En evig frelse!

Jes 53:12 Mark 2:1-12

   12 Derfor vil jeg gi Ham de mange til del, og sterke skal Han få til bytte, fordi Han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - Han som bar manges synd, og Han bad for overtredere.
   1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at Han var hjemme. 2 Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke engang ved døren. Og Han talte Ordet til dem. 3 De kom da til Ham med en som var lam, som ble båret av fire mann. 4 På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham frem til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der Han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt! 6 Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: 7 Hvordan kan Han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? 8 Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og Han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? 9 Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler Han til den lamme –: 11 Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus. 12 Og han stod opp, tok straks sengen og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

   Underlig å lese dette som ble skrevet ned vel 700 år før Jesu korsdød, hva som virkelig skjedde under korsfestelsen: «Han bad for overtredere.»
   Det er noe som slår en, når en reiser slik med evangeliet – hvor enkelt og hvor vanskelig evangeliet er på samme tid.
   Evangeliet er så enkelt blir det ofte sagt – og det er jo sant. Evangeliet i seg selv er enkelt – ja, så enkelt at et barn kan gripe det, men på grunn av vår grunnskade i fallet er det samtidig så utrolig vanskelig. Vi er ute av stand til å gripe det, nettopp fordi det er så enkelt. Det er likesom under vår verdighet – vi må sette vår fornuft og forstand, som vi jo ellers har så stor tro på, aldeles til sides og bare ta imot det så enkelt det fremstilles for oss. Vi må bli dårer i verdens øyne. Griper du det med forstanden, så vil det stadig glippe for deg – du må forholde deg til hva Ordet forkynner.
   Du griper ikke evangeliet, det er evangeliet som griper deg, og du griper ikke Jesus, enn si begriper Jesus – Han er den som griper deg!
   Jesus sier i Matt 11:25, at Gud har skjult det for de forstandige, men åpenbart det for de umyndige. Og nå vet du hvordan Han har gjort det – Han har fremstilt det så enkelt, at den forstandige må stige ned fra den pidestallen han har satt seg selv på, for å kunne se det, og det gjør han jo ikke gjerne!
   Det er mange som bekjenner Jesu navn, som Jesus aldri har fått gripe. Evangeliet er som et vakkert maleri på veggen, som en kan bli ganske så betatt av, men en har aldri måttet ete det til liv og redning fra en evig undergang. En usigelig gave fra Gud – en gave det kostet Ham blodet å bringe oss.

   Det er noe som taler sterkt i denne beretningen, og som bør få tale til oss – denne mannen hadde ikke noe å komme til Jesus med. Helt hjelpeløs! Gud har bruk for deg og dine ressurser, sies det gjerne i dag, som om Herren gikk omkring og vervet soldater. Men hva sier Herren? – jo, som i Matt 18:11 og Luk 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» Og det jo nettopp hva du og jeg er!
   Og denne mannen var i en langt alvorligere situasjon enn han selv og hans venner var klar over. Hans vanførhet var ikke det verste, men hans synd! Vanførhet stenger ingen ute fra Guds rike, og holder heller ingen under Guds dom, men synden gjør det!
   Dette var det Jesus først og fremst kom for å ta seg av – vår syndegjeld som vi øker dag for dag vi lever i denne verden, og vi kan heller ikke gjøre noen ting for hindre det. Ikke kan vi gjøre noe for å betale det vi allerede skylder, og ikke kan vi gjøre noe for å hindre at gjelden blir større, for vi synder hver dag på ny. Derfor står det i Rom 2:5, om det ubotferdige hjerte - det vil si, det hjerte som ikke vil ta sin tilflukt til Jesu offer - at du hoper deg opp vrede til vredens dag.
   Om ikke vi ser det, så ser jo Jesus det, og derfor sier Han først og fremst: «Sønn, dine synder er deg forlatt!» (v.5). Det var nemlig hva han fremfor alt trengte til, for en dag skulle også denne mannen, sammen med deg og meg, møte den levende Gud i dommen – og hva da? Da var det ingen hjelp i å være helbredet på legemet - selv om det var en stor ting her i livet - dersom sjelen var uren!

E.K.

   Så tenker jødene noe her som kaster lys over hvem Jesus virkelig er – for helt riktig tenker de: «Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?» (v.7b).  Og det er jo nettopp dette Jesus forteller oss, i og med at Han forlater synd – hvem Han i virkeligheten er! Ser du det?
   Jesus talte gjennom alt Han sa og gjorde, om hvem Han er!

   Vers 10: «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder -.» Makt til, vil også si, rett til!
   Vi kan snart komme i skade for å se smått på syndenes forlatelse, men Jesus spør her i vers 9: «Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?»
   Nå kan jo du forsøke å svare på det! Hva kostet det Jesus, denne retten til å forlate synd? Vi har fått det for intet, men hva kostet det Ham?
   Han kunne ikke forlate denne mannens synd på noe annet grunnlag, enn at Han selv måtte gjøre opp for den. Og så ser du Ham i Getsemane, svettende blod i angst, for de religiøse brutale forhørende i det høye råd, for Pilatus på Gabbata, og til sist på Golgata: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27:46).
   Igjen: Hva er lettest å si?

   Er du klar over hva Jesus peker på ved denne helbredelse og syndsforlatelse? At denne arme mannen eier en ufattelig rett, uten å være klar over det selv, nemlig retten til full gjenopprettelse for alt hva syndefallet hadde påført ham, og dermed en full og hel adgang til himlenes rike. Men denne rett hadde han selvsagt ikke ut fra noe som helst i hans eget, men Jesus kjøper ham denne inngang med sitt eget blod! Den var gitt ham av Faderen fra evighet av, og nå skulle Jesus åpne døren, djevelen hadde stengt for ham, og oss alle, med sitt dyrebare blod!
   Denne retten som er kjøpt deg så dyrt, den er evangeliets kjerne, og den må du ikke avvise, for alternativet er ikke til å tenke på engang – det evige helvete!
   Blodet til forlatelse og renselse fra all synd er utøst! Det er ikke noe som skal skje, når bare vi har fått skikk på oss selv, men mens vi ennå var syndere døde Han til fastsatt tid, ikke for fromme, men for ugudelige! Dette finner du bekreftet i Rom 5:6.
   En rett som består, så lenge Han som kjøpte oss retten består! – og om dette kan vi lese i Rom 6:9, til slutt: «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.» Med andre ord – en evig frelse!