Født ved løgns eller sannhets ord?

Joh 8:37-44

   37 Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. 38 Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. 39 De svarte og sa til Ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. 40 Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til Ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. 42 Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra Ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men Han har utsendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

   De jøder Jesus taler med her – om dem leser vi noen vers lenger fremme – vers 31 i samme kapittel – «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.»
   Det vi virkelig kan undre oss over når vi leser denne ordvekslingen mellom Jesus og dem, er jo at det faktisk står at de var kommet til tro på Ham! Er det et vitnesbyrd også om deg, at du er kommet til tro på Jesus?
   Men Jesus hadde et ord til dem, som du hørte, og der falt de åpenbart igjennom – ordet var: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.» Blir i mitt ord!
   Men hør hvor Han må plassere dem i forhold til dette, Han som bærer navnet Sannheten: «Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far!»
   Hvilket ord var det de ikke tålte da? Det var sannhetens ord, da det kom fra Hans munn, Hans hjerte, som er Sannheten!
   De kunne rett og slett ikke ta imot det, da de – som Han sier – hadde djevelen til far, og det forklarer Han oss: «- det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»
   Hvordan skulle løgn og sannhet gå sammen? Nei, der sannheten går inn, der driver den løgnen ut! Slik som vi leser i Apg 26:18, om de som virkelig er blitt frelst ved Jesus, at de er gått over nettopp fra Satans makt til Gud.
   Løgnen er altså en makt, Satans makt, som han binder folket ved. Og som nevnt der Jesu sannhet, Guds ords sannhet, går inn, der brytes denne makt. Lyset skinner i mørket, avslører det og driver det ut!

   «Jeg vet at dere er av Abrahams ætt.» (v.37). Slik begynner vår tekst! Og dette er viktig for oss å få med oss! Han benekter ikke de faktiske forhold, men den vekt de la på dette, og den tro de hadde til det, det tar Han straks fatt i – det er da vel underlig at dersom dere virkelig er Abrahams barn, at dere ikke også gjør hans gjerninger, men tvert imot? Stanser ikke det dere opp til ettertanke! Det må da være noe som ikke stemmer!
   Nå hadde de til og med sagt ja til Jesus, som vi gjerne kaller det i vår tids kristenhet, men de var ikke villige til å stå på den grunn som heter Jesus alene. Stedfortrederen fikk ingen plass hos dem - nei, de ville også ha med seg sitt eget – i dette tilfelle at de var jøder! I egne øyne hellige, eller helliget Herren, fra unnfangelsen av. Men det finnes ingen annen hellighet i denne falne verden, enn den som er i Jesu person. Der Han har tatt bolig i et hjerte ved troen, den sanne og levende tro, som er en hjelpeløst fortapt synders tilflukt til Ham som offerlammet, kun der er hellighet i verden, kun der er de hellige!
   Det er stort det du er kalt til, forstår du, men du får ikke blande ditt eget inn i det, det har sin grunn i Ham som ser i nåde til deg alene! Det går ingen annen vei inn i helligdommen enn den som går om det blodige korset, hvor alt ditt blir hengende igjen!
   Den som virkelig er kommet til sannhets erkjennelse, den som Hans ord blir værende i – det er knapt noe han takker Gud så hjertelig for, som at hans eget er korsfestet med Kristus og tatt bort fra Guds åsyn! Det er altså ikke noe han ønsker å ta vare på. Han kjenner sannheten om det!

E.K.

   Jødene tok jo Jesu sanne forkynnelse som en veldig fornærmelse. De hadde jo vent seg til å betrakte seg selv som noe fremfor alle andre folk, men Han som var årsak til at de var et fremhevet folk, Han forkastet de da Han kom til dem. Men det er også en kraftig advarsel til oss hedningekristne. Hedningene er jo ikke noe annerledes. Til og med den som har sølt vekk livet sitt og befinner seg i rennesteinen som det gjerne kalles, vet å forsvare seg selv om du begynner å påpeke hans situasjon.
   Det er ikke noen enkel sak for noen av oss å svelge unna sannheten, bøye seg for den og vandre i den – det vil si, i sannhets erkjennelse. Derfor kan du også midt i forsamlingen støte på den høyeste selvforherligelse til iallfall slikt som egen verdifullhet for Gud eller jeg har sagt ja til Jesus, tatt standpunkt for Ham og lignende. Alt dette for å beholde iallfall noe for seg selv. Ikke aldeles fortapt! Men sannheten er jo den – vil du se hvordan det vil gå deg om du møter Gud slik du er i deg selv, så ser du det på Golgata! Han henger der fordi Han tok din plass!

   Folk elsker å se på seg selv som frie og jo mer de kan få kastet av seg det kristne åket, som de gjerne kaller det, jo friere blir de i eget omdømme. Du ser de kaller seg ved fine betegnelser som fritenkere for eksempel. Men hvordan kan du bli fri, når du forkaster sannheten, og vender deg til løgnen?
   Det var det disse jødene også mente om seg selv, at de var frie, som vi leser om det tidligere i samme kapittel, hvor Jesus forkynner dem et gledelig budskap: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (v.32). Men hva var reaksjonen deres på dette?: «De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli frie?» (v.33).
   Ser du, de avviste Hans gave på grunn av tro på det de allerede var i besittelse av! Slik møter mennesker denne sannhetens tale også i dag – hvordan kan du komme her og dømme oss? – vi er da alminnelig bra mennesker? Du ser, henvisning til det de mener at de allerede har. Noe de ser på som så verdifullt at det bør regnes med, og så får vi denne søtladne kristendommen, hvor vi er så verdifulle i oss selv, at Gud selvsagt må elske oss! – hør du!: Av den grunn!
   Men grunnen – den hele og fulle grunn, til Guds kjærlighet overfor deg finner du ene og alene i Guds hjerte! Han ser for seg, hva Han kan gjøre ut av deg ved renselsen i Lammets blod. Som vi leser det i Ef 1:4: «For i Ham (Jesus) har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.» I Ham! – merk deg nå det!
   Kan du ikke forsone deg med det budskapet – ja, så ender du opp blant disse Jesus taler disse alvorlige sannhetens ord til i teksten her, de som hadde løgnens far til far!
   Han må rive oss ut av dette løgnens mørke som binder oss, ved at Han får tenne sitt lys i vårt hjerte ved sannhetens ord. Til det har Han sendt sin Ånd, som nettopp betegnes som sannhetens Ånd!
   Du får aldri Ham til å forkynne noe annet enn sannhet! – og det gjør Han med det ene mål for øye, å bringe deg til himmel og salighet!