Her avsløres flere typer mennesker – deres åndelige situasjon. Først de totalt uvitende og lukkede for Guds røst, folkemengden kalles de her, det er de du hører i vers 29: «Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet.» Riktignok en lyd de hørte, men aldeles uforståelig for dem, og helst en skremmende lyd, som torden jo er, noe som helst får deg til å søke dekning, og iallfall ikke noe tiltrekkende – folkemengden.
   Slik har det alltid vært, også i vårt land, endatil i den tid da kristendommen sto sterkt her til lands, fantes denne folkemengden som bare hørte torden, når Guds ord lød. Slik er det også ikke minst i vår tid, dessverre! Folkemengden, det vil jo si, de fleste i folket!
   Men midt i denne folkemengden fantes det noen med et noe åpnere øre for Guds røst. De forsto ikke at det var Gud som talte, da de hørte den røsten, men registrerte den som noe guddommelig. De er mer åpne for det åndelige enn de første, men er ikke kommet dithen at det går opp for dem, at det er Herren som taler til dem i Ordet! I dette tilfelle kom de til den konklusjon at det må ha vært en engel som talte!
   Og så møter vi den tredje kategori her – de som veier kostnadene opp mot det å bekjenne sin tro på Jesus fritt ut. Hva følger kan det få for meg? På arbeidsplassen, i forhold til lag jeg er med i, i forhold til min manns eller kones familie osv.? Her leser vi: «Likevel var det mange som trodde på Ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.»
   Vil du heller ha ære av mennesker enn ære av Gud? Det er naturlig for oss å ville være likt av andre mennesker, men vil du være en sann Jesu Kristi disippel, må du nok regne med å kaste det av deg, for «folkemengden» er langt fra fortrolig med et slikt vitnesbyrd. Kommer du her og påstår vi er så dårlig stelt, at vi går evig fortapt om vi ikke renses i Jesu blod? Og du må svare: Ja, jeg gjør faktisk det! Det er nemlig hva Guds ord forkynner!
   Hvordan tror du det Guds ord høres ut for dem? – jo, nettopp som torden, som en trussel! Og da vender de seg enten imot deg, slik som Jesus taler om det i Matt 7:6: «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med sine føtter, og snu seg mot dere og rive dere i stykker,» eller tordenen har fått slå, om ikke annet, så en liten sprekk i egenrettferdighetsskallet, slik at de tross alt vil vite mer om det.
   Å male ut helvetes ild for folk – nei, jeg har ingen tro på at noen kan skremmes inn i himmelen, det blir i tilfelle ikke noe mer enn en falsk tilflukt, om noen søker himmelen av den grunn, men vi skal samtidig ikke legge skjul på at Gud vredes over all synd, og at vi nettopp på grunn av denne synd er under Guds vrede, hvilket vil føre oss i en evig fortapelse, og at det kun er gitt én redning fra dette, nemlig Guds enbårne Sønn, som var villig å stige ned hit som offerlammet, den som tok på seg nettopp din synd, og dermed også vreden over den! Er det Ham du er hjertelig fokusert på? – slik at du kan synge med tanke på himmelen: Men Jesus vil jeg møte først av alt! Offerlammet! Han som elsket meg og kjøpte meg til Gud med sitt blod!

   «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. Folket svarte Ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?» (v.31-34).
   «Når jeg blir opphøyet fra jorden!» Jødene forsto straks hva Han talte om da – korsfestet! Men hvordan kunne det ha seg – Messias skulle jo leve til evig tid?

E.K.

   Her står vi overfor noe som er høyst aktuelt også for oss i dag! Jødene så for seg en frelse for sin egen del, som var uten et kors! De tenkte de skulle gå inn på det at de var jøder rett og slett. De gjorde jo selv opp for sine feil og mangler lite eller stort ved de offer de brakte! De brakte! Med andre ord blinde for det alvor deres synd i virkeligheten var! Derfor kunne disse vi hører om her, ikke forstå Jesu tale.
   Dette Han taler til de såkalte Emmausvandrerne i Luk 24:26: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Jo, Han måtte det!
   Dette kors er også like borte i mye av kristenheten i dag! Håper ikke det er det i ditt hjerte! Nettopp dette som var borte for dem, denne forståelsen av Guds frelse, er det apostelen Paulus innprenter korinterne i 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» Og til galaterne i Gal 3:1: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!»
   Slik forkynte han frelseren for disse hedningene, mens de fleste av jødene mente de kunne gå inn en annen vei, på sitt eget navn! Men hvordan det gikk med jødene står der som en advarsel til oss hedningekristne, som vi kan lese i Rom 11:20-21: «Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil Han heller ikke spare deg.»
   Hva besto så denne vantro i, som forårsaket at de ble avbrutt? – det var forkastelsen av Guds Sønn, Jesus Kristus, deres Messias som var sendt til dem som en hel og full frelse!
   Peter sier noe veldig vektig om dette, i disputten med disse falske kristne, judaistene, som ville legge lovens krav på de hedningekristne i Apg 15:10-11: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
   Hør det og la det få synke inn: Ved Herren Jesu nåde! Punktum!

   Men det var noen som var i en slik åndelig tilstand at de ikke kunne bli frelst, fordi det frelsende budskap var ikke blitt trodd, men skjøvet bort, som noe det ikke var verd å eie. La oss håpe det ikke er noen av den sorten her nå! Hør! – vers 37-41: «Men enda Han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på Ham. Det var for at dette ord hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt - som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskap vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for? Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: - Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. Dette sa Jesaja fordi han så Hans herlighet, og talte om Ham.»
   Guds ord vender aldri tomt tilbake, men utfører alltid hva det er sendt til, men det virker på to måter – hos den som mottar det med glede virker det frelse, samfunn med Gud og det evige liv, men hos den som viser det fra seg, eller unndrar seg i vantro, virker det forherdelse! Så hør med velvilje når Ordet lyder, det er nemlig sendt deg til frelse!
   «Den som elsker sitt liv, skal miste det,» leste vi i første vers  i teksten vår. Den som ønsker å beholde det liv han har i denne verden, det vil si sitt gamle menneske, og ikke det nye som er gitt i Jesus!