Miskunn deg over oss! Ropte disse alvorlig syke. Hva miskunn ropte de etter – for hva? Jo, for det som umiddelbart plaget dem, det som gjorde dem til utstøtte og ødela livet deres her. Den virkelig alvorlige spedalskheten, nemlig synden, hadde de åpenbart ikke samme nød av, som vi ser av det som videre skjedde her. De så ikke noe sant behov for å komme tilbake til Ham selv, når nå bare dette var legt.
   Slik er det også så mange som søker Jesus i dag – om Han kan helbrede dem for noen sykdom, noen psykisk eller fysisk plage. Og det skal vi få lov til, men merk deg nå forskjellen på disse ni som ble renset, og var fornøyd med det – nå kunne de gjenoppta livet sitt her i verden med alt hva det måtte ha og tilby, den tid, kort eller lang, de måtte ha igjen her på jord, og denne samaritanen, som så noe langt mer i hvem denne helbrederen var. Jødenes Messias, og så hadde Han brakt legedom til meg en samaritan! En fremmed, som Jesus selv kaller ham her!
   Nettopp dette er et ytterst viktig poeng her, det åpenbarer for deg hvem eller hva en kristen er! Vi kan spørre: Hvem er en kristen? – og så får du svaret her! Han var en som ikke fant noen grunn i seg selv, til den nåde han var gjenstand for. Det var ikke noe ved meg som forårsaket at Herren gjorde dette! I Joh 4:9, sier denne kvinnen ved Sykars brønn helt riktig til Jesus: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.»
   At denne samaritanen vandret omkring sammen med ni jøder, måtte vel skyldes felles nød.
   På den annen side legg merke til de ni, så får du en klar pekepinn om de falske kristne, de tenkte nok ganske sikkert som vi møter det hos så mage jøder Jesus sto overfor, at det hadde jo sin grunn i dem også, de var jo tross alt jøder.
   Slik tenker aldri en sann kristen, han er overbevist om at det er nåde alene hele veien hjem, fordi han aldri finner noen grunn i seg selv, om han så har vært en kristen sytti-åtti år!
   Og nå kan du anvende det på deg selv! Hvem av disse ti passer du inn sammen med?
   Hør hvor fint du kan lese det her i teksten – vers 19: «Og Han (Jesus) sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.»
   Denne samaritanen gikk ikke der og tenkte på det som nå skjedde som tro! – sånt foresvever deg aldeles ikke i en slik tilstand, han måtte bare tilbake til Jesus og takke Ham! Han var så glad! Og så var det altså en frelsende tro på Herren! Men det måtte han bli fortalt!
   De andre vitnet nok også vidt og bedt om hva Jesus hadde gjort for dem, men det hadde ikke virket noe hjertets rettethet på Jesus, som den Han var! Den som måtte bære deres virkelige spedalskhet på sitt legeme, så det vitnes om Ham i Jes 52:14: «- så ille tilredt var Han at han ikke så ut som et menneske, og Hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn -.»

E.K.

   Du har sett – i det minste på bilder eller film – hvordan en spedalsk ser ut etter en tid, og se nå på Jesus der Han henger på korsets tre! Det er dine synder som årsaken! Du skulle jo springe til Ham du også, og rope høyt av glede, om du virkelig så hva Han har gjort i ditt sted!
  Men kan hende er du av dem som glatt skyver det bildet til sides – hvorfor skal vi alltid høre om synd og soning og offerblod og lignende – nei, la oss høre om Hans gaver! Det er hva jeg virkelig vil ha, og som nok skulle bevirke, at også verden ble positiv og kom!
   Ja, hør du! – kom og gjorde menigheten til en Satans bolig! «Alt – hør det! - Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg,» sier Herren til sin troende i Høgs 4:7. Og du er vel Hans troende, er du ikke? Så la nå Hans ord få trenge helt inn! Hør at det er deg Han taler til og om!
   Jo, jeg skulle så gjerne tro det, men det er så mange heftelser ved meg – du skulle bare visst! Hvorfor tror du Han gikk til korsets tre? – det var på grunn av disse dine «heftelser,» som du er så flink til å henge ved, mer enn til Ordet om nåde for Jesu skyld!
   Men en ting må du nå si: Jeg vil for all del ikke være uten Jesus – nei, jeg ville gitt mye for et klarere syn på Ham! Han er deg nærmere enn du kan ane! – Han er i deg! – Han er i ditt hjerte med alt sitt! Og Hans klare intensjon er å få deg med seg hjem til himmelen. Han er den ene som aldri svikter – Trofast er det navn Han bær’.

   Det står her om disse spedalske at de ble stående på avstand og ropte med høy røst. Det var de spedalske pålagt i Israel, så de ikke skulle smitte andre, men slik skulle det jo ikke være etter at de var renset, da kunne de komme nær til. Du som er renset i Jesu blod, ser du ikke at du nå kan komme nær til? Hvor nær? Det sier apostelen deg i Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Inn i selve helligdommen med frimodighet! – og det ikke fordi du nå er fri for alle «heftelser» i deg selv – nei, for Hans kjøds skyld, leser vi! Det har alltid sin grunn i Ham – ALT! Tro du det, min venn og gå glad herfra på det grunnlag! Noe annet grunnlag får du ikke for denne glede – nei, da har du fått et feil grunnlag! Hva Jesus meg har givet, Gjør meg for Gud så kjær, som sangeren skriver.
   Fly til Ham! – det spiller ikke noen rolle om du er en samaritan, for å si det slik, men Han som tar imot syndere for sin egen del!