De var fine og tok seg godt ut disse side kappene de skriftlærde var kledd i – bare se på de kapper biskoper og andre høytstående i kirkene går omkring i, forseggjorte og fargerike – men Jesus åpenbarer at det er ikke noe annet enn påhengt, det vil si noe ytre, et stykke kunst av menneskehender, og altså ikke noe mer i Guds øyne, enn Adams og Evas fikenblad! For hva så Herren bak dette ytre, om det så var noen enkle fikenblad eller side forseggjorte kapper? – jo, Han så et hjerte som var bortvendt fra Ham til sitt eget.
   Hva ser Han så, om Han ser bak kappen din, bak dine fromme tanker, ord og gjerninger eventuelt? Jeg må iallfall si med sangeren: Se ei på meg, se ei på meg, se på din Sønn, o Gud!
   Du har vel hørt bildet med juletreet i denne sammenheng før, hvordan det står der så vakkert og skinnende av all slags blinkende pynt, men likesom disse skriftlærde har det ikke lenger noen rot, noen livgivende rot, derfor vil det snart vises også i det ytre, hvordan det egentlig står til i det indre – det er ikke mye vakkert da, når pyntet er plukket av.
   I Matt 23:26-28, sier Jesus noe skarpt og alvorlig: «Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.»
   Hykleriet er noe mer skremmende enn en først tenker, for hykleren er ofte ikke klar over det selv - han bedrasa sitt eget hykleri til å tro at han virkelig er det han bare spiller!
   Men hørte du det Jesus sa? - Rens først begeret og fatet innvendig! Det er i hjertet problemet befinner seg for oss mennesker, forstår du! Og hva kan du gjøre med det? Hva hjelp er det i å henge noe utenpå? – det tar jo ikke det syke bort!
   Det var jo bedre at du lå i rennesteinen og bannet av full hals, enn at du skred oppover kirkegulvet i din beste stas, dersom det ikke er i orden på innsiden! Han er nærmere sannheten, og dermed nærmere frelsen, han som ligger i rennesteinen, slik som Jesus sa til disse kalkede gravene i Matt 21:31b: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.»

   Jesus roser denne fattige enken i teksten vår, hun som gav alt hun hadde til livets opphold. Hva hadde så denne ros sin grunn i? Jo, det åpenbarte noe som ikke syntes i det ytre – her var ingen påhengt kappe – hun kjøpte ikke Guds rike, eller forsøkte å kjøpe Guds rike – ved denne gaven, men det åpenbarte et hjerte som var renset ved troen. Et hjerte som allerede eide Guds rike.
   Det var som nevnt ikke noen tro på denne gjerning eller noen annen gjerning. Det hun hadde sett var det Jesus taler om i Luk 12:15b: «Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod.»
   Hun hadde sitt liv i Gud, og det kunne verken kjøpes for penger eller tas fra henne. Jesus ville aldri rost henne om hun hadde et hjerte som søkte frelse, og ville vinne himmelen, ved gjerninger.
   Paulus peker jo nettopp på det fåfengte i dette i den såkalte kjærlighetens lovsang i 1 Kor 13:3: «Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.»

E.K.

   Om en ikke har kjærlighet – altså at en har et hjerte renset ved troen på Jesus! For der hvor et menneske i sannhet har fått ta imot Guds gave som en hjelpeløst, fortapt synder, der er kjærligheten til Gud, selv om du ikke kan hente den ut og beundre den, skjult som den ofte er av ditt eget hjertes dynn – men den er der, som vi leser det av 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først!» Her er ordet fordi, meget viktig! Det har sin grunn i – ikke Guds hjelp, styrke, kraft eller noe lignende, men i Hans kjærlighet! I Hans kjærlighet nettopp til deg, som du ser den utfolde seg på Golgata kors! Ja, Paulus skriver endatil i 1 Kor 16:22: «Om noen ikke elsker Herren, han være forbannet!»
   Vi kan anvende ord fra 1 Kor 13, hvor det står: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes – her var mye du kunne ønske deg i ditt kristenliv, ikke sant? – men så kan vi tilføye, som jo Guds ord gjør: Men ikke elsker Jesus, hva da? Jo, du er forbannet!
   Frykter for at nettopp dette er tilfelle med mange av disse såre store forkynnere og profeter, som står frem iblant oss, ikke minst i vår tid!
   Mange som gir av sin overflod, kan likevel ha kjærligheten til Herren i sitt hjerte, men må i tilfelle si som Lina Sandell: men enno er min kjærleik høgst elendig! Og mange som gir alt de eier og har til Guds rike, kan altså likevel være uten denne kjærlighet!

   I det første vers i teksten vår - vers 38 - innleder Jesus med å si: «Ta dere i vare for de skriftlærde!»
   I Luk 12:1, i 1930 oversettelsen, sier Han til sine disipler: «Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!» Skuespill!
    I senere oversettelser har de tatt bort dette – først og fremst! Men det understreker jo viktigheten i det Jesus sier til dem! Og hva var denne surdeigen? – jo, hykleriet, skuespillet! Det å fremstille deg som noe du i virkeligheten ikke er. Ikke gi deg ut for å være min venn, om du ikke er det av hjertet. Det er da mer enn nok annet å bli kvalm av, uten at en må forholde seg til et falskt hjerte også, som jo hører helvete til forresten.
   Hva da om du kommer trekkende med det innfor Gud! Skal Han synes om det? Nei, når jeg kommer innfor Ham, da må jeg være sann i alt. En må iallfall være seg det bevisst, at alt ligger nakent og bart for Ham uansett! – så altså, ta deg først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri! Han du har med å gjøre er sannhet! Han er sannhet, når Han taler om en uavvendelig dom over ditt gamle menneske, og Han er sannhet, når Han taler om en full og hel, og uforskyldt frelse i Hans sår! Så sant at du kan begynne å takke Ham for det nå! Nå! – og ikke når du har fått ordnet opp i ett eller annet eventuelt – nei, NÅ! Så får du eventuelt ordne opp i det som måtte være vrangt siden – men frelsen, den er ferdig nå!