«Herren Herren har gitt meg en disippeltunge,» leser vi her – ja, her møter vi det samme igjen som du møter det gjennom hele Skriften, om du bare har fått øyne til å se det med.
   En disippeltunge, altså et budskap som har kraft i seg til å trøste og styrke den trette, det må Herren virke i det menneske Han ønsker å bruke til den oppgaven. Du kan ikke ta deg til det, om du forsøker aldri så mye – det blir ikke noe annet en noe søtladent og sentimentalt som ikke kan bringe sann hjelp og trøst i det hele tatt, men ofte, dessverre, falsk trøst i stedet!
   Bare det som er av Gud holder mål i Guds rike, og jo snarere vi innser det, jo bedre, både for oss selv og andre! Kjødet gagner intet, som vi hører det direkte av Jesu munn i Joh 6:63. Men hva er det som gagner da? – det sier Jesus i samme vers hos Johannes: «Det er Ånden som gjør levende,» det vil si: Ham selv! - og føyer videre til: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.»
   Vil du vite hvordan du får ånd og liv? Det hørte du jo nettopp! – ved å få motta Hans ord! Du kan ingenting gjøre for Ham og til andre menneskers frelse om du aldri så mye forsøker på det, men har du i din hjelpeløshet på dette området fått motta av Ham, da er du en vandrende menneskefisker overalt hvor du er, fordi Hans Ånd er i deg, som vi hører av Gal 4:6: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!»
   Det er ikke noe mindre enn Jesu Ånd som bor i en troendes hjerte, og Han vet å oppdra deg, som vi hører det av profeten her – vers 4a: «Han vekker mitt øre hver morgen, Han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.» - og så kommer noe meget viktig for oss: «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.»
   Var ikke gjenstridig, vek ikke tilbake, altså når Hans ord kom til meg, jeg bøyde meg for det om det var surt eller søtt – bare ett spørsmål i den sammenheng – er det Herrens ord?
   Du kan høre mye vurderinger av forkynnere, og det lyder: Nei, han er så mørk, eller motsatt han er så lys og gild å høre, riktig en god og vennlig mann og lignende. Men hvor ofte hører du noen vurdering av hva han faktisk forkynner, om det virkelig er Guds ord til deg!
   Hva kan gi deg trøst og styrke deg når du er åndelig trett – er det ikke nettopp at Gud allerede har gitt deg en evig hvile i sin Sønn Jesus Kristus? Gå videre med blikket festet på den sannhet, så skal du snart få erfare denne hvile igjen! Den er der når du ikke erfarer den også, vet du, men kanskje det stikk motsatte, og begynner å tenke tanker om at Herren har forlatt en slik en som deg – ikke å undres på når du blir riktig oppmerksom på din synd – men hør nå du, det er et ord til deg fra Han som aldri kan lyver - Hebr 13:5b: «For Han har sagt:» Har sagt! – du hørte vel det? «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.»

E.K.

   Tenker du at du noen gang skal få grunn ti å stå for Hans trone og anklage Ham for at Han ikke holdt sitt løfte? Nei, det tenker du vel ikke? Altså har du Hans ord på at du en dag skal slå dine øyne opp i himmelen, tross alt du ser og opplever i ditt skrøpelig, og ikke minst, syndige kjød!
   Vi sier gjerne – det vi hører av eller fra profeten her i teksten – men det er i virkeligheten en tekst som både handler om og tales av Messias, og vi ser også her at Han ikke så for seg noe enkelt liv her på jord, men forfølgelse hele veien, og det må også du regne med, om du forkynner et sant og helt evangelium, hvor folk blir stående igjen med Jesu alene! Derfor ord til deg som for eksempel Hebr 12:3: «Ja, gi akt på Ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»
   At kirken, den ytre menighet, og ofte den enkelte kristne også, kan bli anklaget, det forstår vi, for det er ikke bare en skjønn historie, om vi skal si sant, men Jesus!? – hva galt har Han gjort? Folket vitner om Ham - Mark 7:37: «Han har gjort alle ting vel!» Var det noen grunn til å forfølge Ham for? – nei, selv hedningen Pilatus vitner - Luk 23:15: «Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden.»
   Det vil altså si, anklaget uten grunn! Noe Messias klager over, flere steder i Skriften: De hatet meg uten grunn!
   Da skjønner vi at det er ikke bare ren menneskelig rettferdssans som er ute og går, men djevelen selv som viser ansikt! Og hvorfor dette raseriet mot Jesus? – jo, fordi Han sier til deg – ja, åpenbarer deg denne sannhet, at du slett ikke er så god som du tenkte, men så inntatt av synd at om du ikke renses i Hans dyrebare blod, så ender du i helvete, med alle eventuelle gode tanker du måtte ha om deg selv!
   Dette er det synderen ikke kan tåle, om han ikke en gang har fått den nåde å ta imot det som sannhet. Derfor forfulgte fariseerne og se skriftlærde Ham fremfor noen andre – altså den religiøse eliten! De kunne ikke tåle å bli satt til sides med all sin kristelighet for å kalle det så, og få høre at uten meg som Stedfortreder vil dere aldri kunne møte Den Hellige! Dette akte det hvitglødende hatet de hadde til Ham. Hva med deg, når du hører at du må la alt ditt eget bli igjen på utsiden? Men for en frihet for den som ser det – tenk, å få slippe å regne med ditt eget noe mer!
   Jesus var i sin kjærlighet nettopp til deg villig til å gå igjennom forfølgelse, urettferdighet og til slutt en brutal ende på livet her. Vi kan da bare si: La det være nok!