Helt ren, eller …?

Joh 13:1-11

   1 Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at Hans time var kommet da Han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste. 2 De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde Ham. 3 Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender, at Han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser Han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. 5 Deretter slår Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som Han hadde bundet om seg. 6 Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til Ham: Herre, vasker du mine føtter? 7 Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. 8 Peter sier til Ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! 9 Simon Peter sier til Ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, Han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. 11 For Han visste hvem som skulle forråde Ham. Derfor sa Han: Dere er ikke alle rene.

   «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!» (v.8b). Hører du virkelig hva Jesus egentlig sier her? Mange i den kristne forsamling i dag, vil spørre forundret, stilt overfor dette: Men er jeg ikke bra nok som jeg er da? Jeg har jo hørt det sagt fra så mange hold i dagens menigheter, at det er nettopp hva jeg er!
   Det er bare det, kjære venn, at det sier ikke Jesus! I 1 Tim 3:15, beskriver Paulus Guds hus, det vil si, Guds menighet, som «sannhetens støtte og grunnvoll.» Men det er så visst ikke ofte den fremstår som det, dessverre, i vår tid! Men heller tvert imot!
   Hva sier Jesus om det da? Han sier at du må renses og fødes på ny ved sannhets ord! Og når du er født på ny, da er jo alt det gamle borte! Det var altså ikke bra nok da? – nei, det måtte tvert imot bort, for at himmelens port skulle stå åpen for det! Hør det, og hør i tide!
   Her møter vi elleve disipler som dette under hadde skjedd med, men uten at de var klar over det selv. Ved åpenbaring hadde Faderen ført dem til Jesus og innlemmet dem ved troen i Ham! Men det var ikke noe de kunne registrere hos seg selv – ved å betrakte seg selv! Men Jesus omtaler dem som helt rene! Ikke en flekk Gud kunne dømme dem for nå! Og det gjelder også deg, du som tar din tilflukt til den Jesus Faderen har sendt til jord, nemlig frelseren og forsoneren.
   Det var Han de søkte til, selv om selve Hans frelsergjerning ennå ikke sto klart for dem! I Joh 15:3, sier Jesus om dem, og til dem: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» Er alt rene! Det kunne ikke omgivelsene se, og heller ikke de selv, men Gud så det slik! Og så kan jeg jo spørre da: Hva veier mest?
   Nei, det var ved det ord Jesus hadde forkynt dem! – ordet om hvem Han var, og Faderens vilje for dem!

   Det var altså bare føttene som ble skitnet til ved vandringen her! Hvordan er det ikke ved de mange verdslige ting, du må forholde deg til i denne verden, at du føler et usigelig behov for en åndelig dusj. Omgangen med verdens ånd og verdens ting har likesom skitnet deg til. En kristen kjenner til det, men det er i virkeligheten bare føttene som er skitnet til! Det får ikke noe rom i hjertet, det er beskyttet. Det er nettopp det som er årsaken til at du kjenner behovet for renselse! Fordi hjertet er tross alt rent! Guds ord og dermed Guds Ånd er der! Du er ved det ren for Gud!

   Her i teksten møter vi elleve åpenbart syndige mennesker, men de elleve er likevel rene, bortsett fra føttene – det er det forunderlige som er skjedd ved Jesus, at syndere kan stå rene for Gud! Middelet som kan rense et hjerte ved troen, er tilveiebrakt ved Ham – det lammets dyrebare blod!
   Men den ene – også han et åpenbart syndig menneske, som de andre – han var det annerledes med! Også hans føtter var rene etter fotvaskingen, men i motsetning til de andre, var han ellers uren, da Jesu hele og fulle gjerning og person ikke var mottatt av ham. Herrens ord hadde aldri nådd hjertet! Men her var det en annen ånd som gjorde nettopp det, som vi leser i vers 2: «Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde Ham!»

E.K.

   Det er det djevelen gjør – han inngir i ditt hjerte! Det starter der.
   Stakkars Judas!
   Men nå er det du og jeg som er gjenstand for det samme ord! – det er den samme Jesus som kommer til oss i Ordet, som den som vandret sammen med Judas i vel tre år. Når det til hjertet, så du må si: «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!» Er Han blitt dyrebar for deg, ved det ord som har kommet til deg? Ja, den mest dyrebare av alle!
   Jeg vil jo ikke gjerne miste alt – men om så skulle skje, så mistet jeg jo ikke min frelse! – for den er gitt meg i Jesus, slik at jeg kan stå for den evende Gud, og kjenne meg så svart og uren at jeg helst ville forsvinne i et hull i jorden, og likevel være fullkommen ren for Ham! Det er evangeliet, det er Guds gjerning ved sin Sønn, Jesus Kristus! Dette mysteriet som vi kan lese dette om i Jes 35:4: «Han kommer selv og frelser dere.» Det er altså Gud åpenbart i kjød, du møter, når du møter Jesus! Ingen ringere! Og hvem skulle dette forkynnes ifølge profeten Jesaja? – jo, «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke!»
   De urolige hjerter! Det er de som ligger Herren på hjerte! Ikke de som slår seg for sitt bryst, og roper: Jeg er bra nok som jeg er!
   Vi leser om en slik en i Matt 22, hvor det er tale om innbydelsen til kongesønnens bryllup: «Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.» Som altså ikke hadde tatt imot den drakten Herren har kjøpt oss så dyrt, og hvordan endte det? – det bør vi merke oss nøye! «Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.»
   Det gikk ikke godt! – og det vil det heller ikke gjøre med oss, om vi går samme vei! Jesus kjøpte deg bryllupsdrakten, da Han gav seg selv til et sonoffer på Golgata kors, utenfor Jerusalems murer! – altså, forkastet av dem som mente å være gode nok i seg selv! Se for all del dette! Det står om frelse eller fortapelse! – det er bare én drakt som holder der – og det er ikke din egen!

   Gi Gud ære! – det er et uttrykk vi møter i Skriften, og det er hva du er kalt til nå!

   Synden deg plager netter og dager, dog - du en evig rettferdighet har. Jesus alene tvettet oss rene. Pris være Lammet som syndene bar.