For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 pinsedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Han skal ta av mitt og -

Joel 3:1-5

   1 Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. 2 Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager. 3 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. 4 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 5 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller.

   Her er noe vi må merke oss ved Den Hellige Ånd – vi er absolutt avhengige av Ham, om vi skal bli frelst. Det er ganske betegnende når du ser det som skjedde da denne profetien ble oppfylt i historien, på pinsefestens dag.
   Du vet, i dag kan du komme inn i forsamlinger hvor Den Hellige Ånd skal være særlig virksom, og du møter en eneste røre av tungetale, profetiske budskap direkte fra himmelen, tegn, under og såkalte helbredelser. Og all oppmerksomhet blir rettet mot disse ekstraordinære ytringene. Dette viser seg i de kretsene å ta fokus aldeles bort fra Den Hellige Ånds primære oppgave på jord, som Jesus beskriver det i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.» Altså å forkynne og utbre Ordet om Jesus og den gjerning Han fullførte på jord, det vil si, evangeliet om Ham!
   Da må du spørre. Hvilken ånd er det som er virksom i de kreftene, som tar fokus bort fra dette?
   Hva skjedde på pinsefestens dag? Jo, alle de tilreisende som var kommet til Jerusalem hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk. Det er nemlig Den Hellige Ånds primære gjerning, å forkynne evangeliet, slik at vi forstår med hjertet og omvendes til Herren – for det er ikke noe vi kan få til ved eget studium eller bestemmelse.
   Du vet, om Jesus hadde fullført frelsesverket – hva hjalp vel det deg, dersom det ikke var noen til å forkynne det? Og det er bare Den Hellige Ånd som kan forkynne slik at et menneske blir overbevist i sitt hjerte. Jeg tror ikke det er noe så farlig som forkynnelse uten Den Hellige Ånd, selv om det rent læremessig er rett nok. Derfor er det en ulykke, når mennesker påtar seg å utbre evangeliet uten selv å ha blitt overbevist ved Den Hellige Ånd!
   Kunnskapen om Jesus er viktig blant folk som aldri har hørt før – Hans navn blir jo tross alt kjent - men kunnskap uten Den Hellige Ånds kraft blant troende, fører til en søvn farligere og dypere enn den hedningen befinner seg i.
   Visst er kunnskapen viktig, men når det å vite om en ting blir holdt for det samme som å eie det, da er det skjedd en ren ulykke. Og det er nettopp hva som skjer, der hvor ikke Den Hellige Ånd går i rette med et menneske og overbeviser.

   Nå står mange frem og forkynner: Bare gjør dette eller hint, så skal du bli frelst, eller, så skal du få Den Hellige Ånds gave. En må da ha lov til å stille dem Paulus’ spørsmål til galaterne - Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
   Du forkynner naturligvis den veien du selv har gått. Der hvor Den Hellige Ånd har fått gå inn, der har Han gått inn ved evangeliet, og forkynnelsen vil bli deretter.
   En skal ikke søke Den Hellige Ånd som mange oppfordrer til, men en skal høre og motta hva Han forkynner. Der tar Den Hellige Ånd bolig i et menneske!

   Den Hellige Ånd kunne utgytes over alle mennesker, alle slags mennesker som vi leser i vers 2 i teksten vår – fordi synden er tatt bort ved Jesu Kristi blod. Det er jo det vi forkynner: Han har tatt på seg all verdens synd, og gjort fullgod soning for den!
   Du må ikke unndra deg dette budskapet, for da unndrar du deg det eneste som er gitt deg til frelse. Og det er gitt deg fra himmelen. Derfor står det også i Hebr 12:25: «Se til at dere ikke avviser Ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste Ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra Ham som taler fra himmelen.»


E.K.

   Så skriver da også Paulus mange steder som blant annet i 1 Tim 4:9: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta.»
   Han visste hvem han hadde fått det av – og hva var det ordet? Jo, at Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere. (1 Tim 1:15). Og hvordan gjorde Han så det? Hvordan frelste Han oss?
   Han forsøkte ikke å forandre det som ikke kan forandres, det vil si, du og jeg, men ble en stedfortreder for oss, så Han kan rope inn i øret ditt her og nå: Det er fullbrakt!
   Han hører deg! – ikke fordi du bøyer deg, bekjenner eller hva ellers som måtte komme fra deg, men fordi alt allerede er ferdig for deg! Hører du ikke profetisk tale, når den lyder?
   Det er nytteløst uten Den Hellige Ånds vitnesbyrd! Vi vil så gjerne betale for oss hos Gud, hvilket dypest sett har sin grunn i at vi vil rettferdiggjøre oss selv. Og så kommer vi trekkende med våre skitne filler og lurer på om det kan være noe for Herren å motta på våre vegne. Selv om vi ikke er helt fornøyd med dem selv engang. Men lapper og syr og håper å få dem lik Hans – den fullkomne!

   Da Herren innførte ofringene i Israel, var det for at folket skulle tro det de forkynte. Om soning, dom, rettferdighet, om stedfortredende død. Men de fleste jødene ville frelse seg selv ved de offer de brakte, som om det kunne frelse dem.
   I Jes 43:23, kan vi lese: «- du har ikke æret meg med dine slaktoffer.» Visst brakte de Herren de pålagte offer, men de æret ikke Ham ved dem. Det vil si, at de ikke trodde på det disse ofrene egentlig vitnet om – nemlig det Guds lam som skulle stige hit ned og bli det endegyldige Guds offer for vår synd!
   «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige,» leser vi i Rom 5:6. Uten noen forbedring fra vår side.
   Men det står om noen i Efesus i Apg 19 – om en vekkelse der. Da denne Guds nåde var gått opp for dem, og de så veien til frelse og salighet, kom de med sine trolldomsbøker og brant dem opp. Som en følge, en frukt!
   Visst får evangeliet følger i vårt liv, men det blir aldri fullkomment, så vi kan møte Den Hellige med det! Og følgene er ikke minst dette, at vi åpnes for Ordet og ser inn i det – syner i Ordet – og får bringe det ut til oppbyggelse, det vil si, profetisk tale.

   Legg merke til, når jeg leser vers 2-4 i teksten, nå mot slutten, hvem som er den handlende her – vi får bare stå og se på det! «Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.»
   Og så takk og lov til slutt: «Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller.»
   Hvem er den som påkaller Herrens navn? – det vil si, frelsernavnet? Det er jo den som ikke finner noe å påkalle noe annet sted! Forhåpentligvis er du der!