Det er en alvorlig tekst - og som vi ser av den, så er ikke dette med villfarelse av nyere dato - nei, helt fra slangen fristet Eva, så har Guds folk stått overfor denne faren - denne åndsmakt. For det er den samme ånd som roper: Fred! i disse profetenes munn - og det er dog ingen fred. Det er løgnens ånd, den onde ånd som står Gud imot. Og du vet, står han Gud imot, så står han også den som hører Ham til imot.

   Jesus selv og apostlene advarer igjen og igjen imot denne ånd: Og som vi gjennom hele Det Gamle Testamente ser, så var han høyst virksom også i Israel. Førte dem vill, førte dem bort ifra Herren.
   Det som er så særdeles farlig med denne ånd, det er at han kjenner deg så godt, han kjenner menneskenaturen, han vet hva som smaker deg.
   Det står om da Eva falt: «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand.» (1 Mos 3:6a). Ser du Eva for deg her - nå er hun fullstendig blendet og fanget inn. Og vi ser, av det vi leser, at slangen allerede har bitt og sprøytet sin gift inn i henne; hør bare: «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av.» Nå var det å gjøre Guds bud imot, blitt noe godt og attråverdig. Hun var allerede falt, i sitt hjerte - nå sto bare selve utførelsen tilbake: «Så tok hun av frukten og åt.» 
   Og legg merke til hvordan synden virker; det står her det også: «Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.»    Ser du? - hun gav det videre.

   Vi hører om kristne ledere i dag, som har stått fast på det som til alle tider har vært Guds menighets syn på en sak - men plutselig står de frem og hevder at de har skiftet syn, da gjerne etter lang tids vurdering, som det heter. Det som var et Guds nei til dem, er nå blitt et Guds ja. Og er det ikke underlig at dette ja, alltid stemmer så fortreffelig overens med tidsånden! Nå er det som før var et alvorlig Guds nei, blitt noe godt og attråverdig - og som vi så det hos Eva, ser vi det også i dag, de gir det videre til menigheten, og den - bortsett fra noen få - eter.

   Vi ser den menneskelige svakhet hos disse profetene på Mikas tid - de ønsket å være populære, bli ansett, få ros og bli «strøket med hårene.» De levde av denne gjerning, og desto mer populære de var, desto større var deres lønn. Å si noe som var upopulært blant folket, og enda mer blant folkets ledere, det medførte jo lidelse og tap av privilegier. Men traff de på en som ikke anerkjente dem og det de forkynte, så var det som en gloende pil. For det er nå engang ikke bare denne falske ånd som går omkring i verden, men også sannhetens Ånd - Han som taler sannhet, og som derfor avslører all løgn, overbeviser verden om synd og rettferdighet og dom. Denne Ånd var i profeten Mika: «Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd,» leser vi i vers 8 i samme kapittel.

   Hvordan møter så disse profetene dette budskapet ifra Herren? «Mot dem som ikke gir dem noe i munnen, roper de ut en hellig krig.» (v.5b).

   Stefanus, den første kristne martyr, sa det i sin tale for det høye råd i Jerusalem, der han sto anklaget fordi han hadde forkynt evangeliet om Jesus Kristus: «Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot - som deres fedre, så også dere.» (Apg 7:51). 
   Her ble det ikke lagt noe imellom! - men hvor hadde Stefanus dette ifra? - var det ut ifra seg selv han felte denne dommen over Rådet? Det står om ham: «Stefanus var full av nåde og kraft.» (Apg 6:8). Det samme som vi leste om Mika i teksten her: «Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.» Og likesom Stefanus, så måtte også Mika lide for det.

   Nå sitter du og hører om slangen og våre første foreldre og profeter og apostler og det høye råd i Jerusalem, og kanskje det da svever noe høyt oppe for deg - men du, hvor står du? Også du har jo et forhold til Guds ord! - og også du har jo et forhold til denne falske ånds ord! Hvilken side havner du på her? Det vet du vel! Det var som en sa: «Dette med kvinnelige prester ser jeg ikke så alvorlig på lenger, for det er så mange verre ting i dag.» Jeg måtte spørre ham: «Hvordan vil du da se på disse «verre ting» om ti år, for da vil det vel være enda verre ting fremme, enn hva vi ser i dag.» Du ser, vi glir med, men Guds ord har ikke forandret seg for det!

   «Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.»
   Vi talte om at denne forførende ånd har vært i verden siden Evas dager - og det er Guds eget ord som åpenbarer oss det. Vi kan se på naturen og historien og se all denne ondskap og forskruddhet som viser seg, men vi kan ikke ut ifra det vi ser der, si noe sikkert om hva årsaken til dette er. Der kommer ordet fra Ham som vil vår frelse fremfor noe annet, oss til hjelp: «Det er djevelen,» sier Han. «- det er synden som ved hans forførelse, er innplantet i deg, menneske, som er årsaken!» - Vokt deg! Fly til meg! Og så viser Han oss i sitt ord, at dette ikke på noen måte vil avta med tiden, men tvert imot toppe seg i den siste tid. Vi får rede på hvorfor - vi får rede på hvordan han vil gå frem - og hvorfor det er all grunn til å vokte seg. «Ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åp 12:12). Derfor setter han inn alt han råder over,  i denne tid: «Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst,» vitner apostelen i 2 Tess 2:9-10.
   Ser du disse veldige kreftene som er i sving? Tror du at du og jeg kan stå imot, og seire over og avsløre dem? Nei, han kjenner så inderlig vel vår natur, det er jo han som i sin tid plantet den.

   Apostelen Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus i 2 Tim 4:3-4: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.»
   Det som klør i øret! Han kjenner deg! Derfor skal vi la oss tale til rette av Guds ord, samme hvor lite det måtte smake vår natur og vår samtid, og fly til Ham, som har ett eneste ønske for oss: - at vi «alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1 Tim 2:4).
   For å muliggjøre og virkeliggjøre dette, sparte Han ikke sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle. Så din sjels frelse ligger Ham virkelig på hjerte! Men samme hvor inderlig Han vil det, så er det én ting Han ikke kan - Han kan ikke sette sannheten til sides. - Han kan nemlig ikke gå imot sitt eget vesen, som er sannhet. Det vil si, at Han ikke kan gå imot sitt eget ord! Derfor er nettopp Ordet det faste og urokkelige for de sanne troende, og nettopp derfor er det dette djevelen setter inn på. Merk deg bare hva de første menneskene falt fra!
   «Jeg er Veien, Sannheten og Livet,» sier Jesus.» (Joh 14:6). «Jeg er Sannheten,» sier Han. Det er djevelen som setter sannheten til sides. Det er han som sier til et menneske: «Dette er da ikke så farlig, det finnes jo så mye verre ting.» Da Eva var blitt blendet av giften, så var Guds nei blitt til ja for henne, så vi.
   Så sier også den som er av Hans Ånd: «For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.» (2 Kor 13:8). Dette sier jo Paulus, fordi han selv er blitt overbevist og frelst, nettopp ved sannheten! Og det var så visst ikke noen stor, bred og behagelig port å gå igjennom for Paulus - sannheten slo ham til marken der ute på Damaskusveien, og han måtte føres blind inn i byen. Men han visste fra da av: Bare sannheten, slik den kommer til oss direkte fra Hans hjerte, blir oss til frelse, og ikke noe av det som kommer opp i vårt eget.
   Så selv om det kan smerte og rive i stykker mye av vårt eget, så kommer det fra frelserhjertet! 
   Tenk at jeg virkelig kan forkynne deg, ut ifra Ordet, her og nå, som en urokkelig sannhet, at din Gud er en frelser! - en frelser som ikke har spart på noe for din skyld. La nå det få synke inn! 
   Men det er én ting du aldri får Ham med på; å gå imot sitt eget ord. Jeg sier altså sannhet, når jeg sier: «Alt har du fått i Jesus!» Når du hører det slik formulert, da vet du, at du har med Guds evangelium å gjøre: Du har fått! - det er gitt deg!
   Evangeliet er ikke et ord, om noe Gud skal gjøre, det er et ord, om hva Gud har gjort! Det var Jesu siste ord til oss, i Hans liv her på jord: «Det er fullbrakt!» Går det an å få det klarere sagt? Dette skal du få lov til å ta til deg! - men det kommer også til å koste. Satan, får han rive én planke ut av gjerdet, så gir han seg ikke før hele gjerdet er revet ned. Det går ikke an å inngå noe kompromiss med ham. Men det gjør det heller ikke med Gud! «Hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial?» sier Ordet. (2 Kor 6:14-15).
   Fly for ditt liv! - det er Ordets tale til deg, når det gjelder disse ting, - og du vet vel hvem du skal fly til?

   Fly til den fristaden skjønne
Frelserens vunder og sår!

E.K.