem sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse som vi leser det i Rom 8:3, men Israel tok ikke imot Ham som vi ser av Joh 1:11: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.»
   Israel som sådan tok ikke imot Ham, og som en følge av det mistet de landet sitt og ble spredt ut over jorden.  Men ikke dermed sagt at noen ble forkastet eller utelukket fra frelsen fordi han eller hun var israelitt, for som vi ser av teksten vår – vers 4a: «- hos deg er tilgivelsen!» - og vers 7: «- hos Herren er miskunnheten, og full forløsning er hos Ham.» Gud er full av nåde både mot den jøde og den hedning som i sin nød vender seg til Ham! Alle apostlene for eksempel var jo israelitter.
   Og Johannes fortsetter i Joh 1:12: «Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.»
   Så det var altså de som tok imot Ham også av Israel, og apostelen åpenbarer videre noe vesentlig, noe hellig, noe guddommelig, noe som ikke er av denne verden i vers 13: «De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.»
   Du har kan hende lest hva engelen Gabriel sier til Maria, der han forutsier hennes fødsel av frelseren i Luk 1:35: «Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.»
   Og så hører vi altså at den troende er født på samme vis – ikke via en kvinne som ved Jesu fødsel, men av Gud!
   Er du klar over det, du som er kommet til tro på Ham, du som har sett din nød som naturlig menneske, at om ikke Herren griper inn i ditt liv går du evig fortapt i et forskrekkelig åndelig mørke – har du sett at du er født av Gud? Det er jo det du leser hos apostelen Johannes med rene ord! Da er det jo meningen at du skal begynne å regne med det, vet du!
   Men merk deg at det sto om disse menneskene, at de trodde på Hans navn! Hans navn! Det er ikke uten betydning nemlig! I Matt 1:21, åpenbarer en Herrens engel for Josef, hva det barn Maria bar, skulle hete, og hvorfor Han skulle hete nettopp det: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
   Det er altså et frelsernavn, et navn Guds frelse forkynnes oss ved, som vi også synger det i en kjent nyttårssalme: «Hans navn skal kalles Jesus, Det er et frelsernavn!»
   Du vet, du kan studere teologi og bli svært så kunnskapsrik i kristendom, men det er ikke på den veien en finner frem til dette navn, det er et navn en flyr til i nød! En kunnskapsrik teolog må også den veien, om han skal ha del i en levende tro!
   Jeg flyr til Jesus, og frykter å komme bort fra Ham og den frelse som er gitt meg ene og alene i Ham, som vi leser i vers 4 i teksten vår: «Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.»

E.K.

   Det er den sanne gudsfrykt, denne visshet i ditt hjerte, at det finnes ikke tilgivelse for din synd noe annet sted, eller hos noen annen. Som Simon Peter vitner om Jesus i Joh 6:68-69: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!»
   Hører du hva Peter har innsett her? Det er ingen annen! – nei, det er kun gitt oss i Ham!
   «Hos Herren er miskunnheten, og full forløsning er hos Ham,» leser vi i salmen her, og det er nettopp hva enhver troende har innsett. Ellers må jeg jo spørre deg: Hva er det da du tror på? Det er i tilfelle ikke en frelsende tro! Det er også derfor både Peter og de andre apostlene, ikke kunne unnvære Ham, til tross for deres stygge fall ellers.
   Peter fornektet Ham grovt, og også de andre da de flyktet og lot Ham stå alene – de var altså svake mennesker, det viste seg som sannhet det Jesus sa i Matt 26:41, og Mark 14:38: «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
   Men altså deres ånd var villig! – etter sin ånd, i dypet av sitt hjerte ville de for all del høre Jesus til og være anerkjent av Ham, og så fikk de midt i denne sin nød over deres egen feighet, synd og svik, erfare det denne salmen åpenbarer – vers 4: «- hos deg er tilgivelsen!» Tilgivelsen! Syndenes forlatelse!
   Og syndenes forlatelse er ikke en slik – ja, jeg tilgir deg, men glem det nå ikke! Nei, Han forlater synden så helt og fullt, at Han ikke nevner den med et ord, men står tvert imot midt iblant dem og sier: Fred være med dere! – som om intet har skjedd! Så helt forlater Gud! Så helt forlater Gud!
   Hører du det du? Hvor mange går ikke blant oss og lurer på om de har begått noen utilgivelig synd, siden de nå er så svake og dårlige kristne, etter egen bedømmelse? Hvor mange går ikke plaget av gamle synder, de har hatt med seg innfor Guds nådetrone mange ganger, som om Gud tar vare på deres synder?
   Hør nå det! – Så helt forlater Gud! Som vi kan lese sammen fra Hebr 10:14-20: «For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at Han har sagt: Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Hvordan har Han for alltid gjort deg fullkommen for seg, du som tar din tilflukt til Ham? – jo, du hørte det nettopp: Med et offer! Ikke at du gjorde noen gjerning, eller angret nok og trodde rett og nok, og lignende ting som vi er så flinke til å komme opp med, men et offer! Det offer Han brakte på himmelens alter – Hans kjød, som vi hørte her!

   Måtte vi alle kunne si – vers 5: «Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til Hans ord.»
   Det er en Guds gave det, som Han så gjerne vil gi deg del i - det er derfor du har fått den nåde å høre Hans ord!