Salmisten taler her med den største frimodighet og dristighet om å holde sine løfter til Herren. Nå vet jo den som har gått gjennom den trange porten til livet - for å bruke Jesu egne ord om det - at en ikke akkurat har særlig tillit til seg selv i denne sammenheng. Mitt eget, det svikter. Det har jeg erfart så ofte. Så jeg drister meg ikke til å love Herren noe som helst. Men tvert imot må jeg henvise til Hans løfter overfor meg. Det er de løftene jeg klynger meg til og roser meg av, når jeg virkelig får tro det, og ser det klart. Herren har sagt det! Det blir derfor slik!
   Det kan du si her i kveld også: Det blir som Han har sagt! Hør det, du som sitter her og vet med deg selv: «Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam. Ene i din rettferdighet, Skjules all min skam.» Det vil altså si - du som lever i den bevissthet og erkjennelse, at det eneste som kan berge deg i møte med Den Hellige er Jesu Kristi dyrebare blod, utøst til syndenes forlatelse for deg - det blir som Han har sagt: Han vil både bevare deg og føre deg helt frem til målet!
   Og det gjelder også deg - du som måtte sitte her og håpe på noe annet. Din egen kristendomsutøvelse, for eksempel, din kunnskap om kristelige ting, din innsats i Guds rikes sak eller hva det nå ellers måtte være - også for ditt vedkommende vil det bli som Han har sagt: Du vil bli til skamme - ja, du vil gå fortapt! Hvorfor? Guds ord - Jesus selv - sier det blant annet på denne måten: «Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt Ham.» (Joh 5:23).
   Vi kan si det på denne måten: Du var ikke fornøyd med det Faderen var fornøyd med - nemlig hva Han gjorde for deg ved sin Sønn Jesus Kristus. Du tillegger også noe annet frelsesbetydning!
   At du ville! At du bestemte deg! At du gav deg over! At du omvendte deg! At du døpte deg! At du bøyde deg! Handler noe som helst av dette om hva Gud har gitt deg i Jesus? Nei, det er noe mennesket regner med i tillegg! Her ligger snaren gjemt!
   Hva sier apostelen til galaterne nettopp i denne sammenheng?: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?» (Gal 3:1-3).
   «Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden?» Med andre ord: Var det ved noe dere gjorde? Nei, var det ikke ved å høre om hva en annen hadde gjort? Du som er her nå - vær nå ikke du like uforstandig som disse galaterne var det, og kom trekkende med noe eget! Da er du enten falt fra - er rett og seltt en frafallen, som de var det - eller så har du aldri kommet til tro. Det vil si, en sann og levende tro. For en sann, levende og frelsende tro kjennetegnes ved, at den ikke har noe annet håp enn det som er skjedd ved Jesus.
   Altså ikke om den kan registreres som sterk eller svak, om den kan flytte fjell, eller rive opp trær med røttene, men om den har Jesus som eneste redning!

   Like før det vi leste fra Galaterbrevet, skriver apostelen til dem: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn!» (Gal 2:21).
   «- er rettferdighet å få ved loven.» Det vil si: Er rettferdighet å få ved noe du gjør for Gud? Stort eller smått? Nei, da døde Kristus uten grunn. Eller som det tidligere var oversatt: Forgjeves!
   Nei - og takk Gud for det! - rettferdighet er å få ved hva Jesus gjorde for Gud! Han vant oss en evig forløsning! (Hebr 9:12). Han vant oss en evig rettferdighet! I Dan 9:24, lyder det slik: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet!»
   Hvor kommer din rettferdighet for Gud fra? Her er det fremstilt som noe som kommer fra Herren. Det er noe Han fører frem! Derfor kan profeten Jeremia forkynne om den kommende Messias: «Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.» (Jer 23:6). Dette er navnet! Og derfor kan apostelen skrive: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.» (Rom 5:19). Ikke ved din, men ved den enes lydighet! Det blir jo nærmest noe flaut over dette. å legge noen vekt på egen lydighetshandling da, ikke sant? Nei, vær fornøyd med Hans lydighet - den er nemlig fullkommen for Gud! Og derfor kan også apostelen vitne om sin tjeneste: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol 1:28).

E. K.

   Fullkomment i Kristus! For der ligger nemlig alt ferdig for deg! Der har du den ferdigsydde kledningen som skjuler alt ditt eget. Da forstår vi noe av salmistens jubel i teksten vår: v.12-13:17. Så kommer hans løfter til Herren, ditrekte på dette. Merk deg det! Det blir som apostelen skriver i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi - fordi! - Han som elsket oss først.»
    Per Nordsletten skriver i en av sine sanger, noe sterkt, som viser oss behovet for denne heldekkende kledning: «Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd.» En eneste masse! Alt- absolutt alt - må skiftes ut. Du må fødes på ny, som Ordet vitner. Gud rører ikke, og bygger ikke noe på en masse av synd! Det kan bare nagles til et kors, slås i hjel og legges i grav. Og det var nettopp hva som skjedde. Hør bare!: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor 5:21).
   Han gav Jesus din plass, for at du skulle få Hans!

   Og da tilbake til teksten vår. Du trodde kanskje jeg hadde glemt den? 
   Frimodig og dristig gir han Herren løfter! Løfter han til og med vil holde for hele Hans folks øyne! David sier noe lignende i Sal 22:23 - og da er ordene lagt i Messias' munn - det er jo i virkeligheten Han det dreier seg om, men også den enkelte troende: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg.»
   Salmisten hadde gitt Herren løfter, og hør hva det var: «Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.» (v.13).
   Det er ikke noe tungt beger å løfte, når du ser Hans frelse! Det er ikke tungt, selv om det inneholder ikke noe mindre enn himmel og evig salighet!
   Du kan si til Herren: Åpenbar meg din frelse, og jeg skal prise deg! For denne lovprisning og takk - om det er en lovsang i høye toner, eller en stille takk i hjertets dyp - det er en direkte frukt av å se Guds frelse! Det finnes ikke noen annen sann lovsang, enn den som springer ut av å se Guds frelse!
   Det er ikke at man ved hjelp av musikk og en stadig gjentakelse av ord, maner frem en bestemt stemning, men en frukt av at synderhjertet begynner å se - eller fullt ut ser - sin redning! Og at denne redning helt og fullt er av Gud! En Guds gjerning!

   Still det spørsmål i kveld: Er denne Guds gjerning nok for meg - eller må jeg legge noe til? Det er en skam for oss å stille dette spørsmålet egentlig - men av og til må det bare gjøres til en vekkelse for oss, for vi er i utgangspunktet vantro, og mistroiske til Gud.
   Men når hjertet begynner å ane Guds frelse, da trenger det ikke noen oppfordring til lovprisning - da kommer det av seg selv - om det så skjer under tårer!
   Men dette er en frukt! Frelsen ble ikke tilregnet deg, da du begynte å lovprise Gud for den, men «da vi ennå var fiender, ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død,» kan vi lese i Rom 5:10.
   Så mektig er Jesu død i sin virkning på Gud! Den forsonet Ham med fiendene! Den tok bort deres synd og fiendskap for Ham! Hva kan da hindre din frelse? Alt dette ugreie du finner i ditt eget hjerte, av synd og elendighet? Det var jo nettopp hva Jesus gjorde soning for! Ikke noe kan skille deg fra Kristi kjærlighet - annet enn at du forkaster dette Guds verk, går bort og danner deg din egen religion. Det vil si, din egen frelsesvei! Din egen rettferdighet! Din selvopphøyelse som vi ser det hos humanistene.

   Trenger du Jesus i kveld? Trenger du en frelser i kveld? Trenger du helt og fullt nåde i kveld? Det er ditt! Det er alt sammen gitt deg i Ham! Det gjelder virkelig deg - for det er du som har syndet! Det er du som er synderen! Det er du som er fortapt!
   Kanskje ser du en og annen verre enn deg? Kanskje ser du andre i den kristne forsamling som slett ikke er som de skal være osv. Ikke noe slikt berger deg! Du må ha hel og full nåde! Du! Og det er dette som er gitt deg i Jesus Kristus, Guds Sønn, Guds Lam!
   Det er dette som ropes ut til en syk og fortapt verden langfredag fra Golgata kors! I Høysangen beskrives det slik: «Hans banner over meg er kjærlighet!» (Høys 2:4).
   Et banner er jo noe som løftes høyt for at det skal synes for alle, ikke sant?.