En lang tekst dette, fra en for lengst svunnen tid, da jødene, Guds folk, var ført i fangenskap under hedningene for sine synders skyld – alltid for sine synders skyld, når noen ulykke kom over dem. Og dette til lærdom for oss i dag – verden og dens lyst, den drager på Guds folk som aldri før, og da vi fortsatt har et kjød som er syndig og egentlig vil bort fra Gud og det som er hellig, går vi i en konstant fare for å bli en del av det store frafallet som ifølge Guds ord, blant annet i 2 Tess 2:3, skal komme i den siste tid.
   Frafallet har en følge, som beskrives med et ord som ligner på frafallet, nemlig forfallet. Guds menighet ser da ikke lenger ut som Guds menighet, men som verden omkring den, på samme vis som de hedenske kulturer omkring Israel fikk innpass hos dem, og førte dem bort fra Herren!
   Men forfallet har to sider, hvorav den ene er åpenbar og lett synlig, da den glir ut i åpenbare synder, ter seg som verden og lignende, mens den andre som er verre for Guds folk å avsløre – ja, jeg vil hevde at det kreves nådegave til å avsløre åndene for å gjennomskue den – det er dette at man ser frafallet og forfallet, og så tar skjea i sin egen hånd, som det heter, det vil si, at man forsøker å lege skaden selv. Det ender opp under den Herrens dom som rammer den som prøver å gjøre Den Hellige Ånds gjerning selv – altså gjøre den gjerning bare Guds Ånd kan gjøre!
   Så strammer man inn snart her og snart der for at menigheten skal fremstå som den flokk av hellige, den var født til å være. Men resultatet blir kun det ulykksalige at de alle føres inn på lovens vilkår, og ender mer frafalne enn noen annen!
   Vi leser i Åp 2:4-5, om Efesusmenigheten, som var falt fra Herren, og merk deg hva frafallet besto i, og hva Herrens løsning besto i: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» - ja, det var hva frafallet egentlig besto i! – «Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.»
   Kom derfor i hu hva du er falt fra! Vend deg til det! – og som en følge derav vil følge de gjerninger Gud har behag i! Ikke gjerninger som har utgangspunkt i ditt eget om det er aldri så mye alvorlig ment, men av at du får leve i den første kjærlighet!
   Det var dette som var årsaken til at jødefolket befant seg i denne ulykkelige situasjonen nå! En situasjon hvor eneste redning var Guds nåde!

   Så vil jeg spørre deg: Når du leser denne beretningen fra Israels historie, hva ser du da? Er det bare en gammel historie, som riktignok viser at Gud kan frelse, men er det kun en historie om dronning Ester, jødefolket, Mordekai, Ahasverus og Haman?
   Nei, det handler om oss alle, som har syndet imot Gud, og derfor er drevet i landflyktighet. Vi ligger nå under denne verdens kår, slik som disse lå under hedningene! – og den som har satt opp en galge for oss, som inngangen til den evige fortapelse, det er djevelen. Som vi leser om han i Hebr 2:14, hvor vi får en beskrivelse av Guds utfrielse: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» Det er han som innførte døden - derfor kalles han også med rette, dødens fyrste.

E.K.

   Den som hadde dødens velde! Ser du den onde Haman? – han som ville føre død over Guds folk? Han endte selv i den galgen han hadde bygd for dem! Og hvordan blir det med den store Haman, djevelen? – jo hør - Åp 20:10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel -.»
   Ser du parallellen?

   Ahasverus elsket åpenbart Ester, og som vi ser av teksten var han villig til å gi henne hva hun så ønsket seg. Det var denne kjærlighet – riktignok i et urent menneske – men likevel årsaken til at folket ble fridd fra Hamans renkespill!
   Ser du? – nåde og kjærlighet! Hun ble som en Messias for sitt folk her, det var kongens kjærlighet til henne som også ble til frelse for hele folket, hvor svart av synd den enkelte nå enn måtte være!
   Ser du Jesus Kristus, den av Gud elskede? – Han som er en stedfortreder for oss alle! Og så står det så fint om det sanne Guds folk i Åp 12:11: «De har seiret over ham (djevelen) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.»
   Ikke ved at de ble så fromme og hellige ved egeninnsats, men ved det ord de vitnet! – altså det ord om Jesu gjerning i deres sted! De var altså av dem som så at det var der de hadde seieren og livet! - i Ham og Hans gjerning! Og så hadde de ikke noe vitnesbyrd om sitt eget liv, likesom apostelen Paulus som vitner i Apg 20:24: «Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd!»
   Nei, en sann kristen elsker ikke sitt eget liv, det vil han gjerne miste, og i stedet ha sitt liv i Kristus! Han eller henne fornekter seg selv med andre ord!

   Til slutt: Jeg for min del tror at vi er midt inne i det store frafallet, og vil si til deg: Vil du danse med verden, så gjør det, men vit også konsekvensen av det, men jeg står her for å forhåpentligvis vende blikket ditt mot Ham, som ikke sparte på noe for å berge din sjel! «Ja, gi akt på Ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse,» skriver apostelen i Hebr 12:3. Det var nemlig for din skyld dette! La ikke det gå deg forbi for noe annet!
   Det er en som har full adgang til kongen – som vi ser av Ester i forbildet her – og Han ber for deg!
   De feiret siden denne dagen jødene! - gi akt på helligdagene, de forkynner deg et viktig budskap! - så ikke å undre seg over at hedningene iblant oss vil ha dem bort!
   Jesus er så inderlig hatet av så mange iblant oss i dag, at bare minnelsen om at Han er til, skal bort - så vær klar over hva du står overfor, og vær ikke naiv, nå i den siste tid. Den store Haman ifra helvete, han går omkring i stor vrede, sier Jesus - denne ånd som ifølge Åp 12:9 forfører hele verden!
   Så jeg tror det er viktigere å be i dag, enn å danse!