Mange som hørte Ham, ble meget forundret, og sa – ja, hva sa de egentlig? Jo de gav Ham bare godord! De erkjente den visdom som var gitt Ham, og de var vitne til de kraftige gjerninger som skjedde ved Hans hender. Ja men, da erkjente de vel at Han var særegen og at her var noe det var verd å få dypere innsyn i? Men nei, i stedet blir vi vitne til dette særegne fenomen, som blant oss i dag har fått betegnelsen janteloven. Og som har denne innstilling som direkte frukt: Hvem er det han tror han er? Og så vil man dra vedkommende ned på et plan som ikke rettferdiggjør at han har noe å si dem. Han er ikke noe større enn oss!
   Som vi leser her – følgen av at de så og erkjente Hans visdom og gjerninger, ble: «Og de tok anstøt av Ham!» (v.3). Og hva er det de bruker for å få Ham ned fra høyden? Jo, hør dette ynkelige: «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke søstrene Hans her hos oss?» (v.3).
   Janteloven er så visst ikke av ny dato! Og enhver Jesu etterfølger som står frem med et sant budskap fra Herren, møter det samme fenomen – denne patetiske småligheten i mennesket, som vil trekke alle ned på sitt eget nivå, så en ikke behøver å forholde seg til noen annen enn sin egen overbevisning.

   Men en annen ting er, at dette simple snakket av disse smålige menneskene, åpenbarer tross alt en sannhet for oss - Maria fór så visst ikke til himmelen som jomfru, slik katolikkene lærer – hun levde et normalt liv som enhver annen kvinne. Jesus hadde både brødre og søstre. Og det var selvsagt ikke brødre og søstre i ånden, disse henviste til! En skal ikke gjøre det til synd som ikke er det, slik de gjør. Det kan være mye som gjøres til synd, som egentlig ikke er det, når vi likesom skal være riktig konservative.

   «Og Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der.» (v.5).
   Nei, kan jo ikke gjøre noe der de tar anstøt av Ham. Slik forlanger mange mennesker som i utgangspunktet har tatt anstøt av, og er fiendtlig innstilt overfor Ham, at Han skal gi dem tegn, så de kan tro på Ham. Åpne Skriften for dem så de kan tro på Ham, for de forstår jo ikke noe av det som står der – det er jo så mange motsetninger og paradokser osv. Sannheten er at de ikke hadde trodd på Ham, om Han så reiste opp døde. Som vi kan lese Jesu ord om den rike mann i fortapelsen i Luk 16:30-31, hvor han argumenter mot Abraham, og mener at hans brødre vil komme til tro om bare noen kommer til dem fra de døde. Han får svar: «Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg." - Det er jo nettopp dette så mange tror på i vår tid! Kunne det bare skje slike ting - ja, da skulle mange komme til tro! Men hva svarer så Abraham? - og nå er vi evigheten. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»
   Det er forholdet til Skriften som åpenbarer enten anstøtet eller antagelsen hos et menneske. Enten har du tatt imot, og det vil si bøyd deg for Ordet, eller så står du det imot og argumenterer imot det, selv om du selv mener å ha antatt deler av det. Den ånd som rådet i den rike mann mens han levde her på jord åpenbarer seg også i evigheten – han argumenter mot Abraham. Alltid imot alt det som ikke syntes å passe ham i Skriften! Så får han også dette for ham så avslørende svaret: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke osv.»
   Her får han innsyn i hvorfor han befinner seg der han nå er - i fortapelsen.
   Han var nok opplært i den lære som var utbredt i Israel på den tid, at den det gikk vel for her i livet også materielt, han var under Guds velsignelse. Så selv om han nå og da kunne kjenne på en viss uro på grunn av det liv han levde, trøstet han seg til det han så av den såkalte velsignelsen, i livet sitt.
   Hvor snart kan ikke det være for noen og enhver!

   Slike ting som innprentes, særlig i ung alder, har en tendens til å sitte som spikret, som vi sier. Det kan være religion, politiske anskuelser eller et mer generelt livssyn av noe slag. Og du kan ikke fri deg selv fra dette, du må løses fra det! Det er om dette bibellærer Øivind Andersen sa: Det er ikke du som har en overbevisning, det er overbevisningen som har deg!

E.K.

   Og hør du!: Ordet kommer ikke til! Jesus kommer ikke til! For Han støter an mot det du synes om, og du tar anstøt av Ham!

   Men så står det videre: «Han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut.» (v.7).
   Her var altså noen som hadde antatt Ham så vidt, at Han kunne bruke dem til å utbre sitt rike. Men så vet vi jo ifølge historien i Joh 6, at også de fleste av dem tok anstøt og gikk ikke lenger omkring med Ham, som det står, da Han holdt frem kjernen i sitt budskap – selve frelsesordet! Den som eter mitt kjøtt og drikker mitt blod! Med andre ord: Frelsen er i meg, i mitt, og det alene!
   Det er ingen frelse uten Jesus Kristus! Og da heter det ikke, uten Jesus Kristus også! - nei, Han er frelsen i egen person! Som det sies også i Jes 43:11: «Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser.» Det er ingen frelser utenfor Jesus! Hele Guds frelse - hele din frelse er i Hans person - punktum! Og her er ordet hele særs viktig! Og hør dette alvorlige ordet fra Jes 8:20: «Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem.» Ingen morgenrøde! - altså, ingen ende på natten! Man forblir med andre ord i mørket! Det åndelige mørket! Hør!: «- taler i samsvar med dette ord!»
   Har du lyst til å bli forkynner? Tror du det er for interessens skyld? For ikke å si – tror du det er gøy?
   Vi mennesker har dette i oss fra fallets dag av, at vi elsker andres gunst, deres beundring, deres ros osv. Du ser det i verden blant skuespillere og rockestjerner blant annet – der kommer det jo så tydelig frem – man beruses av andre menneskers tilbedelse og hyllest og beundring. En suger det likesom inn som en svamp! Blir du derimot en forkynner av Guds sanne ord, får du ikke mye av det, og det fikk heller ikke Jesus selv, ser du. Det kunne se ut som det skulle bli store saker av dette, da store skarer fulgte Ham, da var det lett til og med for Judas å være en av Jesu flokk, men til sist ved korsets fot sto en liten flokk, hos hvem Jesus hadde fått inngang i hjertet. Ikke Hans gaver, ikke Hans storhet, ikke alle herlige opplevelser Han kunne gi dem og lignende, men Jesus selv! De sto der selv når alt syntes tapt! De gikk tidlig ut til graven, selv da hele Hans misjon på jord syntes fullstendig feilslått! De måtte dit Jesus var! Selv da Han var død, altså, måtte de dit!
   Må ikke du også det? Må du ikke dit Jesus er? Hvor enn diffust de mange ting kan være i ditt kristenliv – du vil så gjerne dit Jesus er. Du vil så gjerne se Jesus! Du vil så gjerne ha bekreftet at Han ser med velbehag på deg? Du vil så gjerne ha bekreftet at Han vil ha med deg å gjøre? Ikke sant? Denne forunderlige lengten etter Jesus! På en måte selv når du er på det kaldeste! Du tenker: Kunne jeg bare riktig se Jesus, da ble jeg varm igjen! Du har likesom fått alt - alt - i Ham, hva det åndelioge angår.
   Vet ikke noe i mit kristenliv jeg kan sette meg ned og hvile på, om da ikke Jesus er mitt kristenliv! Da sitter jeg nemlig godt! Da har jeg funnet det evige hvilested utvalgt og pekt ut for meg av Faderen selv!

   Til slutt: Alvorlig å tenke på denne fristelsen forkynnere er utsatt for – også de som i utgangspunktet er sanne – å gi det folket vil ha, for å slippe forsmedelsen. For å høste noe applaus, på en ellers tung vei. Leste et sitat av Spurgeon her forleden: «Det vil komme en tid da i stedet for at hyrdene mater sauene, vil kirken ha klovner til å underholde geitene.» Ikke noe helt ukjent fenomen i vår tid skulle jeg mene. Altså ikke mate de som skal bli frelst, og til himmelen, men underholde de som skal gå fortapt! - og altså binder dem i deres fortapte tilstand!

   Jeg sier til meg selv, og til alle: Les og hør Guds ord, og ta lærdom av det! Det vil si, la det få tale ut med deg!

   Guds nåde og fred ved vår Herre, Jesus Kristus!