Fra mørket til Hans underfulle lys!

Joh 3:1-17

   1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa til Ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til Ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! 8 Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. 9 Nikodemus svarte og sa til Ham: Hvordan kan dette skje? 10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? 11 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. 12 Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? 13 Og ingen er steget opp til himmelen uten Han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, 15 for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

   Ja, her ser vi forskjell på religiøsitet og kristendom. Religiøsitet – dette som stammer fra menneskets eget hjerte, de tanker som mennesket gjør seg om Gud og Guds vilje.
   Det er mange av den norske befolkning som sier at de tror på Gud, og endatil ber til Gud, men spør du dem hvem eller hvordan Han er, blir de svar skyldig – men ber til Ham, det gjør de!
   Men er det ikke meningsløst å be til en som en ikke vet noe om? Jo visst er det så! De ber jo i virkeligheten til et produkt av sine egne tanker. En Gud skapt i deres eget bilde. Men det er ikke Gud, og det menneske som har et slikt gudsforhold er fremdeles i sine synder, uten liv. For det er umulig at det som stammer fra menneskets eget hjerte, kan rense et menneske – det som kommer derfra gjør tvert imot mennesket urent, sier Jesus. Også religiøsiteten stammer derfra.
   Andre tror på den Gud som presten tror på! Det må vel holde? - men uten noe eget personlig forhold til Ham. Men som Jesus sier i Joh 17:3: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.»
   Siste del av det verset vil egentlig si – ved Ham du utsendte. Jesus Kristus, helt i samsvar med hva Han også sier i Matt 11:27: «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   Kjenner du den eneste sanne Gud? Her er ingen hjelp i hva presten eller predikanten, eller hva han sier du skal gjøre. Dessuten er ikke kappe og krage noen garanti for at vedkommende står i et rett forhold til Gud. Det er ikke de ytre ting og det et menneske tar seg til, men det er det Skriften kaller Åndens omskjærelse på hjertet.
   Skriften bruker et bilde på at det ligger et dekke over menneskets hjerte, og at det av den grunn befinner seg i mørke. Det må et snitt til, så dekket glir bort og lyset får falle inn. Dette dekket ligger over det naturlige menneskets hjerte, enten det er leg eller lærd. Og det som tar dekket bort, det kan vi lese om blant annet i Hebr 4:12: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» Og Jak 1:18: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av Hans skapninger.»
   Først Hebr 4:12: Derfor formaner Jesus også så kraftig: «Se derfor til hvordan dere hører!» (Luk 8:18). Eller hvorledes dere hører, som det het før.

   Her i denne teksten møter vi en lærd – en av de virkelig lærde i Israel. Og han gir likesom Jesus et vitnesbyrd, som om han hadde noe lys over det. Men Jesus tar ikke imot det, Han forkaster det. Som om Han vil si: Hva vet vel du om meg?
   Det er mange som tenker, at det å kjenne Jesus, det er vel enkelt nok, det er bare å lese og lære om Ham. Da kan en lære Ham å kjenne som en hvilken som helst annen historisk person. Men det sier ikke Jesus selv, men som vi hørte «- ingen kjenner Sønnen uten Faderen!» Ingen!
   Når Peter avlegger denne bekjennelsen i Matt 16:16: «- Du er Messias, den levende Guds sønn,» da sier Jesus dette: «Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»
   Det er Ånden som gjør levende, sier Jesus – kjødet gagner intet. Det er altså ingen gitt å studere seg frem til liv i Gud. Du kan vel få en masse tanker om Gud, og på grunnlag av disse tankene kan du vel gå inn og sette deg ved bordet, og regne deg med. Men når Herren kommer, ser Han da bryllupsklærne? Ser Han en sønn eller en datter, eller ser Han en trell? Er du født inn eller har du tatt deg inn? Trellen blir ikke i huset til evig tid, sier Jesus.

   Han avviser dette Nikodemus kommer med – dette offeret han bringer om du vil. Hvor mange bringer ikke sin bønn som et offer til Gud – vi ber da som om det var Gud som trengte vår bønn. Vi taler om forskjellen på religion og kristendom. Og det religiøse skyter opp over alt! Men hva svarer Han? Jo, Han setter alt på rette plass, med det samme: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (v.3).
   Og med det samme blir Nikodemus sine blinde øyne åpenbart. «Nikodemus sier til Ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?» (v.4).

E.K.

   Ser du det? Men det er dette Jesus må gjøre – Nikodemus må bli klar over sin sanne stilling. Han må bli klar over sine blinde øyne, for at Jesus skal få åpne dem med sin øyensalve. Det er derfor Han er kommet – for å gi blinde synet.
   Derfor får Han ikke hjulpet dem, som mener seg å se. Vi ser det igjen og igjen i møte med fariseere og skriftlærde.

   Nikodemus var sikkert en god mann, om vi skal tale på menneskelig vis – ærlig, så langt det rekker. Han både ønsket og mente det nok rett for seg selv og for folket sitt, som han jo var en lærer for. Men hva hjelper vel det, om en er aldri så velmenende og snill? Det betyr ingenting i Guds rike det, om det ikke er noe mer!
   I all sin velmenthet var han med på å føre folket vill. Han var født av kjødet, ut fra sine egne forutsetninger, sin egen bestemmelse, vilje og forstand. Og det var også alt han da hadde å bringe andre også. Men hva sier Jesus om dette? «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» (v.6).
   Det naturlige menneske blir stående undrende overfor dette som har med Guds rike å gjøre. Og den som er født av Ånden blir en gåte for sine omgivelser. Som Jesus sier det her: «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (v.8).
   Registrerer at det noe, men hva? Og nå er Nikodemus blitt en elev ved Jesu føtter: «Nikodemus svarte og sa til Ham: Hvordan kan dette skje? Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?» (v.9-10).
   Å du, hvor det måtte smerte Nikodemus, å måtte innrømme dette. Hvor ydmykende for rådsherren, Israels lærer, som helt ifra barnsben var opplært i Skriften. Som kunne utlegge for oss alle ting i loven om Messias – hvor Han var født osv.
   Da Herodes ville vite om hvor Han skulle fødes, sendte han bud på de skriftlærde, og de kunne svare. Og nå hadde Nikodemus nådd toppen – Israels lærer, rådsherre, professor i teologi, kan vi si. Han sto fast på det ene nødvendige, ser vi. Og hva var det Jesus egentlig sa? Du er Israels lærer, og vet ikke hvordan et menneske blir frelst! – hvordan det kommer i et rett forhold til Gud! Du kan være viss på at Nikodemus krympet seg under denne ydmykelsen, men vi forstår av det vi hører om ham siden, at han tok imot det.

   Hvordan kommer du så i et rett forhold til Herren? Og det er hva forkynnelsen dreier seg om, det er derfor Gud har sendt ut vitner – for at nettopp det skal bli klart for den enkelte. Det skjer ved det Han har gjort for deg, det Han har latt gjelde i ditt sted. Fest ditt øye på Jesus! Les om hva Han har fullført her på jord, det var nemlig alt for deg! - Men du vet, om du kun er blitt en kristelig egenrettferdig person under forkynnelsen, og ikke en hjelpeløst fortapt synder, hva skal du da med det offer Gud har lagt på aleteret? - offeret Jesus Kristus!
   Ja, men hva med deg og din innsats da? Hvor blir det av den? Det sier evangeliet ingenting om. Det spør overhodet ikke etter din innsats, men bare forkynner hva Jesus har gjort – Hans innsats!
   Dette forkynner også Jesus for Nikodemus, da Han taler om kobberslangen Moses opphøyet i ødemarken. De ble frelst ved å se på den som ble hengt opp for deres øyne.
   Derfor står også jeg her nå og vitner – og dette gjorde også Paulus. Han malte Kristus for deres øyne som korsfestet! For frelsen er i Ham! Han er vår frelse!

   «Og ingen er steget opp til himmelen uten Han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen,» vitner Jesus her. (v.13).
   Som er i himmelen! Hvordan kunne Han være i himmelen samtidig som Han var på jord? Fordi Han var både sann Gud og sant menneske på samme tid. Derfor kunne Han også si til røveren på korset i Luk 23:43: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»
   I dag! – selv om Han selv skulle fare ned i dødsriket. Den allestedsnærværende på denne jord som menneske! Han er din frelse – og som Peter vitner for rådet i Jerusalem om Ham - Apg 4:12: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
   Hør det igjen og igjen, og gå og be til Ham!