Alt hva Jesus var og gjorde!

Joh 21:20-25

   20 Da Peter snudde seg, så han at den disippel som Jesus elsket, fulgte med, - han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg? 21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? 22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg! 23 Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? 24 Det er den disippel som vitner om dette og har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. 25 Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.

   Alt hva Jesus var og gjorde! – det var hva disse disiplene og etter hvert apostlene ønsket så inderlig å vitne om! – de hadde så visst ikke store ord – slik som mange forkynnere nå til dags – å si om seg selv og sin egen gjerning. Da ville ordene satt seg fast i halsen på dem, som vi sier, for de var vel innforstått med hvordan de selv hadde falt igjennom, da de de ville fremme Herrens sak ved egen innsats.
   Nå var de så ydmyket ved den åpenbarte sannhet om dem selv, at Jesus nettopp kunne bruke dem i sitt rike. Dette er ikke noe et menneske kan lese og studere seg frem, det må erfaring til, og derfor er det også at så mange stanser nettopp ved den porten, hvor alt vårt eget må bli liggende igjen på utsiden – den porten blir for trang. En klarer ikke å bære denne totale konkursen!
   Så ser du også på Peter her i teksten vår, hvordan hans gamle natur stikker hodet frem igjen til tross for den alvorlige erfaring han nå hadde gjort av sitt eget. Og vi ser også hvordan Jesus straks slår ned på det, og setter Peter på plass, med en heller krass uttalelse: «- hva angår det deg?» Hva kommer det deg ved? Med andre ord – dette har ikke du noe med! – dette er ikke din sak! Pass du på ditt eget – og det gjør du ved: Følg du meg!
   Om Jesus hadde latt denne lille utveksten av hans eget fått blomstre, ville det snart ha tatt seg videre på den veien som alltid utelukker et menneske fra et sant og fortrolig samfunn med Herren, nemlig dette at en blir noe skilt fra Herren, det vil si, i seg selv!
   Det var dette de to første mennesker ble kledd i, og som fikk den alvorlige konsekvens, at de ble drevet ut av hagen, ut dit hvor de var underlagt – ikke lenger Herren – men synden!
   Ser du deg underlagt synden, eller ser du deg så from og åndelig at du kan komme til Gud på det grunnlaget? Og om du er kommet så langt i sannhets erkjennelse, at du ser deg fanget av og underlagt synden, tenker du da at du kan fri deg fra dette grepet? Må du av hjertet svare nei på det, da deler du vitnesbyrd med så mange hellige før deg: Ve meg, jeg er fortapt! Det er jo utgangspunktet for ethvert menneske som er født inn i denne verden - fortapt! - under Guds dom på grunn av den synd som bor i deg!
   Men Herren vil aldri forlate et menneske i den vonde tilstand, hvor han ser inn i dette, men kommer til det med sitt løsenord! Jo, Han vil la deg forbli i den erkjennelse, for det er rett og slett sannheten, og må være det også for deg om du skal bli bevart i den frelse Han har tilveiebrakt for deg, men Han vil aldri la deg forbli i den fortvilelse dette i seg selv fører med seg, men peke på det kors, hvor hele dette gamle menneske, og alt som hører det til ble korsfestet! Det er der du har din frelse – ved det som skjer der. Og ved troen på det du ser der, stedfortrederen på forbannelsens tre med dine synder på sitt legeme, fødes det nye menneske i deg, som er Kristus i deg! Fra Ham skal du vente alt godt! For alt som med rette kan kalles en god gave er av Gud gitt deg i Ham! I Ham! Vi leser apostelen Jakobs vitnesbyrd i Jak 1:17: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.» Legg merke til det lille ordet på tre bokstaver her: ALL! All god gave og all fullkommen gave! Da er det altså ikke gitt oss noe annet sted eller av noe annet! - nei, ene og alene av Ham!

   Hva med ham? – hva med Johannes? spør Peter. Peter ville bli klokere ved å få svar på noe han slett ikke hadde noe med! Uansett hva opplysninger om Johannes Jesus hadde gitt ham innsyn i, ville ikke det hjulpet Peter på veien! Unyttig kunnskap, med andre ord! Og vi står også i fare for å granske i Skriftene og kun tilegne oss unyttig kunnskap! Slike som disse Jesus møter på sin vei, og vi leser om i Joh 5:39-40: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.»
   Gransket skriftene riktignok, og det var jo i seg selv en god ting, men da de ikke gravde etter selve perlen, tilegnet de seg kun unyttig kunnskap. Slik kan vi også se det ved teologer og forkynner i vår tid, en stor kunnskap om så mange åndelige saker og ting, temaer og emner, men det er ikke mulig å finne frelse ved å høre på dem, fordi Jesus – Han som disse Skriftene vitner om – er ikke der! Så det er i virkeligheten ikke Guds ord du hører, selv om du kan finne det alt i Skriftene!

E.K.

   Mange tenker som så, at står det i Bibelen, så er det jo Guds ord, nei, det er ikke Guds ord før det får peke hen til Ham som hele Skriften vitner om, eller du får se det i lys av Ham! – er det løsrevet fra Ham, er det kun unyttig kunnskap i seg selv. Det kan nok være nyttig for ditt liv her i verden, men får ingen konsekvens for din sjels evige vel, og er da til syvende og sist unyttig.
   Forstå det jeg nå sa rett, min venn – ja, be Herren om nettopp det! – for bare Den Hellige Ånd kan gi oss et slikt lys i Ordet! Gud har et overordnet mål med ethvert menneske, og det er at det skal finne frelse og salighet i Hans Sønn, Jesus Kristus, i tide - målt mot dette blir alt annet unyttig kunnskap!
   Det er derfor Jesus gir Peter et slikt krasst svar – fordi Han i sin store kjærlighet vil bevare Peter på den vei Han nå har fått føre ham inn på. Som Peter senere skriver om slik - 1 Pet 5:5: «For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde!» Og i 2 Pet 3:18: «- voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
   Nå er Peter på plass hører du! Nå taler han ikke om Peter, om seg selv, og hva han skal utrette, og det vil si, at det ikke lenger er Peter som taler i ham, men det er vitnesbyrdets Ånd, og dermed Guds vitnesbyrd, om Jesus!
   Ja, alt hva Jesus var og gjorde! – det var hva disse disiplene og etter hvert apostlene ønsket så inderlig å vitne om! De hadde jo som Peter også vitner i 2 Pet 1:16: «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet.» Øyenvitner!
   Og Johannes skriver i 1 Joh 1:1-3. «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss - det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.» Øyenvitne! Det er et øyenvitne som taler her!

   Det er Herrens forstand du skal få mer og mer del i, som vi leser hos Johannes i 1 Joh 5:20a: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne.»
   «- så vi kjenner Den Sanne.» Det er hensikten med Skriften! Dette har Han gitt alle mennesker, men vi er i utgangspunktet for rike i oss selv til å ta imot det som en uforskyldt gave. Vi vil ha fortjent nåde, som en sa det. Men en slik nåde er et fata morgana, det finnes ikke i virkeligheten, for er den minste flis fra vår side blandet inn her – ja, så er det ikke lenger nåde, og har følgelig ikke den kraft i seg til frelse – for evangeliet er Guds kraft til frelse, og evangeliet er nettopp den uforskyldte nåde ved Jesus Kristus, og Ham korsfestet!

   Om Herren tar noe hardt i deg av og til, så skal du altså ikke frykte av den grunn, men tvert imot, om Han ikke gjør det, som vi leser i Hebr 12:8: «Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.» Bli du i Ham som står her og taler med Peter, etter å ha båret alle hans synder og alt som bor i ham, til en soning på korsets tre. Det er dette Peter skal være opptatt av nå, for det er å følge Jesus i sannhet! Det er dette Paulus understreker for korintermenigheten i 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» Ja, fest ditt øye på Jesus - Alt hva Han var og gjorde!