|
Det var denne teksten hos profeten Jesaja Jesus
tok utgangspunkt i da han brakte det salige budskap om utfrielse for
de forkomne, i synagogen i Nasaret i Luk 4:18.
Stans opp for det, at for
dette salige budskap – de gav selv Ham vitnesbyrd idet de undret seg
over de nådens ord som lød fra Hans munn, kan vi lese – for dette
budskap ville de altså drepe Ham, ikke noe mindre, idet det gikk opp
for dem at det var dem Han talte om som disse forkomne og elendige!
Nei, det ville de jo ikke være! Vil du?
Men Jesus talte alltid sannhet
– Han kunne ikke annet, for Han var Sannheten i egen person, og derfor
også Hans ord! Det fantes aldri et snev av lyst i Hans hjerte til
å si noe annet enn sannhet, for å spare seg selv for ubehageligheter
for eksempel, for som vi leser i 2 Tim 2:13: «Er vi troløse, så forblir
Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.»
Har du merket deg hva Han
sier om meg og deg? – Han sier det stikk motsatte - Matt 16,24: «Om
noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors
opp og følge meg.»
Han hadde ikke noe å fornekte
for der var alt ekte, rent og sant! – mens vi på vår side må sette
et stort kryss over vårt eget om vi vil følge Ham, for der er ikke
noe helt ekte, rent eller sant, så vi må se bort fra det og fortrøste
oss på det som er gitt oss i Jesus i stedet.
Dersom du tror du skal bli
populær ved å forkynne dette, da må du se på hvordan det gikk Jesus
i Nasaret, da Han holdt dette frem for folket. At de syndet nå og
da – jo, det var de nok alle enige om, at det glapp for dem
innimellom som det gjerne kalles, men at alt som i dem bodde
måtte fornektes og forkastes, å nei!
Men i denne teksten taler
Jesus svært så klart om hvem Han er kommet for, og jeg må personlig
si, at jeg er uendelig glad for det. Tenk om det var de perfekte Han
talte om, de som kunne stå for Ham i kraft av det som bodde i dem
selv! Men det gjorde Han altså ikke, men hør: «Herren har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt
meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å
utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne,
til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud,
til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion
hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings
drakt istedenfor en avmektig ånd.»
Det er verd å merke seg,
at da Jesus tok for seg denne profetien hos Jesaja i synagogen i Nasaret,
da var det en ting Han utelot, nemlig en hevnens dag fra vår Gud.
Hvorfor det? Jo, fordi dette var ennå ikke aktuelt, denne dagen var
ennå ikke kommet, det var nådens tid for Israel nå. Og hvordan tok
de imot denne nådens tid? – ja, det vet du jo, du som er kjent i Skriften,
det er bare trist! Men nå må ikke det gjelde meg og deg også, men
la oss høre nøye på Guds ord, mens vi ennå har tid, mens vi ennå har
nådens tid!
Og når du leser innholdet i denne profeten og vet at Hans munn
dette kommer fra, er sannhet, og kan ikke fornekte seg selv! Da kan
jo du som kjenner deg igjen i denne beskrivelsen, begynne å glede
deg! Da kan du vitne videre med profeten: «For Han har kledd meg i
frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har Han svøpt meg!»
E.K.
|
Det er en så fin beskrivelse dette profeten sier her: «- i
rettferdighetens kappe har Han svøpt meg!» Svøpt meg!
Det er jo dette en gjør med små barn, spedbarn! Og peker hen på det
vi leser i Kol 3,3b: «- skjult med Kristus i Gud.» Vi kan jo si: Svøpt
i Kristus i Gud!
Kanskje du er av dem som
stadig går og ser på ditt eget liv, som om du skulle stå for Gud ved
det – ja, da er du nok en av en stor flokk, dessverre, men hør nå,
hva hele verset i Kol 3:3, sier: «Dere er jo døde, og deres
liv er skjult med Kristus i Gud.»
Du er død! – og da
kan vi jo spørre: Hvorfor søker du livet i det som er dødt? Ja, men
vi har jo også liv sier Ordet! Ja, men hvor ser du det? Hørte du ikke
hva Ordet sa? - deres liv er skjult med Kristus i Gud!» Men er det
skjult, da kan du jo ikke se det! Hva ser du da? Du ser Kristus,
ikke sant? Det vil si, Hans liv!
Å du, hvor skjult evangeliet
er for mange som bekjenner seg nettopp til det!
«Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal
fryde seg i min Gud, hører vi profeten nærmest proklamere her. Her
er det jubel i stemmen – vi behøver ikke noen livlig fantasi for å
registrere det – dette er noe som ropes ut nettopp i glede, for han
har sett en sikker grunn for sin tro.
«Nå har jeg funnet det jeg grunner mitt salighetens anker
på -». Skriver Boroson i sangen - «den grunn er Jesu død og vunder, hvor den før verdens
grunnvoll lå.» Ja, tenk det! «Det er den grunn som evig står, når jord og himmel selv
forgår.»
Bare hør igjen, hva han videre vitner, som
den faste grunn for sitt utrop, Jesaja: «For Han har kledd meg i frelsens
drakt, i rettferdighetens kappe har Han svøpt meg -.»
Du vet, Gud har i utgangspunktet
skjult hele denne falne verden i denne frelsens drakt, og rettferdighets
kappe, men som vi leser i Hebr 3:19, hva grunnen var til at de fleste
israelitter ikke slapp inn i det lovede land, så gjelder det samme
nå for både jøder og hedninger: «Så ser vi da at det var på grunn
av vantro de ikke kunne komme inn.» Vantro! De vil ikke høre!
Og som vi ser, hos mange er denne vantro kommet så dypt i sjel og
sinn, at de danner organisasjoner for å stå troen på Guds frelse imot!
Men du som kan hende må si
at du sliter med å tro – du vil så gjerne tro, men du vet ikke om
det holder – da har jeg et godt budskap til deg nå: Det er ikke vanskeligheter
med å tro som stiller deg utenfor Hans frelse, men å ikke ville
tro! Vantro er å ikke ville tro! Men du befinner deg forhåpentligvis
ikke der! Men vokt deg! - du må ikke tenke at du reker til himmelen
okke som, men gi akt på ordet om Jesus, for det er i Ham og Ham alene,
det hele er gitt deg!
|
3
søndag i advent
