I kraft av blodet!

2 Mos 12:3 - 8 og 11

   3. Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. 4. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. 5. Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. 6. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder. 7. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. 8. De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
   11. På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* (forbigang) for Herren.

   «O Lammets blod, det dyrebare blod, Som gav meg liv, da jeg ved korset sto.»
   Du kjenner vel sangen? - Et hjertelig vitnesbyrd om opplevelsen av blodets kraft - det gav meg liv!
   Og når det vitnes slik, skal du ikke tenke, at det likesom er en opplevelse av boblende liv og overskudd der inne i ditt eget hjerte - nei, det er i tilfelle en følge av noe som går forut - men det er at hjertets øye får lys over Golgata, at hjertet hører det som forkynnes der - for det er nemlig en som taler og forkynner der - det er Gud. Og Han forkynner: «Se, ved dette har du liv! - Ved dette skal du leve!»
   «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.» (1 Joh 4:9).
   «Som gav meg liv, da jeg ved korset sto!» Har du sett Golgata slik? Der har jeg funnet livet! - Der har Gud gitt meg liv - ja, livet, det evige liv. For der er det livgivende blod, der er det blod som gis for verden, til liv for verden.
   Du forstår, Gud regner ikke med noe annet. At evangeliet virker noe i det menneske som får tro det, det er sant - og vi har sterke tendenser til å regne med dette - men det er ikke ved det evangeliet får virke i deg du blir frelst. Hør nå: Om evangeliet skal få virke noe i ditt liv, må du jo ha tatt imot det, ellers kan det jo ikke virke noe. - Men dersom du har tatt imot det, er du jo allerede frelst - og du kan ikke bli mer enn frelst!
   Men noen - ja, vi alle, faller til stadighet i den grøften - regner med dette som følger etter, det som er nådens virkninger, hva Gud får bruke en til, fremgang i helliggjørelse osv., og så opparbeider en seg en, i egne øyne, brukbar konto der å hvile på. Du kan si, at for dem var det som skjedde på Golgata bare en inngang til muligheten for å frelse seg selv, ved hjelp av de rette midler, Guds kraft og Guds nådegaver. Det er ikke nødvendigvis bevisst og gjennomtenkt dette, men det fungerer slik i praksis, og det viser seg i det, at de er opptatt av om deres kristenliv holder, mer enn de er opptatt av om Kristus holder! Men det som skjedde på Golgata det er frelsen! - Det er der, og kun der, Guds overstrømmende velsignelse er, alltid!

   Det spredte seg noen ut blant de første kristne menigheter, judaister ble de kalt, det var jøder som hadde tatt ved troen - de forkynte at i tillegg til troen på evangeliet, måtte de troende også pålegges å la seg omskjære og holde Mose' lov. Det var nå ikke nok det som Jesus hadde gjort. Hans fullbrakt! - fra korsets tre gjaldt ikke lenger.
   Slik kommer de i dag også, med et eller annet tillegg: - Du må for eksempel døpes på en spesiell måte, eller du må få del i en spesiell åndsdåp, eller en viss fremgang i helliggjørelse og lignende. Plutselig er det ikke nok, det som skjedde på korset, ikke nok det som Jesus har gjort. Slik virker det på den, som til nå har hvilt i hva Jesus er og har gjort! Gleden, freden og vissheten flyr bort som en skremt fugl, og uroen, uvissheten og trelldomsånden flyr inn i stedet.
   «Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk Han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» (Hebr 9:11-12).
   Trenger du noe tillegg til dette? - Tror du ikke dette er nok til frelse?
   Judaistenes virksomhet ble tatt opp på apostelmøtet i Jerusalem - det kan du lese om i Apg 15 - og der ble deres lære fullstendig avvist - og hør hva Paulus og Barnabas forkynte disse som var blitt forvirret ved denne forkynnelsen: «Disse talte da igjen til dem, og formante dem innstendig til å holde fast ved Guds nåde.» (Apg 13:43).

   Du har disse som begynner å bygge på noe som følger etter - og du har dem som begynner å bygge på og trøste seg til det som er gått forut - at de bøyde seg - at de tok et standpunkt for Jesus - sin bestemmelse og lignende, pluss disse virkelig store da, som har en slik langvarig og grundig omvendelse å vise til. - Men alt forut for hva Jesus har gjort for dem! Den uforskyldte nåden, den har de ikke noe videre sans for, men sin egen omvendelse - at de gikk så lenge i vantro! - det synes de er stort.

   Du ser, her legges forskjellige grunnvoller, men hva sier apostelen til det? «- ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» (1 Kor 3:11).
   Ingen kan legge en annen grunnvoll! - Det er altså umulig! Og så står det noe fint her om den rette grunnvoll, som du må se å få tak i, til hjertets trøst og liv: «- den er lagt!» - Og det var det ikke du som gjorde - det er et Guds verk! - Tenk, Han har lagt den grunnvoll som er til din frelse, og den heter Jesus Kristus! Hans liv, Hans sår og blod og død, det er den grunnvoll som er lagt!
   Han er det Guds lam, det lyteløse lam - som vi leser i teksten her om forbildet: «Det skal være et lam uten lyte!» (v.5a).
   Har du hørt, hva Jesus sa til jødene: «Hvem av dere kan overbevise meg om synd?» (Joh 8:46).
   Det betydde ikke bare at Jesus ikke hadde begått noen synd, i handling, men at Han ikke hadde synd. - Han var fremmed for synd. - Han visste ikke hva synd var av egen erfaring! «Prøvet i alt, i likhet med oss, men uten synd,» leser vi. (Hebr 4:15).
   Det lyteløse Guds Lam! Derfor kunne Han frelse oss, derfor kunne Han kjøpe oss fri. I slektens sted Han gikk!

   Hør nå, hvordan disse jødene skulle bli frelst - og det var tale om frelse fra Guds dom: «Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.» (v.7). Og så sier Han lenger ute i samme kapittel: «Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.» (v.13).
   Når jeg ser blodet! Her var det altså ikke tilstekkelig å høre til det jødiske folk for eksempel.
   Og så sier altså Jesus til sine disipler: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:28).
   Ser du at disse jødene ble berget ved den nye pakts blod, allerede i den gamle pakt! Det er aldri noe menneske på jord, som er blitt frelst ved noe annet, enn den nye pakts blod! De som ble frelst i den gamle pakts tid, de ble frelst ved det de så frem imot - det fullkomne Guds offer!
   Det heter blant annet om Abraham, fra Jesu egne lepper: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.» (Joh 8:56). Slik ble Abraham frelst!
   Ta også dette med deg, du som har tatt din tilflukt til Jesu blod (gjerning): Tenk deg jødene der de satt bak lukkede dører, og visste hva for noe forferdelig som skulle gå over landet, Guds dom, en dødsengel som slo i hjel! - Det var nok mye frykt hos jødene også den natten, men de satt nå under blodet - og hadde de kunnet stå frem her i dag for å vitne, så ville de ha forkynt deg: «Blodet holdt! - Ingen av våre var døde om morgenen!» Det er det samme blod som du har tatt din tilflukt til!
   «O Lammets blod, det dyrebare blod -» Har du funnet gleden over blodet? - Har du sett at det er liv for deg i det? - Ja, at Han der har gitt deg livet! 
   Når jeg ser blodet, går jeg dere forbi. - Det gjelder også nå i denne stund. Blodet er strøket ut over himmelens alter og det kan ikke strykes ut igjen!

   Hør til slutt, hva som vitnes om dette Kristi blod og offer: «Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer.» (Hebr 9:14).
   Her trenges så visst ikke noe ekstra offer! - Og slett ikke ditt puslete verk, så besmittet av synd - nei, det er nok det som Jesus gjorde, det i døden og dommen gjeld! .

   O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

E.K.