Det er fullbrakt! Vi er samlet her i kveld for å høre om det som er fullbrakt. Iallfall er det slik det skal være i en sunn forsamling. «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet,» som apostelen Paulus skriver i 1 Kor 2:2.
   Den som ikke har et hjertebehov for å høre om Jesu fullbrakte og stedfortredende verk, de skal ikke få høre annet enn lovens ord. Gud sørger for det! Evangeliets ord går dem hus forbi, som vi sier, og de blir sittende igjen med lovens ord. Med et påtrykk om at du skal være, du skal gjøre, du må bli osv., og dermed også en indre uro, rastløshet og tomhetsfølelse.
   Du ser ingen nådig Gud. For du har aldri erkjent behovet ditt av en nådig Gud.
   Kanskje du har hatt kriser i livet ditt, da har erkjennelsen vært der, men så kommer lysere dager igjen, og da får du kastet av deg disse mørke tankene om menneskets synd, åndelig død og det alvorlige regnskap vi har å gjøre opp med Herren og lignende. Og så begynner du igjen å skape en gud i ditt eget bilde. En som er sånn passe, men som i virkeligheten kun er en avgud på linje med hedningenes husguder. De setter opp en trefigur, og så gir de denne, eller tillegger denne figuren visse egenskaper. Med andre ord, et produkt av deres egne tanker!
   Tenk en Jesus som bare er et produkt av våre egne tanker! Han er det ingen frelse i! Det er nemlig ikke den samme Jesus som Han som steg ned fra himmelen, for å gi verden liv. Gi verden liv! I 2 Kor 11:3, møter vi en alvorlig bekymring hos apostelen på menighetens vegne: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.»
   En annen Jesus!

   Å du, hvor mennesker kan bale med å bli noe for Gud. Og du vet, den som slik vil bli og være noe for Gud, vil også måtte være noe for sine medmennesker, og så går de der da, og forsøker å få ikledd seg denne drakten, de tror er kristendom. Å være noe annet for Gud og mennesker enn hva de faktisk er. Og det er jo også sant, du kommer ikke inn i Guds rike slik du er – men du og jeg kan ikke omskape oss selv. Gud ser ikke med velbehag på slikt, selv om det kan se veldig gudfryktig ut i menneskers øyne – vi hykler! Bedriver skuespill!

   Her bringer Jesus oss sannhetens ord. Det er fullbrakt! Og det som Han har fullbrakt det kan ikke du forbedre – nei, det kan ikke forbedres, det er nemlig fullkomment! Dette kan bare mottas med takk!
   Og dersom du tenker at dette er en lettvint vei, da åpenbarer du bare hvor lite du begriper av sant gudsliv – for dette er ingen lettvint vei idet det er stikk imot kjødets vei. Alt – ALT – for intet!
   Inngangen i himlenes rike – Jesus sier om det i Matt 19:26: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
   Jesus er det eneste menneske, eneste kjød, som er gått igjennom dette nåløyet, og Gud har ved troen plassert oss i Ham. Guds forunderlige vei! Innlemmet i Kristus! Vi går inn i, og blir værende i Guds rike, som et lem på Kristi legeme!
   Du som går der og kaver med å komme inn i Guds rike – Jesus holder opp for deg her et nåløye! Kom igjen, og prøv! Skulle ikke dette få deg til å gi opp, dersom det virkelig går opp for deg, hva Jesus egentlig sier her?

E.K.

   Men det er bare den ene siden av Jesu budskap. Han sier også: For Gud er alt mulig! Og så hører vi dette Jesu budskap fra korset: Det er fullbrakt!
   Hva er det som er fullbrakt? Jo, alt som måtte til for at mennesket synd skulle være fullkomment gjort soning for!
   Jesus sier en del ting på korset – blant annet leser vi: «Jeg tørster!» Jesus dør rett og slett en synders død for syndens skyld, med alt hva det innebærer av ytre og indre lidelse. Han dør din og min død på grunn av din og min synd! Med det mål for øye, at vår synd ikke skal ha makt til å føre oss i fortapelse og død. Den kan reise seg og anklage oss, men den har ikke makt til å fordømme oss, hvor svart og stygg den enn måtte være.
   Det er dette Jesus har fullbrakt – en aldri sviktende vei til salighet, det vil si, Jesus i vårt sted i alle ting!

   Åndeliggjøring, det kan være farlig for oss det, å plent skulle åndeliggjøre alle ting så veldig. Det kan forkludre og grumse til for oss, det som i seg selv er svært så klart. Det du og jeg skal gjøre, det er rett og slett å se og høre, hva som faktisk står skrevet!
   Dette betrakter kjødet som en heller uåndelig vei, og har dermed innvendinger, men det er når Guds Ånd får kastet lys over dette for oss, at vi ser vår frelse.
   Vi kan sysle og arbeide med så mye her inne i vårt eget bryst, men det er Ordet som viser vei.
   Før Han utbryter dette Fullbrakt! Jesus, står det i vers 28a: «Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier Han: -» Jesus visste alt, og nå visste Han altså at alt var fullbrakt.
   Hva er det så du og jeg baler med i tilfelle, for å komme på godfot med Herren? Det er ikke annet enn den skjære vantro! Vi er nemlig kommet på godfot, for å bruke et folkelig uttrykk, med Gud, ved hva Jesus har gjort, og der skal vi få leve, helt til vi er nådd frem. Og får ikke Gud bevare oss der, når vi rett og slett ikke frem.
   Hva vil du nå frem på?

   Å du, for en undring og takknemlighet i et menneskehjerte, når det får se sant på Guds nåde. Og det er den enste sanne kristne virksomhet i denne verden. Det som springer frem fra slike hjerter.
   Trellens virksomhet har Gud ikke behag i. En slik trenger først og fremst til omvendelse, og da står det i Jes 55:7: «Han skal forbarme seg over ham, og gjerne forlate alt.» Det er Guds vei – å være nådig! Å være deg nådig!
   Det er selve kilden, det er kraften, det er styrken, det er Gud – Han er all nådes Gud, og vender du deg til denne nåde, vil du også finne nåde, for da vender du deg den sanne Gud. Han som forbarmet seg over deg på korsets tre og fullbrakte alt!
   Det er denne nåde vi ser på Golgata her i teksten vår – himmelens Gud i vårt sted, og det er hva vi er kalt til. Da ser vi den frihet Kristus har frigjort oss til! Alt annet blir et rollespill, et skuespill med andre ord, og ikke sannhet.
   Hør det, så det siver helt inn – ja, be Gud om det – dette salige ord fra Jesu munn, nå til slutt: Det er fullbrakt!