Min frelse!

Jes 62:10 - 12

   10. Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene! 11. Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. 12. Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.

   Det er en typisk adventstekst dette: Se! - Han kommer! Han som vi venter på - Han kommer nå!

   Og her i teksten får Han et underlig navn, idet profeten roper ut: «Se, din frelse kommer!» (v.11). Din frelse - det er Jesu navn.
   Om du og jeg kunne hatt det klart for vårt hjerte, hver gang vi uttalte Hans navn, at vi da virkelig sier: Min frelse! da skulle Han vel ikke så snart bli borte for vårt hjerte, som den Han i virkeligheten er for oss.
   Jesus er altså ikke bare et navn på en person, men det har i høyeste grad med meg å gjøre, i og med at det betyr: Min frelse! Ja, det er navnet - og Han er hva Han heter. 
   Og hva sies så videre om denne din frelse? Du har nok, som mang en jøde, strevd med denne frelse. Arbeidet på ditt hjerte som det heter, og forsøkt å få livet inn i de rette former, for du kan ikke forstå annet enn, at denne frelse ordet taler om, er noe som skal tilveiebringes her inne i ditt eget bryst. Om den nå ikke er noe du skal tilveiebringe aldeles på egenhånd, så iallfall i et samarbeid, deg og Jesus imellom - hvor du gjør ditt og Jesus sitt, og til sammen blir det din frelse. Det er iallfall den vanlige tankegang ute blant folk.
   Det spørs hvor god du er til å samarbeide da! Det er liksom det som blir problemet hele veien da - det blir alltid hengende igjen et: Mon tro? i luften.

   Vi leste om denne veien, at den blant annet skulle renses for stein. (v.10). Og dette er en slik stein, som folk snubler i og skader seg på.
   Midt imot denne allmenne frelsesforståelse, som også stadig vil snike seg inn igjen hos dem som er frigjort ved evangeliet - ropes det her ut til deg: Se! - Du ser han kaller ved dette på din oppmerksomhet - Se! - din frelse kommer! Kommer altså utenfra! - Til deg. «I dag er det født dere en frelser!» Et velkjent ord fra juleevangeliet - men har du også virkelig hørt det? - Hørt at denne frelse du har hatt så mye møye med å få på plass, den er født deg! - Den har Maria født inn i verden. 
   Hva er det så du strever med i tilfelle? - Det er jo ikke den frelse Herren taler om iallfall. Den er nemlig ikke for dem som kan - eller mener seg å kunne - tilveiebringe noe selv. Hør bare budskapet gjennom salmisten: «Ditt folk bosatte seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige Gud.» (Sal 68:11). 
   Det er et land gjort i stand slik at den elendige kan trives og bo der. I sin godhet gjorde Han det slik. Den elendige ligger Ham på hjertet.
   Midt imot dette får vi en masse forkynnelse om at det må lykkes for oss. Og så står det frem en rekke såkalte vellykkede kristne i kjølvannet av dette. Hvor skal da den elendige gjøre av seg? Han kan jo ikke få hvile før han er minst like vellykket som de andre. Forstår du? Dette stenger Guds rike for den elendige - nettopp ham som det er satt i stand for - akkurat på samme måte som fariseernes lære gjorde det i sin tid: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.» (Matt. 23:13).
   Du må stanse opp og spørre om dette er en sann forkynnelse, av det rike Han har satt i stand.
   Ta bare en slik enkel ting som mange gjør uten å være klar over hva de holder på med en gang: De vitner om alle slags forunderlige bønnesvar de har fått og lignende. De tenker de skal gi Gud ære ved det, men de oppnår ikke noe annet, enn å ære seg selv. 
   Der sitter den elendige, som aldri har fått slike forunderlige bønnesvar, kanskje på de mest inderlige bønner, om en forkommen sønns, datters eller en ektefelles frelse og helbredelse for eksempel, og tenker så: «Nei, det er visst ikke for meg dette - det er visst for noen slike Guds yndlinger, som har tro nok og frimodighet nok osv.» Det er visst et eller annet, som det må være nok av før Herren griper inn, og jeg er ikke stand til å fylle det.
   Hør du, som strever her: Guds rike er satt i stand nettopp for deg! Det er de elendige Han tar seg av. Du kan komme til Ham med all din mislykkethet, din svake tro og hva det nå måtte være - du ligger Ham på hjertet. Og vent på den dagen, da hvert hvorfor? får svar. Det er mange ting i tilværelsen vi ikke kan forstå, og aller minst Guds veier, men at Han er trofast, selv om du er troløs, det har du Hans forsikring om blant annet i 2 Tim 2:13.
   Det som skal gi deg frimodighet hva din frelse og ditt fortrolige samfunn med Herren angår, er ikke alle slags bønnesvar og underlige hendelser, som Gud i sin godhet også kan gi hedningen når Han ser det er til gagn, men det Han rent historisk har gjort for deg i og ved Jesu Kristi liv og død, og at denne person (Jesus) i dag trår frem for Guds trone med dette verk som en alltid gjeldende forbønn for deg.
   Dette er de Herrens velgjerninger den sanne troende så gjerne vil vitne om, når de er blitt levende virkelighet for hjerte og samvittighet! «Han frelste meg fortapte får, og gav meg Jesu barnekår.»

   Du ser i evangeliene - når Jesus hadde helbredet folk, eller gjort andre underlige ting for dem, så sier Han så ofte: «Si ikke dette til noen.»
   Rens veien for stein! - Bring dette vitnesbyrd: Herren tar imot elendige folk, med glede - ja, himmelens engleskare jubler over én av dem som vender om og tror evangeliet.

   Noen vil tenke: Ja men, kan jeg bare ta til meg det Herrens ord jeg har fått opplest i dag? - Gjelder det meg? Noen vil kanskje komme til å si deg: «Nei, det der gjelder bare jødene, det gjelder ikke deg!» Hva leste vi her?: «Se, Herren lar det lyde til jordens ende.» (v.11a). Vi (nordmenn) for eksempel er nettopp boende ved jordens ende, sett fra Israel. Og at det virkelig er oss hedninger det er tale om, og ikke bare jøder som bor iblant oss, det ser vi enda klarere om vi leser fra den samme profet: «På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag.» (Jes 11:10). Isais rotskudd er jo, som kjent, Davids sønn, Jesus Kristus, Han som gjorde de to til ett. (Ef 2:14). 
   Der ser du for det første, at det er for hedningene - folkeslagene - og leser du den andre teksten hos Jesaja som omhandler denne veien som skal bygges, så ser du også hva slags hedninger som skal nyte godt av det: «Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei!» (Jes 57:14). Og så kommer dette velsignede budskapet til oss: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» (Jes 57:15). 
   De sønderknuste og nedbøyde - med andre ord, de elendige!
   Ta for deg ordet - sønderknust. Tenk deg at du har en klokke som har stanset - kan hende er det en fjær som har løsnet, røket eller noe lignende. Du kan ta den med til en urmaker og få den reparert. Dette vil kunne bli brukt av mange kristne som et godt bilde på hva som skjer når et menneske blir frelst. Men det er i virkeligheten et dårlig - ja, galt bilde! Men sett at denne klokka er blitt lagt under hammeren og sønderknust! - Da er den hinsides enhver mulighet for reparasjon. Det var dette som skjedde i fallet - mennesket ble sønderknust hinsides enhver mulighet for reparasjon. Derfor reparerer heller ikke Gud noe menneske. - Han har gitt det et helt nytt liv: «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11). Derfor heter det også: «Se, alt er blitt nytt!» (2 Kor 5:17). Og det er ikke først og fremst tale om å føle seg sønderknust, men å være det - erkjenne det som en virkelighet. Selv om nok ingen nærmer seg denne Guds sanne frelse, uten en følelse av egen fortapthet.

   Vi leser her om en vei, som skal bygges, renset for stein, hvor hvert anstøt er tatt bort for Hans folk. Et annet sted heter det om den, at den skal kalles den hellige veien - og så kjenner du Jesu ord: Jeg er Veien! Med andre ord: «Det er meg Jesaja vitner om!» 
   Det var dette jødene støtte an imot. - «Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.» - Husk nå hva navnet betydde! «- de er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» (Joh 1:12-13).
   «Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste.» (v.12a). Det hellige folk! Og det har sin grunn i det Jesus åpenbarer i sin yppersteprestelige bønn: «Jeg helliger meg for dem, for at også de» - altså ved det - «skal være helliget i sannhet.» (Joh 17:19). 
   Dette er altså det folk som har fått alt, og mottatt alt, i en annen - det er nådebarn! - Og som de kalles her: Gjenløste. 
   Og hva er det å være gjenløst annet enn å være kjøpt fra fangenskap - en tvangssituasjon - et slaveri. Og de er ikke gjenløst ved hva som helst - og slett ikke ved sitt eget strev - men de er Herrens gjenløste. Gjenløste ved Hans blod, Hans offer, som du ser på Golgata kors.

   «Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.» (v.12b).
   Det er et jordisk legeme, og det er et åndelig (himmelsk) legeme, sier Ordet, og det er det himmelske som varer ved. Slik er det også et jordisk Jerusalem - som er i trelldom med sine barn (Gal 4:25) - og et Jerusalem, som er der oppe, som er fritt, og det er vår mor. (Gal 4:26).
   Ved Jesus Kristus er du gjenløst til en borger av det Jerusalem som er der oppe - derfor lyder det også til de troende: «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» (Kol 3:1).

   Se, Han kommer, Han som alle verdens floker løse kan,
Fredens morgen uten skyer bryter inn!
Ja, Han kommer, å min sjel, og setter alt i rette stand!
Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn.

E.K.