Hør nå hva Jesus sier til disse to disiplene, så vil du se noe viktig – vers 2: «Gå bort til den landsbyen som ligger like foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet osv.»
   Du kan trygt si de fikk et oppdrag av Jesus, men - og forstå meg rett her – de skulle ikke gjøre noe som helst, alt var allerede gjort av Jesus. Han hadde allerede løst denne folen, kan vi si – de skulle bare gå og hente den. Ingen kom til å hindre dem, det visste Jesus. Her møter du nemlig den Herre, som kan handle i fremtiden, mens Han befinner seg i nåtid, Han er nemlig Den Evige!
   Synes du dette er vanskelig å forstå? Han er den evige Gud, som aldri i noen sammenheng vil gjøre seg avhengig av et menneske, så Han sender deg ikke for å løse noen oppgaver, men sender deg inn i oppgaver som allerede er løst. Det er Han som gjør det!

   Vi møter denne evige i selve den hendelsen vi er vitne til her i teksten, det er nemlig oppfyllelsen av en profeti. Det vil si, at den er forutsagt. Det er en i fortiden som har talt om at nettopp dette vil skje – og det skjedde, som vi nå er vitne til!
   Vi leser i Sak 9:9: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»
   Hvem var det som oppfylte denne profetien? Det var Jesus idet Han sendte to av sine disipler for å hente denne eselfolen! Nå skulle Han selv oppfylle den forutsigelse Han selv hadde talt til profeten Sakarias. Hendelsen var forutsagt av Den Evige som var i fortiden og er i fremtiden, samtidig som Han er til stede i nåtid – med andre ord, Den Evige! – alltid nærværende og allestedsnærværende! Også her i kveld, nå i dette øyeblikk, som Han etter sitt eget løfte i Matt 18:20, sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
   Jeg prøver å si deg noe om hvem du har med å gjøre, når du henvender deg til Jesus!

   Det er så mye mas i forkynnelsen i dag om alt det vi som kristne må gjøre for Jesus – ja, noen bruker gjerne ordet forpliktet til, også. Som om Han var avhengig av vår innsats – ja, du har vel hørt det sagt: Herren får ikke gjort noe uten oss! Hva sier Herren selv om det? I Luk 19:40, kan vi lese: «Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» Det er Herrens eget ord om det!
   Nei, Han er ikke avhengig av noen gjerning fra din side, men du er avhengig av Hans! Han må få ta seg av deg, og da vil Han føre deg og bruke deg, som Han vil! Dette har vi dessverre så vanskelig for å innfinne oss med, ikke minst fordi vi nærmest er tutet ørene fulle av den tidligere nevnte forkynnelse, slik at det er noe som må brytes ned før vi begynner å høre hva Han faktisk sier!
   Bare noen få steder her nå – først Mark 10:45: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»
   Altså, ikke for at du skulle tjene Ham, men for at Han skulle tjene deg, og det ved å gi sitt liv til et offer for deg, og så siden ved å virke troen i deg nettopp på dette Hans frelsesverk, gi deg Den Hellige Ånd til å lede og bære deg gjennom livet her! Det vil si tjene deg fra A til Å!
   Så fra Apg 17:25: «Heller ikke lar Han seg tjene av menneskehender som om Han trengte til noe. For det er Han selv som gir alle liv og ånde og alle ting.»
   Hørte du det? Han trenger deg ikke! – det er du som trenger Han! Og hvis dette ikke er en umiddelbar sannhet for deg, så du kan si Amen! – da er evangeliet ennå ikke gått opp for ditt hjerte, så du iallfall delvis drives av trelldommens ånd, og ikke barnekårets Ånd som Gud gir sine troende!

E.K.

   Hør også fra apostelen Paulus i Fil 3:3: «For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i Hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus,» - og så kommer dette – «og som ikke setter vår lit til kjød.»
   Kjød - det er du og jeg og alt menneskelig!

   Jeg håper dette holder for deg, min venn! Iallfall til å sette deg på sporet! For det Gud vil i ditt liv, det er å være din herlighet! Den du bare må takke og prise! – ikke som en del av en gudstjeneste, men fordi du har sett hvem Han er for deg!

   Nå kommer Han altså til Jerusalem, Sions stad, Guds stad, ikke med brask og bram, lyn og torden og veldige vinder, som Han med rette hadde kunnet som den allmektige Herre Han nå engang er, men det var ikke slik Han skulle underlegge seg folket, for det ville ikke ha gagnet noe, med tanke på evigheten, så Han kommer ridende på en eselfole, saktmodig, som det står, for Han var kommet til frelse! Ikke en verdslig frelse, utfrielse, fra romernes okkupasjon, men sjelens frelse! Ikke fordi de fortjente det, de var jo jøder, må vite! – men fordi Han er full av medynk med fortapte syndere!
   Det var ikke utfrielse fra romerne eller noe som helst annet her på jord, som var deres egentlige og dypeste behov, men soning for syndene deres! Blodet, den kostbare pris, som alene kunne åpne et stengt Paradis!
   Har du sett ditt egentlige og dypeste behov? Om ikke, hvordan er du da blitt en kristen, og på hvilket grunnlag!

   Vi nevnte på tjeneste – se og hør den iver vi er vitne til her i teksten: «Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgrener som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!» (v.8-10).
   Vakkert, ikke sant? Men la oss møte, iallfall en hel del av disse noen dager senere, hvor Jesus fremstilles på Pilatus’ Gabbata - Luk 23,14-23 Han sa til dem: Dere har ført frem for meg denne mann som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt Ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noe av det dere anklager Ham for. Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden. Derfor vil jeg refse Ham og så gi Ham fri. Men i høytiden måtte han gi dem én fri. Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest Ham! For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og så gi Ham fri. Men de trengte på med høye rop og krevde at Han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket.»
   Så mye for kjødets tjeneste altså! Fulle av begeistring den ene dag, og fulle av hat og bitterhet den neste, for Han svarte ikke til mine forventninger og avviste alt mitt som ubrukelig!
   Hør nå til slutt: Da Han red inn i byen på denne eselfolen, var det en tale til deg om, at nå kom Han som innehadde det som trengtes til din frelse! Alt Jesus gjorde, det gjorde Han for deg! – og det skal du få lov til – lov til av Ham – å leve i og av! Da skal du nå det skjønne land om du så snubler gang på gang! Han snublet nemlig aldri Han som er din stedfortreder og advokat for Guds trone!