|
Her er noe vi må merke oss ved Den Hellige
Ånd – vi er absolutt avhengige av Ham, om vi skal bli frelst. Det er ganske
betegnende når du ser det som skjedde da denne profetien ble oppfylt i
historien, på pinsefestens dag.
Du vet, i dag kan du komme inn
i forsamlinger hvor Den Hellige Ånd skal være særlig virksom, og du møter
en eneste røre av tungetale, profetiske budskap direkte fra himmelen,
tegn, under og såkalte helbredelser. Og all oppmerksomhet blir rettet
mot disse ekstraordinære ytringene. Dette viser seg i de kretsene å ta
fokus aldeles bort fra Den Hellige Ånds primære oppgave på jord, som Jesus
beskriver det i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta
av mitt og forkynne det for dere.» Altså å forkynne og utbre Ordet om
Jesus og den gjerning Han fullførte på jord, det vil si, evangeliet om
Ham!
Da må du spørre. Hvilken ånd
er det som er virksom i de kreftene, som tar fokus bort fra dette?
Hva skjedde på pinsefestens dag?
Jo, alle de tilreisende som var kommet til Jerusalem hørte evangeliet
forkynt på sitt eget språk. Det er nemlig Den Hellige Ånds
primære gjerning, å forkynne evangeliet, slik at vi forstår med hjertet
og omvendes til Herren – for det er ikke noe vi kan få til ved eget studium
eller bestemmelse.
Du vet, om Jesus hadde fullført
frelsesverket – hva hjalp vel det deg, dersom det ikke var noen til å
forkynne det? Og det er bare Den Hellige Ånd som kan forkynne slik at
et menneske blir overbevist i sitt hjerte. Jeg tror ikke det er noe så
farlig som forkynnelse uten Den Hellige Ånd, selv om det rent læremessig
er rett nok. Derfor er det en ulykke, når mennesker påtar seg å utbre
evangeliet uten selv å ha blitt overbevist ved Den Hellige Ånd!
Kunnskapen om Jesus er viktig
blant folk som aldri har hørt før – Hans navn blir jo tross alt kjent
- men kunnskap uten Den Hellige Ånds kraft blant troende, fører til en
søvn farligere og dypere enn den hedningen befinner seg i.
Visst er kunnskapen viktig, men
når det å vite om en ting blir holdt for det samme som å eie det, da er
det skjedd en ren ulykke. Og det er nettopp hva som skjer, der hvor ikke
Den Hellige Ånd går i rette med et menneske og overbeviser.
Nå står mange frem og forkynner: Bare gjør
dette eller hint, så skal du bli frelst, eller, så skal du få Den Hellige
Ånds gave. En må da ha lov til å stille dem Paulus’ spørsmål til galaterne
- Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger
dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
Du forkynner naturligvis den
veien du selv har gått. Der hvor Den Hellige Ånd har fått gå inn, der
har Han gått inn ved evangeliet, og forkynnelsen vil bli deretter.
En skal ikke søke Den Hellige
Ånd som mange oppfordrer til, men en skal høre og motta hva Han forkynner.
Der tar Den Hellige Ånd bolig i et menneske!
Den Hellige Ånd kunne utgytes over alle mennesker,
alle slags mennesker som vi leser i vers 2 i teksten vår – fordi synden
er tatt bort ved Jesu Kristi blod. Det er jo det vi forkynner: Han har
tatt på seg all verdens synd, og gjort fullgod soning for den!
Du må ikke unndra deg dette budskapet,
for da unndrar du deg det eneste som er gitt deg til frelse. Og det er
gitt deg fra himmelen. Derfor står det også i Hebr 12:25: «Se til at dere
ikke avviser Ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste Ham som talte
på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra
Ham som taler fra himmelen.»
E.K.
|
Så skriver da også Paulus mange steder som blant annet i 1 Tim
4:9: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta.»
Han visste hvem han hadde fått
det av – og hva var det ordet? Jo, at Jesus Kristus kom til verden for
å frelse syndere. (1 Tim 1:15). Og hvordan gjorde Han så det? Hvordan
frelste Han oss?
Han forsøkte ikke å forandre
det som ikke kan forandres, det vil si, du og jeg, men ble en stedfortreder
for oss, så Han kan rope inn i øret ditt her og nå: Det er fullbrakt!
Han hører deg! – ikke fordi du
bøyer deg, bekjenner eller hva ellers som måtte komme fra deg, men fordi
alt allerede er ferdig for deg! Hører du ikke profetisk tale, når den
lyder?
Det er nytteløst uten Den Hellige
Ånds vitnesbyrd! Vi vil så gjerne betale for oss hos Gud, hvilket dypest
sett har sin grunn i at vi vil rettferdiggjøre oss selv. Og så kommer
vi trekkende med våre skitne filler og lurer på om det kan være noe for
Herren å motta på våre vegne. Selv om vi ikke er helt fornøyd med dem
selv engang. Men lapper og syr og håper å få dem lik Hans – den fullkomne!
Da Herren innførte ofringene i Israel, var
det for at folket skulle tro det de forkynte. Om soning, dom, rettferdighet,
om stedfortredende død. Men de fleste jødene ville frelse seg selv ved
de offer de brakte, som om det kunne frelse dem.
I Jes 43:23, kan vi lese: «-
du har ikke æret meg med dine slaktoffer.» Visst brakte de Herren
de pålagte offer, men de æret ikke Ham ved dem. Det vil si, at
de ikke trodde på det disse ofrene egentlig vitnet om – nemlig det Guds
lam som skulle stige hit ned og bli det endegyldige Guds offer
for vår synd!
«For
mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige,»
leser vi i Rom 5:6. Uten noen forbedring fra vår side.
Men det står om noen i Efesus
i Apg 19 – om en vekkelse der. Da denne Guds nåde var gått opp for dem,
og de så veien til frelse og salighet, kom de med sine trolldomsbøker
og brant dem opp. Som en følge, en frukt!
Visst får evangeliet følger i
vårt liv, men det blir aldri fullkomment, så vi kan møte Den Hellige med
det! Og følgene er ikke minst dette, at vi åpnes for Ordet og ser inn
i det – syner i Ordet – og får bringe det ut til oppbyggelse, det vil
si, profetisk tale.
Legg merke til, når jeg leser vers 2-4 i teksten,
nå mot slutten, hvem som er den handlende her – vi får bare stå
og se på det! «Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min
Ånd i de dager. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden:
blod og ild og røksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til
blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.»
Og så takk og lov til slutt:
«Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet
unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som
Herren kaller.»
Hvem er den som påkaller Herrens
navn? – det vil si, frelsernavnet? Det er jo den som ikke finner noe å
påkalle noe annet sted! Forhåpentligvis er du der!
|
2
pinsedag
