Sannhets erkjennelse!

Mark 12:28-34

   28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forstod at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til Ham og spurte: Hva er det første av alle bud? 29 Jesus svarte: Dette er det første av alle bud: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første bud. 31 Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse. 32 Den skriftlærde sa til Ham: Godt, Mester! Det er sant det du sier, at Han er én, og at det ikke er noen annen foruten Ham. 33 Og det å elske Ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer. 34 Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike! Og ingen våget å spørre ham mer.

   «Du er ikke langt borte fra Guds rike!» Et forstandig svar, som vi hører her, men likevel var han, om ikke langt borte, så iallfall borte!
   Hva skulle så forandre hans situasjon her i tilfelle? Vet du det, du som mener deg på vei til himmelen? Det han, likesom alle hans likemenn var i behov av, var jo å trekke konklusjonen av sin egen kunnskap. Hvis dette Jesus sier her, og som jeg selv er blitt overbevist om – hvorfor kommer ikke spørsmålet opp i meg med full tyngde: Hvordan skal jeg da bli frelst?
   Dette manglet ham! Og dette mangler mange der ute - og kan hende også her inne? Hvordan skal du da bli frelst, om dette Jesus vitner her er stående krav til deg som menneske?
 
  Mange vil jo svare da: Jeg tar min tilflukt til Jesus! Det høres jo ut som en enkel løsning, men du vet – eller kan hende du ikke vet – at tilflukten til Jesus utelukker all annen tilflukt! All annen! Det er ikke noe som ribber deg så for ditt eget som nettopp evangeliet! Den som vil bli frelst ved Jesus, kan ikke regne med noe annet, ikke det minste! Et komma du setter noen lit til, utelukker Jesu frelsesverk, og lar deg bli stående igjen ved dette lovens krav du hørte utlagt her. Bare hør fra Jak 2:10: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.»
   Hørte du det? Og er du, i motsetning til denne skriftlærde i teksten vår, i stand til å trekke konklusjonen av dette? Hvis ikke er du fremdeles borte fra Guds rike!
   Er Jesu verk et fullbrakt verk, som Han selv sier deg fra korsets tre, så tåler det jo ingenting i tillegg! Spørsmålet til deg da er følgelig dette: Regner du med noe som helst i tillegg til det som var ferdigstilt allerede for vel to tusen år siden? Tenk deg nøye om før du svarer på det! Du synger gjerne med på at det er nok det som Jesus gjorde, men tror du det også? Tror du det slik at du har din glede og takk til Gud i det, og det alene, hva din frelse angår?
   Ser du dette, min venn, så du kan trekke konklusjonen av det, da ser du at dette er en frelse for den hjelpeløst fortapte – ja, den som er død i seg selv.

   Ja, vi var i utgangspunktet døde i synder og overtredelser, det er storparten av dem som bekjenner kristennavnet enige om, selv om de fleste samtidig tror at de kan frelse seg selv ved sitt ja til Jesus, men er en frelst kristen død i seg selv? Hør hva en apostel bekjenner - Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.»
   Jeg lever ikke lenger selv! Det er jo bare det samme som å si nettopp, at jeg er død!

   Jeg vil spørre deg alvorlig: Er det virkelig her du lever? Er det virkelig Jesus som er ditt liv for Gud? Eller har du noe du også, å komme frem med?

E. K.

   Vi leser i 1 Joh 5:9-10: «Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at Han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort Ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn.»
   Vitnesbyrdet om Jesu person, det vil si, hvem og hva Han er, og Hans fullbrakte verk, er ikke menneskers vitnesbyrd, men Guds! Han har vitnet om sin Sønn!
   Når du hører dette, og gjerne vil tro det, skulle jeg likevel gjerne vite, hvor lang tid det går før du regner med noe eget også! Slik er kjødet, det som også kalles ditt gamle menneske, derfor kan Gud ikke gjøre seg bruk av det, men må tvert imot korsfeste det – og den elendige synder som da i denne erfaring ser sitt eneste håp i at Jesus gjelder i stedet for ham eller henne, der er Guds Ånd virksom, ikke bare til å bevare vedkommende i dette lyset, men også til å spre det til dem som kommer i nærheten av vedkommende. Vedkommende har da vitnesbyrdet i seg, og er følgelig blitt et Jesu Kristi vitne! Også det er av Gud, vet du!
   Det er Herren, og ikke du, som skal gjøre dette, forstår du, ditt eget kommer bare i veien, som vi leser i Sak 4:6b: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.»
   Det er så klare ord som vi bare kunne ønske det, men på grunn av den dype skaden vi fikk del i i syndefallet, er vi ute av stand til å leve fullt og helt i dette! Derfor som vi hører i sangen: «Å fly til den fristaden skjønne, til Frelserens vunder og sår, barmhjertighet der du skal finne, forløsning i blodet du får.»
   Hvordan flyr jeg så dit? Ved å høre den forkynt i Åndens kraft til tro! Du og jeg må høre – høre om Jesus igjen og igjen: «Syng for meg sangen om Jesus, syng den i sjelsdypet inn. Syng til hvert ord om min frelser, gjenlyder dypt i mitt sinn.» Fristaden skjønne!
   Hørte du – ikke bare en læresetning blant flere – dypt i mitt sinn! Det skjer kun der hvor den fortapte ser sitt eneste – eneste – håp i frelseren, og har lært Hans barmhjertighet å kjenne! Der har Herren selv gjort deg til sitt vitne! Som vi leste det her i 1 Joh 4:10: «Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv.»

   Kan du svare forstandig nå, på Herrens utleggelse? Ja, Herre, jeg ser dette, men jeg ser også at jeg har overhodet ikke en gnist av det som skal til for å oppfylle dette! Du må i din nåde rekke ut din hånd og gripe meg, som du grep Peter der han var i ferd med å synke i avgrunnen – du må gripe meg og bære meg hele veien hjem!
   Jeg har det håp og den bønn for deg som har hørt nå, at du lar det synke inn til opplysning og sannhets erkjennelse – for det er sannhet det du nå har hørt!
   Det er bare en vei til himmelen, og til samfunn med Gud her på jord - Jesus alene! - alene!